Arkitektnytt

Høsten 2004 tilbyr Arkitekthøgskolen i Oslo kurset «Den blågrønne by». Professor Stange skal sammen med landskapsarkitekt Espen Aune Evensen gi arkitektstudentene en dypere forståelse av landskapet og byens strukturer. De skal se på den blågrønne strukturen mellom marka og fjorden i Bærum, Asker og Oslo, som premiss i byutviklingen.

Det er Akerselva som skal brukes som eksempel, den 7 km lange parken som strekker seg fra Maridalsvannet til Bjørvika. Professor Stange presiserer at den er fin å bruke som modell, men de andre elvene må få lov til å være seg selv. Turstiene og parkene langs Akerselva er et forbilledlig anlegg. Professor Stange forteller at i Paris jobber de med å gjenåpne elva La Bièvre, som renner fra St. Quintin bassenget, som er kilden til fontenene i Versailles, gjennom brokete forstadsbebyggelse til Paris. Delegater fra kultur- og miljøverndepartementet i Frankrike har vært i Oslo for å studere Akerselva som modell. Paris’ ordfører Bertrand Delanoë jobber for elveprosjektet. La Bièvre, eller Beverelva, vil delvis gjenåpnes innen neste ordførervalg i 2007. «Vil du vinne valget i Paris, bygger du den fineste parken,» forteller Rainer Stange, som selv studerte landskapsarkitektur i Versailles.
Professor Stange blir engasjert når han snakker om de grønne stedene i Oslo, som ligger på «landskapets ekstremiteter», ytterst på øyene, nederst i dalene og øverst på åsene. Landskapet har en logikk som er skapt av tidens tann og de fysiske lovene. «Hvis byutviklingen følger landskapets logikk, blir verden et vakrere sted,» hevder professor Stange, og ler.

Kan undervisning i landskapsarkitektur på AHO føre til en konflikt mellom arkitekter med mastergrad i urbanisme og landskapsarkitekter fra Norges Landbrukshøgskole? «Nei. Jeg tror dette bare er bra,» svarer professor Stange kontant på det spørsmålet. Han har selv undervist på Norges Landbrukshøgskole. «Miljøet er så lite, alle kjenner hverandre. Det er bare positivt at arkitektstudenter tar landskapsarkitektfag. Faget er så omfattende, ikke alle kan være eksperter på alt fra hager til kulturlandskap og byplanlegging. Vi spesialiserer oss innen forskjellige felt og det er plass til alle. Vi trenger flere landskapsarkitekter. La oss tegne byene våre ut ifra estetiske, økologiske og arkitektoniske vurderinger, ikke bare tekniske.» Professor Stange legger til at det er fagpolitisk viktig for landskapsarkitekturen at AHO har valgt å ansette nettopp en landskapsarkitekt som professor på Institutt for Urbanisme.

Institutt for Urbanisme tilbyr grunnutdanning, to studiokurs, hvorav «Den blågrønne byen» er det ene, de tilbyr to temakurs og et deltidsstudium som leder til Master i urbanisme. Undervisningen på Institutt for Urbanisme omfatter byforming og byutvikling, konkret prosjektundervisning skal gi en mer helhetlig forståelse av byenes omdanning og formgivningen av bystrukturen i det geografiske rom. Undervisningen fokuserer også på naturgrunnlaget, den økologiske forståelsen og landskapsforståelsen som utgangspunkt for planlegging. Undervisningen gir også en innføring til det institusjonelle plansystemet.

Rainer Stange jobber nå for Snøhetta med blant annet Hovedstadsaksjonen, Oslo sentrum pusses opp til 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. Karl Johans gate skal få en storslagen detaljering med store granittheller på de brede fortauene og brostein som er så store at de har døpt dem Slottsgatestein. Det skal ikke være tradisjonelle sluk i rennesteinen på Karl Johan, men spesialtilhogde «gateservanter» og kjeftsluk. Stange er glad for å kunne jobbe med en så vakker gate, men frustrert over de norske byene: «Det ser ikke ut i gatene, og boligfeltene sprer seg som psoriasis i landskapet!» Han presiserer at det offentlige byrom i Bergen stiller i en klasse for seg selv, men mener at resten av det bygde Norge er en skam. «Tiden er overmoden for en opprustning av det offentlige rom, det skal være like pent i gatene som det er inne på kjøpesentrene,» avslutter Stange og spaserer av gårde i blondeskyggen fra eiketrærne.