Nyheter
Prosjekteringskompetanse
– Ikke noe middelmådig arkitekturprosjekt kan løftes ene og alene ved hjelp av en godt organisert prosjekteringsprosess, men mangt et godt prosjekt kan gå dukken i en dårlig prosess.
4. januar 2007
Dette framhevet seminarlederen, fagsjef Halvor Westgaard i Arkitektbedriftene i Norge, som var leder for seminaret om prosjekteringskompetanse i regi av NAL Akademiet og Arkitektbedriftene i Arkitektenes Hus nylig.
Westgaard innledet med en klar og god innføring i den «iterative» prosjekteringsprosessen, der alle faser må gjøres om igjen flere ganger etter tilbakekoblinger (vel et generelt prinsipp, men særlig aktuelt i totalentrepriser). Dessuten orienterte Arkitektbedriftenes rådgiver Trygve Krogsæter om aktuelle dataspørsmål, bl.a. generelle vanskeligheter ved kommunikasjonen som nå søkes løst gjennom den aktive 3D-tegningsmodellen BIM, Building Information Model, og den felles standarden IFC, Industry Foundation Classes.
Koordinering og rollefordeling
Stålingeniør og prosjekteringsleder i firmaet PTL i Trondheim, Taale Arstad (NTH 1975), foredro om prosjekteringsledelse som faglig spesialitet («prosjektledelse av prosjekteringen»), nærmere bestemt en tjeneste solgt til byggherren som en helt separat og hundre prosent lojal ytelse, noe han mente det var et godt marked for. (Har både arkitekter og rådgivende ingeniører mistet siste rest av tillit hos byggherrene?) Selv mente Arstad at det først og fremst er den tiltagende spesialiseringen både blant ingeniører og arkitekter som har økt behovet for koordinering. Han hadde bl.a. vært prosjekteringsleder i tre år på det meget omstridte trebebyggelseskvartalet ved Nordre gate i Trondheim, og på Lerkendal stadion fra og med «idéstadiet» – «før RBK ante at de hadde et prosjekt der». Blant firmaets ca. 100 ansatte er det fire–fem arkitekter, resten ingeniører. Arstad nevnte mange interessante erfaringer, bl.a. om forskjellige entrepriseformer, om prosjekteringslederens spesialansvar for alle faglige grensesnitt, om effekten av personlig oppmøte hos arkitekt og rådgivende ingeniører to dager før prosjektmøte, og om forskjellen på offentlige og private byggherrer, spesielt med hensyn på økonomisk fleksibilitet.
Advokat Jan Olav Dukan, EBA-advokatene, gjennomgikk ulemper og fordeler ved både generalentreprise/utførelsesentreprise, delt entreprise (med Rikshospitalet som skrekkeksempel) og totalentreprise. Hvem har fullmakt til å gjøre hva? Dukan mente at den konkrete rollefordelingen i hvert enkelt tilfelle er vel så viktig som kontraktsformuleringene. Den nære kontakt mellom interiørarkitekt og brukere i innflyttingsfasen ble nevnt som eksempel på uheldig rollespill utenfor prosjektlederens tids-, kostnads- og kvalitetskontroll.
Uavklart
Hvordan skal arkitekter gjenvinne rollen som prosjekteringsleder/koordinator? Hvordan vekke byggherrer/utbyggeres forståelse/interesse av en grundigere og riktigere prosjektering? De to arkitektforedragene ga ikke klare svar på dette.
Daglig leder i A-lab as, siv.ark. MNAL Geir Haaversen (NTH 1994), gjennomgikk kontorets åpenhjertige møte-, samtale- og arbeidsformer og det grenseoverskridende samarbeidet med DARK og MVRDV og Willy Maas frem til BARCODE og det enkeltbygget som akkurat nå reises i Bjørvika.
Partner i ØKAW, siv.ark. MNAL Atle Røvig (AHO 1972), fortalte hvordan premissene ble lagt for en moderne utnyttelse av Schirmer og von Hannos ca. 150 år gamle bygninger på Akershus festning, spesielt hvordan antikvariske spørsmål vedrørende gamle spor ble avklart sammen med flerhodet, nordisk ekspertise. I forbindelse med gjennomføringen kritiserte han imidlertid byggherrens (Forsvarsbyggs) valg av totalentreprise, som hadde skjøvet mye ansvar over på entreprenøren, men som Røvig sa: Du kan jo ikke godt anklage ulven for å være ulv!
Adolf Eichmann og hunder
Etter de interessante, men noe springende foredragene skulle seminardeltagerne i gruppesamtaler prøve å nøste opp noen tråder ved hjelp av følgende spørsmål, som Westgaard delte ut:
Hvilken kombinasjon av nedenstående samarbeidsformer «synes å gi best resultat»? (Referentens umiddelbare assosiasjoner i parentes.)
1. Obligatorisk innsats – rolleadferd styrt av ytre belønning eller plikt (à la Adolf Eichmann?)
2. Frivillig ekstrainnsats – styrt av internaliserte verdier (som et normalt, levende individ?)
3. Obligatorisk lydighet – begrense adferd som kan hemme måloppnåelse (som en hund?)
4. Frivillig begrensning – av adferd som kan hemme gruppens måloppnåelse (ego-ofring? Nils Arne Eggensk «gjøre de andre gode»?)
Jeg havnet i en gruppe hvor vi stusset en god del over alternativene. Vi fant at det vel er lurt å holde seg til nr. 1 primært, men at frivillig ekstrainnsats (nr. 2) hos alle deltagere i prosessen må ansees som positivt for et optimalt resultat. Nr. 3 og 4 skjønte vi ikke helt, men kom på at økonomen i prosessen gjerne kunne begrense seg frivillig av og til (nr. 4). Dette syntes Westgaard slett ikke var noe morsomt i det hele tatt. Etter hans mening var det arkitekten som burde temme sin trang til å tegne for mye! Altså for mye i forhold til en gitt mengde tegnearbeid nedfelt i kontrakten?
Er ikke «måloppnåelsen» først og fremst å få til et godt arkitekturprosjekt (eller hindre det fra å gå dukken) fremfor å gjennomføre en prikkfri prosjekteringsprosess?
Takk til samtalegruppen: siv.ark. MNALene Ane Skarpnes Dahl, Odd Holen, Susanne Marjatta Pettersen og Jan Jansen
Westgaard innledet med en klar og god innføring i den «iterative» prosjekteringsprosessen, der alle faser må gjøres om igjen flere ganger etter tilbakekoblinger (vel et generelt prinsipp, men særlig aktuelt i totalentrepriser). Dessuten orienterte Arkitektbedriftenes rådgiver Trygve Krogsæter om aktuelle dataspørsmål, bl.a. generelle vanskeligheter ved kommunikasjonen som nå søkes løst gjennom den aktive 3D-tegningsmodellen BIM, Building Information Model, og den felles standarden IFC, Industry Foundation Classes.
Koordinering og rollefordeling
Stålingeniør og prosjekteringsleder i firmaet PTL i Trondheim, Taale Arstad (NTH 1975), foredro om prosjekteringsledelse som faglig spesialitet («prosjektledelse av prosjekteringen»), nærmere bestemt en tjeneste solgt til byggherren som en helt separat og hundre prosent lojal ytelse, noe han mente det var et godt marked for. (Har både arkitekter og rådgivende ingeniører mistet siste rest av tillit hos byggherrene?) Selv mente Arstad at det først og fremst er den tiltagende spesialiseringen både blant ingeniører og arkitekter som har økt behovet for koordinering. Han hadde bl.a. vært prosjekteringsleder i tre år på det meget omstridte trebebyggelseskvartalet ved Nordre gate i Trondheim, og på Lerkendal stadion fra og med «idéstadiet» – «før RBK ante at de hadde et prosjekt der». Blant firmaets ca. 100 ansatte er det fire–fem arkitekter, resten ingeniører. Arstad nevnte mange interessante erfaringer, bl.a. om forskjellige entrepriseformer, om prosjekteringslederens spesialansvar for alle faglige grensesnitt, om effekten av personlig oppmøte hos arkitekt og rådgivende ingeniører to dager før prosjektmøte, og om forskjellen på offentlige og private byggherrer, spesielt med hensyn på økonomisk fleksibilitet.
Advokat Jan Olav Dukan, EBA-advokatene, gjennomgikk ulemper og fordeler ved både generalentreprise/utførelsesentreprise, delt entreprise (med Rikshospitalet som skrekkeksempel) og totalentreprise. Hvem har fullmakt til å gjøre hva? Dukan mente at den konkrete rollefordelingen i hvert enkelt tilfelle er vel så viktig som kontraktsformuleringene. Den nære kontakt mellom interiørarkitekt og brukere i innflyttingsfasen ble nevnt som eksempel på uheldig rollespill utenfor prosjektlederens tids-, kostnads- og kvalitetskontroll.
Uavklart
Hvordan skal arkitekter gjenvinne rollen som prosjekteringsleder/koordinator? Hvordan vekke byggherrer/utbyggeres forståelse/interesse av en grundigere og riktigere prosjektering? De to arkitektforedragene ga ikke klare svar på dette.
Daglig leder i A-lab as, siv.ark. MNAL Geir Haaversen (NTH 1994), gjennomgikk kontorets åpenhjertige møte-, samtale- og arbeidsformer og det grenseoverskridende samarbeidet med DARK og MVRDV og Willy Maas frem til BARCODE og det enkeltbygget som akkurat nå reises i Bjørvika.
Partner i ØKAW, siv.ark. MNAL Atle Røvig (AHO 1972), fortalte hvordan premissene ble lagt for en moderne utnyttelse av Schirmer og von Hannos ca. 150 år gamle bygninger på Akershus festning, spesielt hvordan antikvariske spørsmål vedrørende gamle spor ble avklart sammen med flerhodet, nordisk ekspertise. I forbindelse med gjennomføringen kritiserte han imidlertid byggherrens (Forsvarsbyggs) valg av totalentreprise, som hadde skjøvet mye ansvar over på entreprenøren, men som Røvig sa: Du kan jo ikke godt anklage ulven for å være ulv!
Adolf Eichmann og hunder
Etter de interessante, men noe springende foredragene skulle seminardeltagerne i gruppesamtaler prøve å nøste opp noen tråder ved hjelp av følgende spørsmål, som Westgaard delte ut:
Hvilken kombinasjon av nedenstående samarbeidsformer «synes å gi best resultat»? (Referentens umiddelbare assosiasjoner i parentes.)
1. Obligatorisk innsats – rolleadferd styrt av ytre belønning eller plikt (à la Adolf Eichmann?)
2. Frivillig ekstrainnsats – styrt av internaliserte verdier (som et normalt, levende individ?)
3. Obligatorisk lydighet – begrense adferd som kan hemme måloppnåelse (som en hund?)
4. Frivillig begrensning – av adferd som kan hemme gruppens måloppnåelse (ego-ofring? Nils Arne Eggensk «gjøre de andre gode»?)
Jeg havnet i en gruppe hvor vi stusset en god del over alternativene. Vi fant at det vel er lurt å holde seg til nr. 1 primært, men at frivillig ekstrainnsats (nr. 2) hos alle deltagere i prosessen må ansees som positivt for et optimalt resultat. Nr. 3 og 4 skjønte vi ikke helt, men kom på at økonomen i prosessen gjerne kunne begrense seg frivillig av og til (nr. 4). Dette syntes Westgaard slett ikke var noe morsomt i det hele tatt. Etter hans mening var det arkitekten som burde temme sin trang til å tegne for mye! Altså for mye i forhold til en gitt mengde tegnearbeid nedfelt i kontrakten?
Er ikke «måloppnåelsen» først og fremst å få til et godt arkitekturprosjekt (eller hindre det fra å gå dukken) fremfor å gjennomføre en prikkfri prosjekteringsprosess?
Takk til samtalegruppen: siv.ark. MNALene Ane Skarpnes Dahl, Odd Holen, Susanne Marjatta Pettersen og Jan Jansen