Arkitektnytt

Forskalingene er falt, containerne blir fjernet. Fram stiger Tromsøs nye rådhus med sine søyler imot nord. Mange går forbi og gnir seg i øynene; en kasse i glass og stål stiger opp av asfalten. Og dette er slett ikke det lovende Atlantis som på ny skulle stige opp av havet. Professor i urbanisme, Knut Eirik Dahl, sier han er glad for at byen får et nytt bibliotek, det ser han fram til.
– Bibliotekene samler mennesker i byer, slik blir det her også, sier Dahl nøkternt. Undersøkelser vi har gjort viser at da så vel Tønsberg som Vadsø fikk ny kino, så doblet utlånstallene seg. Langt flere enn før bruker biblioteket, og slik kan det også bli her. Antall utlån kan komme til å passere en halv million pr. år mot 230 000 nå.

Skallet på det nye biblioteket er den gamle Fokus kino, et elsket og hatet bygg, som har etterlatt seg mange gode minner. Byen får også seks kinolokaler i det nye rådhuset, og det er Dahl glad for. Han tror også at et samlet bygg kan få de ansatte til å snakke bedre sammen. Men han er langt fra imponert over fasaden. Den kjenner vi igjen fra mange universitetsbygg i glass, stål og betong, f.eks. ved Universitetet i Tromsø.

Strykkarakter
Det er oslofirmaet HRTB som har tegnet det nye rådhuset, og som må svare for de reaksjoner som vil komme. Søylene mot nord er omtalt som «tannpirkere» og «coctailpinner». Arkitekt Sigurd Hamran var lite nådig da han uttalte seg om bygget i Nordlys 24. september. Her er noen utdrag:
– Det er helt ubegripelig at vi tillater et så pompøst bygg i det egalitære Norge. Fasaden er en demonstrasjon av makt som bare tilhengere av Mao og Pol Pot kan finne på å like.

Den gamle maoist, ordfører Herman Kristoffersen, klør sikkert i fingrene etter å sette seg i kontorstolen på toppen. Han forsikrer at verken han eller andre politikere har tegnet bygget og korser seg mot kritikken:

– Jeg har ikke hatt noe med utformingen å gjøre.
Hamran hamret løs så ordføreren følte seg flau:
– Glassfasadene er resirkulerte 60-tallsfasader. Rett og slett pinlig! De er blitt altfor skjematiske og uten rytme. Derfor rimer ikke skalaen med omgivelsene. Materialbruken er kald og avvisende.
– Søylene er for tynne og pinglete. Det virker som om hele huset står på coctailpinner. Dessuten er det blitt for høyt. Ikke minst i forhold til Fokusdelen, som skulle være rosinen i pølsa. Nå knuser rådhusbygget Fokus. I tillegg tar høyden altfor mye lys og sol mot rådhusparken, noe vi ikke akkurat har nok av her oppe.

Hamran avslutter sin kanonade med å fastslå at han bedre hadde forstått utformingen om det var Hitlers sjefsarkitekt Albert Speer som stod bak.

Ute av proporsjon
Arkitekter er normalt varsomme med å uttale seg om kollegers løsninger. Hamrans kollega Børre Amundsen sa seg enig i mye av kritikken selv om han nyttet mindre krutt.

– Glassfasaden er blitt en stor regulær boks. Det er lite arkitektur i fasaden. Den er for ensartet. Bygget er også ute av målestokk i forhold til Tromsø sentrum.

Inger Reiersen ved Borealis Arkitekter ser kvaliteter ved bygget, og ønsker ikke si så meget før det hele er ferdig. Likevel dette:

– Min umiddelbare reaksjon er at rådhuset er blitt litt for ruvende sett fra rådhusparken, og så er det noe med fargene jeg reagerer på. Besøker du parken på en høstdag med lavt lys over byen, vil du se at nå er også denne lagt i skygge. Du stirrer inn i det etter forholdene voldsomme inngangspartiet til bygget: 17 meter bredt, 30 meter langt og fem etasjer høgt. Det er som en åpen kjeft som vil jafse i seg skattepengene dine.

I forsvarsposisjon
Arkitekt Kjell Beite, som har hatt ansvaret for utformingen av det nye rådhuset, ble overrasket over utfallene mot bygget, og sa:
– Det er et særfenomen i Norge at man ikke er flink til å gi ros. Det kan virke som om det er ekstra vanskelig her oppe.

Beite mener HRTB er kjent for sitt stramme, enkle og elegante formspråk. Målet har vært å få til et lett, åpent og vennlig hus som på en naturlig måte føyer seg inn i omgivelsene.

– Inngangspartiet hvor vi har løftet den klassiske baldakinen, signaliserer igjen åpenhet, ikke pompøsitet. Arkaden mot Grønnegata er der for å gi en følelse av rom i selve bygget, og som overdekning i et værutsatt miljø. Søyleløsningene er valgt for å gi et moderne uttrykk.
Beite avviser kontant den voldsomme kritikken fra Hamran:

– Mange har ringt oss og sagt at rådhusbygget er kjempeflott, i tråd med juryens ønske.
Konkurransen om rådhuset ble utlyst over hele Europa. 62 kontorer konkurrerte. Kommunens prosjektleder Beate Nemeth Winter er også fornøyd med så vel estetikk som funksjonalitet og realisme ved prosjektet. Byantikvar Johanne Sognnæs sier hun er spent på og urolig over hvordan det vil bli å arbeide i et åpent kontorlandskap.

Mange syn
Byens befolkning er åpenbart delt i synet på det nye rådhusbygget. Noen synes det minner om et «skrekkabinett», andre hevder det passer inn i den maltrakterte arkitekturen som fins fra før i byen, en danske finner det «smukt og moderne», mens to som skal jobbe der sier det er «stilig». En humorist vil fylle tomrommet i midten av bygget med vann og gjøre «kolossen om til badeland».
To av naboene til huset har også festet seg ved debatten. Aslaug Eidsvik, som er daglig leder av Norsk Forfattersentrum Nord, sier:

– Jeg hadde ventet noe langt mer levende og smekkert. Det er blitt et klumsete bygg, nærmest overmonumentalt.

Sjefsredaktøren i Nordlys, Hans Kristian Amundsen, stirrer til daglig rett over rådhusparken, anlagt for hverdag, fest og protest, og inn mot bygget. Han sier til Arkitektnytt:

– Det så spennende ut på tegnestadiet, men det vi ser nå er litt kjedelig og for firkantet. Jeg er derfor skuffet.

Hva Hitler, Mao, Pol Pot og Ceausescu ville si, er ikke godt å vite.