Arkitektnytt

Brit Tove Welde fra Husbanken påpekte at den Europeiske Unionen setter fellesmål for miljø og energieffektivitet. Dette kan ligge til grunn for målsettinger i Norge. Klimameldingen bestemmer nasjonale mål for reduserte klimagassutslipp. Marit Thyholt fra SINTEF viste at det største potensialet og de mest kostnadseffektive klimatiltakene er i byggesektoren. Energipriser øker og bygninger står for en stor del av energiforbruket. Utviklingen er rettet mot energieffektivisering i bygg og utfasing av fossile energikilder gjennom fornybar energi. Den store eksisterende bygningsmassen gjør at rehabilitering er viktig. Paul Parker fra Universitet i Waterloo, Canada, forklarte at man kan forvente en rask utvikling i retning energinøytrale boliger og plussenergibygg.

Igangsetting
Foreleserne nevnte flere drivfaktorer:
- Den offentlige sektoren foregriper utviklingen og kan ha ei eksempelrolle
- Støtteprogrammer som Fremtidens byer og Lavenergiprogrammet
- Konkurranser, økt bevissthet og mediaaktivitet
- Innovasjon og forskningsprogrammer
- Finansielle insitamenter (skatteregler, subsidier og tilpasset lånerente)
- Samarbeid mellom involverte grupper
- Involvering av beboerne i beslutningsprosessen og informasjon om hvordan boliger skal brukes
- Demonstrering av energisparingseffekter
- Forbedring av bokomfort og inneklima
- Termisk rehabiliterte bygg får en bedre energimerkning og har dermed en høyere markedsverdi

Prinsipper
Wolfgang Hasper fra Passivhaus Institutt i Darmstadt viste hvordan mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning installeres i eksisterende boliger, i sammenheng med forbedret lufttetthet, fasadeisolasjon på utsiden og kuldebro-avbrytelser. Isolasjon reduserer energibehovet for både oppvarming og kjøling. Historiske boliger kan bli isolert på innsiden. Bruk av aktiv og passiv solenergi fører til en reduksjon av energibruk. Det finnes strukturelle rehabiliteringer hvor fasaden blir byttet ut, mens råbygget beholdes for å gjenbruke den største delen av materialets energi. I lettere rehabiliteringer blir fasaden renovert og isolert.

Forbildprosjekter
Are Rødsjø fra Husbanken påpekte at mange års samordnet innsats mellom viktige nasjonale aktører gjennom internasjonale og nasjonale prosjekter har vært en viktig faktor for den suksess vi har sett i passivhusarbeidet i Norge. Samarbeidet med Husbankens regionkontorer og det regionale engasjementet dette har skapt, er den andre viktige hovedfaktoren for suksess med nye boliger, sier han videre. Eksempelprosjektene som har fulgt i kjølvannet av dette, er den tredje viktige faktoren. Han viste også til prosjektet Lindås Park som svært mange fra Norge har besøkt. Lindås Park viser hvor viktig det er å etablere gode eksempelprosjekter. EKSBO planlegger å gjennomføre opplæring og prosjektinitiering over hele landet i 2009 slik det ble gjort for nye boliger i 2004.

Claudia Dankl fra ÖGUT omtalte et prosjekt for et leilighetskompleks i Makartstrasse i Linz, hvor korrogert selluloseisolasjon ble integrert i prefabrikkerte fasadeelementer for utnytting av solvarme. Den sveitsiske arkitekten Robert Hastings presenterte bl.a. et prosjekt for et leilighetsbygg i Staufen og prosjekt Kroeven i Roosendaal hvor rekkehus har vært ombygget til passivhus. Bruk av solelektriske paneler gjør at energibalansen er nesten null. Ulla Jansson fra Lunds tekniske høyskole viste prosjekt Brogarden i Allingsås. Michael Klinski fra Husbanken beskrev prosjektet for Myhrerenga borettslag. Eksemplene viser at økt byggekvalitet, energisparing, estetisk utforming og teknikk går sammen.

Lønnsomhet
I prosjekt for Makartstrasse har oppvarmingsbehovet blitt redusert med 90 %, og mens rehabiliteringskostnadene økte med 25 %, ble energikostnadene redusert med 88 %. Dette tilsvarer en reduksjon på ca. 18 % i månedsleien.
Foliene fra konferansen kan lastes ned på www.lavenergiboliger.no eller på www.husbanken.no, under «Miljø og energi - Gode forbildeprosjekter og statlig samordning.»