Radius Design
I annen etasje i en av bygningene på Thune-området på Skøyen, hvor det tidligere ble produsert togvogner og annet jernbanemateriell, holder Radius Design AS til, med et cateringfirma og en bildekkforhandler som nærmeste naboer.
Å komme inn på kontoret på ca. 100 kvadratmeter gir en god følelse, kanskje ikke først og fremst på grunn av det fysiske miljøet, som er enkelt og robust, men på grunn av tonen i den sammensveisede gjengen som holder til her. Det er noe musikalsk, ja faktisk nesten lyrisk over måten Thomas Ness og Johanne Lund Ness snakker om arbeidsprosesser og modellering av interiører på. Kan dette være noe av forklaringen på Radius’ gode renommé som interiørprosjekterende for Oslos vakreste og mest gjennomførte restauranter, som foreløpig er deres største prosjektkategori? Eller som ligger bak deres ry som dyktige designere av alt fra serviettringer og telysholdere til møbler og faste romelementer? Alt i et vidt spekter av materialer, det være seg til kontorer, boliger eller spisesteder.
Når vi spør hvilke interiørprosjekter som er mest spennende eller krevende, svarer de at i utgangspunktet er alle prosjekter både best og vanskeligst, fordi den kreative prosessen starter på nytt ved hver mulighet til å utforme et interiør. Men selv om de «nullstiller» seg foran hvert prosjekt, ligger gleden over erfaringene fra alle slags utfordringer der, uavhengig av størrelse, beliggenhet og økonomiske rammer for oppdraget.
Tidlig start
Thomas Ness opprettet allerede under KhiO-tiden firmaet OHM design med studiekameraten Nils Erik Skeide, og de begynte tidlig å jobbe med restaurant- og kaféinteriører. Det vanket til og med en «Ung formgiver»-pris fra Norsk Form for blant annet Matfinken på Torshov.
Radius Design, som ble etablert for seks år siden, består i dag av interiørarkitekt MNIL Thomas Ness, som tok hovedfag ved Kunsthøgskolen i Oslo 1997, Johanne Lund Ness, som fikk sitt hovedfag i tekstil 1995, Lotte Lockert Johansen, som har en bachelorgrad i interiør fra Griffith College i Dublin, og Einar Erdahl, som er tømrer og interiørdesigner.
Tidligere besto Radius Design bare av Thomas og Johanne, som for øvrig er parhester også privat. Frilansere ble leid inn etter behov til større og mindre oppdrag. Etter hvert ble det nødvendig å etablere en fast stab. Som regel deltar alle fire i samtlige prosjekter, men hver enkelt fordyper seg i, og har ansvar for, enkeltområder innenfor hvert prosjekt. Thomas har imidlertid overordnet ansvar for de største jobbene.
– Vi opplever det som fruktbart når vi er samlet i første fase av et prosjekt og kan utveksle ideer og synspunkter. På den måten blir alle både faglig og følelsesmessig engasjert og slik nærmere knyttet til selve gjennomføringen. I tillegg har vi kontormøter en gang i uken, hvor problemer diskuteres og planer legges, forteller de.
Trygt med gode avtaler
Her kommer Thomas Ness inn på betydningen av gode avtaler med byggherrer. Hans erfaring er at dekkende, klare avtaler trenger man ikke å ta i bruk, fordi begge parter da har gjennomtenkt og klarlagt alt på forhånd. Det er ofte vanskelig å forutsi hvor mye etterarbeid utenfor avtale det vil bli på hvert prosjekt. Det er derfor ønskelig at det legges inn en åpen post i avtalen som omfatter timer utover estimert budsjett.
– Når det gjelder etterprøving av prosjekter ved bygging av nye restauranter, prøvekjøres disse flere uker før offisiell åpning. Sammen med byggherre har vi da mulighet for justeringer og kompletteringer. Det kan være både på det funksjonelle og det dekorative plan.
Radius vil helst ikke forlate et prosjekt før alle parter er fornøyde. De føler de har god kontakt med kundene sine, og at kundene selv ofte er svært profesjonelle når det gjelder ønsker og behov – noe som fører til oppgraderinger og omorganiseringer av tidligere prosjekter, som honoreres etter nye avtaler.
Thomas Ness minner også om at det er nødvendig med god kontakt med byggeleder i ethvert prosjekt. Uforutsette ting skjer i prosessen, og det må være åpenhet rundt dette, ellers kan det gå veldig galt. Han er glad for at samarbeidet med de ulike aktørene i et prosjekt, som arkitekter, ingeniører, byantikvaren og de ulike konsulentene og håndverkerne, hittil så å si har vært problemfritt for Radius-gjengen. Tvert imot har samarbeidet vært stimulerende og utviklende.
“Materialene skal være en integrert del av både paletten og romforløpet, sier hun. I tillegg til volumbehandlingen, er det vanligvis behov for skreddersydd innredning, både møbler og andre elementer."
Johanne Ness
Nytt liv for Ekeberg
Det første store prosjektet i Radius Design var oppgraderingen av Ekebergresturanten sammen med Mellbye Arkitekter. Forfallet var stort etter at anlegget hadde ligget brakk i mange år, og Byantikvaren var sterkt inne i bildet. Etter hvert kjøpte Eiendomsspar stedet av eieren Oslo kommune, og Fursetgruppen, ledet av Bjørn Tore Furset, skulle stå for driften av restauranthuset. Siden er han blitt byens restaurantkonge med spisesteder som Lofoten, Havsmak, Dyna fyr, restaurantene i Operaen og det nyåpnete Sjømagasinet på Tjuvholmen i sitt rike. Radius Design har arbeidet med miljøene i nesten alle, men den største opplevelsen var å få være med på oppgraderingen og innredningen av Ekeberg. I 2007 fikk anlegget hederlig omtale i konkurransen om Oslo bys arkitekturpris.
Rom og mat like viktig
Ingen kan klage på den oppmerksomheten de gode spisestedene får, særlig i Oslopressens restaurantspalter. Det er så tennene løper i vann når man leser deltaljerte beskrivelser av tre-, fem- og sjuretters menyer og de smaks- og fargeopplevelser de gir. Men hva med rommene? Det er ikke ofte de vies tilsvarende oppmerksomhet, selv om alle vet hvor stor betydning de har for totalopplevelsen av spisestedet.
På spørsmålet om de som har prosjektert interiører for de fleste av Oslos mest velfrekventerte restauranter, reagerer på dette, svarer de at et restaurantinteriør skal bygge opp under en eiers intensjoner og ønsker, og smelte sammen med utsøkte råvarer, god service og nok stearinlys til en spesiell helhet, noe som ofte kommenteres, selv om ikke interiørarkitekten blir nevnt.
Størst og minst
Vi ber dem fortelle litt om arbeidet med det største og det minste oppdraget de har hatt.
– Det største oppdraget hittil i antall kvadratmeter var utformingen av interiøret i Telenor Arena på Fornebu, i samarbeid med HRTB Arkitekter. Dette enorme anlegget skulle tilrettelegges for mange ulike funksjoner, fra sport til lukkede selskaper og store konserter, slik som gigantforestillingen med Tina Turner. For å klare utfordringene ble det opprettet en egen designgruppe bestående av representanter for prosjektledelsen fra Alle Gutta, som stod for den grafiske utformingen sammen med designer Sven Skaara, arkitektkontoret HRTB, og Radius Design.
Halvannet års arbeid ble brukt på Arena-prosjektet, og det intense samarbeidet med designgruppen opplevde de som «svært fruktbart og utviklende på alle plan».
Vi gjetter at Radius Design er modent for oppdrag utenfor Norges grenser, og spør om det er aktuelt. Svaret er at firmaet har fått en forespørsel om et oppdrag i Nederland, som de foreløpig bare har skisset på – men som de håper å få realisere.
Det minste oppdraget har vært utforming av en gravstøtte for en kjær mor og mormor. Familien ønsket et litt annerledes minnesmerke enn de mer tradisjonelle, som de fleste velger. Det ble utformet i betong med detaljer i rustfritt stål for blomster og glass for lys.
– Et oppdrag i lite format, men av stor følelsesmessig betydning, kommenterer Johanne Ness.
Kort vei
Vi spør henne hvordan hun har opplevd veien «fra tekstil til interiør», og det gir henne anledning til å fortelle mer om hvordan de arbeider i firmaet:
– Vi starter med en felles idéutvikling på papir, og samtidig prøver vi å skissere en material- og fargepalett for å si noe om temperaturer og intensitet. Gjennom interiørprosjekter får jeg anledning til å jobbe med materialsammenstillinger og utforming av overflater, ofte i stort format. Noen prosjekter har gitt mulighet til spennende samarbeid med fabrikker for produksjon for større veggdekorasjoner.
Når grovpaletten er på plass, tegnes det videre i ArchiCAD, og arbeidet antar stadig fastere former. Johanne Ness betoner at materialenes forskjellige tilstedeværelser, påvirket av lys og skygge, er vel så avgjørende for rommet som valg av farger. Deretter skal dette klinge godt sammen med form og fast inventar for øvrig.
– Materialene skal være en integrert del av både paletten og romforløpet, sier hun. I tillegg til volumbehandlingen, er det vanligvis behov for skreddersydd innredning, både møbler og andre elementer. Radius lager mye spesialdesign til prosjektene – også til boliger. Det kan være bord og sittemøbler, resepsjonsdisker, fliser, armaturer, veggelementer og romdelere, og naturligvis tekstiler som gardiner, møbelstoffer og tepper. Det er mange hensyn å ta; ikke bare skal rommene innby til bruk, men de må også tåle det. Gulvene i Telenor Arena er utsatt for svært hard bruk, og man valgte derfor gummigulv. Andre steder kan tregulv være det beste valget, men da bør det sikres ressurser til jevnlig såpebehandling hvis det er en ubehandlet tresort. Krav til rengjøring og vedlikehold skal spesifiseres og gis som instruks, før de prosjekterende overlater bygget til brukerne.
Ønsker
– Og hvilken type oppdrag står på ønskelisten?
– Vi kunne tenke oss å arbeide med et religiøst rom. Materialene vi kan velge fra, er jo de samme uansett oppdrag, det ville derfor være en fin utfordring å skape sammenstillinger som skaper en varhet og setter brukerne av rommet i nær kontakt med seg selv. En uteplass i form av et byrom ville være en morsom utfordring. Og hvorfor ikke en liten, kompakt nisjebutikk, hvor for eksempel kleskolleksjonen får utgjøre en del av paletten? sier gjengen i Radius Design og går tilbake til arbeidet med de rommene som ligger på skjermen: utvidelse og oppgradering av en sushirestaurant av det eksklusive slaget.
