Arkitektnytt

13. september mottok byrådet i Bergen rapporten som sa at skadene på rådhuset var større og økte raskere enn tidligere antatt. Samme dag gikk byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) ut og meldte at bygget skulle tømmes over helgen, og at arbeidene skulle begynne på mandagen.

Vakkert, men ikke folkekjært

Rådhuset er ikke like godt likt av alle bergenserne, men Bergens Tidendes Morten Myksvoll er blant de som er glade for at det nå sikres. I BT på lørdag ga han et bud på hvordan Viksjøs estetikk kan ses i et annet lys:

«… regnet gjer bygget levande, når det endrar fasaden. Då vert symmetrien i rutenettet av vindauge broten. På nært hald ser ein detaljane, og den sandblåste elvegrusen gir bygget liv uansett vêr.»

Bergenserne får nå anledning til å lære seg å like Erling Viksjøs utskjelte bygg på nytt, for hastevedtaket er en iverksetting av et større planlagt rehabiliteringsarbeid.

Arbeidet omfatter både utvendig og innvendig oppgradering. Ifølge Myksvoll er arbeidet del av en større plan for kvartalet der man ser på muligheten for ny inngangssituasjon og en rådhusplass i stedet for dagens parkeringsløsning.    

Svak betong og salt i uheldig blanding

Det har vært kjent siden 2010 at bygget har hatt skader i fasaden. Betong og stein løsnet og falt ned, og flere rapporter har gjort det klart at skadene er omfattende og må utbedres.

Den siste rapporten viser nå at utførelsen av bygget er mangelfull. Betongkvaliteten er lavere og fire av åtte prosjekterte armeringsjern ble benyttet i hver av de til sammen 140 søylene, som skaper symmetrien i nord- og sydfasaden. Daglig leder i Bygg uten grenser (bransjeorganisasjon for mur og betong) Vetle Houg, uttaler til BT at det i dag er krav om mer betong for å sikre armeringen.

I tillegg til dårlig betong og manglende armering, skal elvegrusen i Viksjøs særegne naturstein- og betongblanding ha bidratt til problemene. Ranveig Laastad fra Betong Consult uttaler til BT at steinen ble skylt i Osterfjorden før bruk. Denne steinen har også en annen størrelse enn man ellers bruker i betong, og det det kan ha medført svakheter i materialet, ifølge Laastad. Etter hvert som det oppstod sprekker i betongen bidro altså både regn utenfra og salt fra steinene til økt korrosjonsfare.