Nyheter
MINNEORD:
Prosjektbyggeren
Arkitekt, planlegger og «prosjektbygger» Per Bonesmo er død. Vårt fagmiljø har mistet en stor kapasitet og inspirator.
27. juni 2007
Per Bonesmo brukte sine faglige kvalifikasjoner, brede tverrfaglige erfaring og høyt utviklede sosiale intelligens til å løfte fram flere av de største og mest kompliserte byggeprosjektene i fastlandsnorge. RIT 2000/Helsebygg profitterte på tyngden av hans samlede erfaringer. De siste syv årene av sin yrkeskarriere benyttet han det meste av sin kapasitet til etableringen og videreføring av prosjektet for St. Olavs Hospital i Trondheim, der jeg er en av dem som hadde stor glede av samarbeidet med ham.
Per ble tidlig engasjert av RIT 2000 som rådgiver ved etableringen av prosjektet og prosjektorganisasjonen. I 1994–95 var han hovedrådgiver for arbeidet med gjennomføring av internasjonal idékonkurranse om utvikling av sykehusområdet. Som i så mange andre sammenhenger trakk han med seg NAL i arbeidet med utforming av program og konkurransegjennomføring. Etter å ha ledet juryarbeidet, som resulterte i en plan med sterke arkitektoniske og bymessige muligheter, var han rådgiver for etablering av det nødvendige nettverk av planfaglige avtaleverk i og omkring prosjektet. Arbeidet omfattet alt fra meldinger, konsekvensutredninger og reguleringsplaner til miljøoppfølgingsprogram, utbyggingsavtaler og konkurranser for delutbygginger. En stor del av arbeidet bestod naturligvis i å skape tillit og positiv innstilling i de ulike politiske, administrative og faglige miljø som var involvert i prosjektet.
Per hadde alltid fokus på det helhetlige prosjektet, uten at dette svekket hans sterke arkitektfaglige integritet og engasjement. Hans evne til å manøvrere støtt i de kraftige vindkast som ofte omgir store byggeprosjekter, gjorde at arkitektstanden fikk en sentralt plassert person tett på avgjørelser med store konsekvenser for plan- og arkitektfaget.
Det var slett ingen selvfølge at det skulle arrangeres arkitektkonkurranser, eller at vårt fagområde i det hele tatt var representert under etableringen av prosjektet og prosjektorganisasjonen. Gjennom hans arbeid har viktigheten av det gode planfaglige håndverket blitt synlig. Mange har blitt forundret over å oppdage hvor viktig plangrunnlaget og forutsetningene bak et prosjekt er for den arkitektoniske kvaliteten i det ferdige anlegget.
En av Pers store styrker i plan- og juryarbeid var systematisk oppbyggede tverrfaglige vurderinger og begrunnelser, en metode han benyttet med stor suksess. I plan- og designkonkurranser argumenterte han derfor alltid for den rent tverrfaglig sammensatte jury og prøvde å unngå representative og politisk sammensatte juryer som ikke selv hadde den nødvendige fagkunnskapen til å finne de beste konseptene og løsningene.
Per hadde en enestående evne til å skape en stemning av tillit og åpenhet omkring seg, og få medarbeidere generelt og jurymedlemmer spesielt, til å føle seg som de best tenkelig kvalifiserte for nettopp den oppgaven de hadde fått, og som deler av et fellesskap som er satt til å skape noe unikt sammen. Samtidig hvilte han i sin solide erfaring og naturlige autoritet og holdt seg ikke tilbake fra å gi upopulære råd både til byggherrer, politikere og oppdragsgivere.
Per ble inspirert og uttrykte stor glede ved kontakt med yngre og mer uerfarne medarbeidere, ikke som belæring, men som likeverdig utveksling. Lenge før begreper som teamarbeid, «coaching» og lederutvikling kom på dagsordenen, er vi mange som nøt godt av hans presise og velmenende råd og veiledning.
Samarbeidet med Per har vært en gave.
Per ble tidlig engasjert av RIT 2000 som rådgiver ved etableringen av prosjektet og prosjektorganisasjonen. I 1994–95 var han hovedrådgiver for arbeidet med gjennomføring av internasjonal idékonkurranse om utvikling av sykehusområdet. Som i så mange andre sammenhenger trakk han med seg NAL i arbeidet med utforming av program og konkurransegjennomføring. Etter å ha ledet juryarbeidet, som resulterte i en plan med sterke arkitektoniske og bymessige muligheter, var han rådgiver for etablering av det nødvendige nettverk av planfaglige avtaleverk i og omkring prosjektet. Arbeidet omfattet alt fra meldinger, konsekvensutredninger og reguleringsplaner til miljøoppfølgingsprogram, utbyggingsavtaler og konkurranser for delutbygginger. En stor del av arbeidet bestod naturligvis i å skape tillit og positiv innstilling i de ulike politiske, administrative og faglige miljø som var involvert i prosjektet.
Per hadde alltid fokus på det helhetlige prosjektet, uten at dette svekket hans sterke arkitektfaglige integritet og engasjement. Hans evne til å manøvrere støtt i de kraftige vindkast som ofte omgir store byggeprosjekter, gjorde at arkitektstanden fikk en sentralt plassert person tett på avgjørelser med store konsekvenser for plan- og arkitektfaget.
Det var slett ingen selvfølge at det skulle arrangeres arkitektkonkurranser, eller at vårt fagområde i det hele tatt var representert under etableringen av prosjektet og prosjektorganisasjonen. Gjennom hans arbeid har viktigheten av det gode planfaglige håndverket blitt synlig. Mange har blitt forundret over å oppdage hvor viktig plangrunnlaget og forutsetningene bak et prosjekt er for den arkitektoniske kvaliteten i det ferdige anlegget.
En av Pers store styrker i plan- og juryarbeid var systematisk oppbyggede tverrfaglige vurderinger og begrunnelser, en metode han benyttet med stor suksess. I plan- og designkonkurranser argumenterte han derfor alltid for den rent tverrfaglig sammensatte jury og prøvde å unngå representative og politisk sammensatte juryer som ikke selv hadde den nødvendige fagkunnskapen til å finne de beste konseptene og løsningene.
Per hadde en enestående evne til å skape en stemning av tillit og åpenhet omkring seg, og få medarbeidere generelt og jurymedlemmer spesielt, til å føle seg som de best tenkelig kvalifiserte for nettopp den oppgaven de hadde fått, og som deler av et fellesskap som er satt til å skape noe unikt sammen. Samtidig hvilte han i sin solide erfaring og naturlige autoritet og holdt seg ikke tilbake fra å gi upopulære råd både til byggherrer, politikere og oppdragsgivere.
Per ble inspirert og uttrykte stor glede ved kontakt med yngre og mer uerfarne medarbeidere, ikke som belæring, men som likeverdig utveksling. Lenge før begreper som teamarbeid, «coaching» og lederutvikling kom på dagsordenen, er vi mange som nøt godt av hans presise og velmenende råd og veiledning.
Samarbeidet med Per har vært en gave.