Nyheter
Reaksjon på konkurransen i Bjørvika
Vi har allerede skrevet direkte til NAL og NABU og uttrykt vår bestyrtelse over juryeringen av konkurransen i Bjørvika. Men etter å ha lest de to svært gode innleggene til Harald N. Røstvik og Chris Butters i Arkitektnytt vil vi gjerne offentliggjøre vår reaksjon på konkurransen og kort kommentere motsigelsene mellom konkurransens program og juryens bedømmelse.
23. november 2005
Konkurranseprogrammet og konkurranseseminaret som ble holdt av NAL satte følgende regler for konkurransedeltagerne og juryen:
a) En urban design i henhold til «Barcode-reglene» og andre begrensninger, som f.eks. den maksimale høyden på bygget.
b) Et bygg som benytter seg av bærekraftige materialer.
c) Et maksimalt energiforbruk på 80 kWh/m2/år.
d) En fremdragende arkitektonisk løsning der alle konkurransens mål blir møtt.
Det er helt klart at juryen har ignorert alle disse fire reglene.
a) Barcode-reglene ble brutt av flere av de premierte utkastene. Juryen selv vedgår at de er i tvil om hvorvidt «Barcoat» svarer til reglene, det andre premierte forslaget er høyere enn den maksimal tillatte høyden, en annen bryter en av de viktigste Barcode-reglene, nemlig at bygget på gatenivået ikke skal settes tilbake.
b) Juryen skriver i rapporten sin at de har valgt å ignorere bruken av bærekraftige materialer. Det er helt uforståelig at dette er ignorert uten noe spesiell begrunnelse.
c) Maksimalt energiforbruk på 80 kWh/m2/år var målet, men sett fra juryens side var dette ikke noe viktig.
d) Den arkitektoniske kvaliteten på de utvalgte forslagene er ikke så fremragende at alle reglene derfor kunne bli droppet.
Juryen har ikke gjort hjemmeleksen sin. Vi ber derfor juryen om å evaluere alle de 22 forslagene i henhold til konkurransens regler. Juryen må begrunne hvorfor de har valgt å ignorere konkurransereglene. Hvis de ikke er i stand til å gjøre det, er det ingen grunn til at juryens bedømmelse skal aksepteres. Dette ville være enestående i konkurransesammenheng og en skam for Norge og NAL. Vi ber derfor NAL om å gjøre alt for å gjenopprette troverdighet og tillit.
Vi foreslår at fremtidige konkurranser blir utlyst i to deler. I første del blir de grunnleggende løsningene juryert, i andre del de mer detaljerte løsningene. Det kan iallfall spare arkitekter og deres rådgivere for ganske mye tid og en masse penger.
Juryen konkludere med å si at konkurransen var en stor suksess. For hvem da? For juryen? Vi heller til å tro at ENOVA, OSU, NAL og Oslo by har benyttet seg av denne konkurransen til reklameformål og for å gi seg selv et fremskrittsvennlig image. Ikke bare i Norge, men også i Europa ble denne konkurransen ganske godt offentliggjort. Vi er ikke sikre på om vi kan ta utlyserne av konkurransen alvorlig. De må alle gjøre noe drastisk for å overbevise oss om det motsatte og gjenvinne tilliten.
a) En urban design i henhold til «Barcode-reglene» og andre begrensninger, som f.eks. den maksimale høyden på bygget.
b) Et bygg som benytter seg av bærekraftige materialer.
c) Et maksimalt energiforbruk på 80 kWh/m2/år.
d) En fremdragende arkitektonisk løsning der alle konkurransens mål blir møtt.
Det er helt klart at juryen har ignorert alle disse fire reglene.
a) Barcode-reglene ble brutt av flere av de premierte utkastene. Juryen selv vedgår at de er i tvil om hvorvidt «Barcoat» svarer til reglene, det andre premierte forslaget er høyere enn den maksimal tillatte høyden, en annen bryter en av de viktigste Barcode-reglene, nemlig at bygget på gatenivået ikke skal settes tilbake.
b) Juryen skriver i rapporten sin at de har valgt å ignorere bruken av bærekraftige materialer. Det er helt uforståelig at dette er ignorert uten noe spesiell begrunnelse.
c) Maksimalt energiforbruk på 80 kWh/m2/år var målet, men sett fra juryens side var dette ikke noe viktig.
d) Den arkitektoniske kvaliteten på de utvalgte forslagene er ikke så fremragende at alle reglene derfor kunne bli droppet.
Juryen har ikke gjort hjemmeleksen sin. Vi ber derfor juryen om å evaluere alle de 22 forslagene i henhold til konkurransens regler. Juryen må begrunne hvorfor de har valgt å ignorere konkurransereglene. Hvis de ikke er i stand til å gjøre det, er det ingen grunn til at juryens bedømmelse skal aksepteres. Dette ville være enestående i konkurransesammenheng og en skam for Norge og NAL. Vi ber derfor NAL om å gjøre alt for å gjenopprette troverdighet og tillit.
Vi foreslår at fremtidige konkurranser blir utlyst i to deler. I første del blir de grunnleggende løsningene juryert, i andre del de mer detaljerte løsningene. Det kan iallfall spare arkitekter og deres rådgivere for ganske mye tid og en masse penger.
Juryen konkludere med å si at konkurransen var en stor suksess. For hvem da? For juryen? Vi heller til å tro at ENOVA, OSU, NAL og Oslo by har benyttet seg av denne konkurransen til reklameformål og for å gi seg selv et fremskrittsvennlig image. Ikke bare i Norge, men også i Europa ble denne konkurransen ganske godt offentliggjort. Vi er ikke sikre på om vi kan ta utlyserne av konkurransen alvorlig. De må alle gjøre noe drastisk for å overbevise oss om det motsatte og gjenvinne tilliten.