- Problematikken gjelder en hel bransje
Flere av de deltakende arkitektkontorene i anbudskonkurransen om ungdomsskolen i Fredrikstad reagerer: — Rene priskonkurranser stimulerer verken nyskapning eller arkitektoniske verdier, sier Sabine Klonk i Arkiplan AS.
Arkitektnytt skrev i forrige uke om de høyst varierende pristilbudene som Fredrikstad kommune har fått inn til den pågående anbudskonkurransen om rehabilitering, nybygg og oppgradering av eksisterende lokaler ved Borge Ungdomsskole. Over fire millioner kroner skiller laveste og høyeste tilbud. Arkitektnytt har tatt kontakt med fire av kontorene som leverte tilbud i anbudskonkurransen og bedt om reaksjoner.
Terje Solvang, Skjeseth og Solvang AS
– Når det gjelder kravet til arkitektens ytelser, er kravene i konkurransegrunnlaget for oppdraget svært omfattende. Dette er det vi kaller et "fullt oppdrag" – minst. Med normale krav til dyktighet, arbeidsevne og inntjening, er det vanskelig å forstå hvordan det laveste tilbudet gir grunnlag for forsvarlig drift av et arkitektkontor. Om denne tilbyderen likevel greier det, må en si at de nok har framtida foran seg. Selv kan jeg ikke forstå hvordan det går an.
Reiulf Ramstad, Reiulf Ramstad Arkitekter AS
— Det har vært diskusjoner om dette konkrete prosjektet ved kontoret, og jeg vet at mange har karakterisert tilbudet fra Plus Arkitektur som irriterende lavt. Innenfor prisrammen de opererer med kan jeg vanskelig se for meg at det er fundament for et godt prosjekt. Det er fint at Per Rygh og også Arkitektbedriftene tar tak i denne problematikken. Slik jeg ser denne saken, gjelder den ikke bare for et prosjekt, men en hel bransje. Arkitektur er et viktig samfunnsanliggende og et ansvar som må skjøttes, ikke minst gjennom god planlegging. Skal man dessuten også ivareta bærekraftaspekter, krever det mye oppfølging av mange områder. Arkitektur skal stå lenge, og tilføre omgivelsene og våre fysiske rom positive verdier. Jeg tror ikke «hurtigprosjektering» leder til varig kvalitet.
— Det offentlige som innkjøper går for ofte og for ensidig etter pris, og dette er en problematikk arkitektstanden selv må ta tak i. Vi må bli bedre på å formidle at god arkitektur er noe som forutsetter god planlegging. Det koster imidlertid, og må prioriteres innenfor hele kostnadsbildet. Til dette trenger vi NAL, AFAG og også Arkitektbedriftene. Alle må være med å påvirke i retning av at vi får bedre anbudsprosesser.
Tom Ottar, Ottar Arkitekter AS
– Generelt priser vi i forhold til hvordan vi oppfatter oppgavens omfang og kompleksitet. Når våre priser i dette tilfellet ligger høyere enn andre kollegaers priser – kan det bety at vår oppgaveforståelse er ulik andres oppfattelse. Årsaken kan bero seg på uklarheter i tilbudsgrunnlaget, men også like gjerne være knyttet opp i de ulike kontorenes erfaringer og ambisjonsnivå, opp mot prosjektgjennomføringen.
– Likeledes kan kontorer med større kjennskap til kommune og prosjekt, benytte denne kunnskapen til å nyansere sitt pristilbud. Man skal heller ikke se bort fra at enkelte kontorer har et ønske om taktisk å prise seg inn i et prosjekt, for å oppnå fordeler som ikke fremkommer i tilbudsgrunnlaget.
– Vår oppfatning er at man bidrar lite i debatten om de store prisforskjellene i bransjen ved kun å fokusere på anbudspriser. Dette er en sammensatt problematikk der man i større grad bør søke løsninger i de forhold som er nevnt ovenfor. En ytterligere fokusering på prisforskjeller setter et unødig kritisk søkelys på våre kollegaer, som er i sin fulle rett til å gi den prisen de selv vurderer som riktig.
– Hvis vi som bransje mener at det er ønskelig at man i større grad vektlegger kompetanse og kvalitet, framfor pris, er det viktig at denne delen av tilbudene får større fokus i Arkitektnytt, og andre relevante fora og media. Håpet er at dette påvirker kontorenes eget fokus, men ikke minst at vi på denne måten sender et viktig signal til våre oppdragsgivere.
Sabine Klonk, Arkiplan AS
– Vårt tilbud er lavt, men etter min mening fremdeles forsvarlig. Vårt kontor har mye kompetanse innen skole og vår prising forutsetter at vi klarer å utnytte vår erfaring gjennom effektivisering av prosjekteringsprosessen.
Borge ungdomsskole var utlyst som en ren priskonkurranse, hvilket vi har tatt til følge. Dette er uvanlig for offentlige utlysninger, men en betingelse vi som tilbydere må forholde oss til. Fredrikstad kommune har, slik vi har lest utlysningen, ønsket et godt planlagt bygg uten å invitere til nyskapende eller visjonær arkitektur, og vi har priset oss deretter.
I dette åpne markedet er dessverre pris blitt viktigere enn arkitektonisk kvalitet og estetisk utforming i valg av arkitekt. Dette ene fokuset på pris ser vi også i andre kommuner, og det er en trend vi ikke liker. Det er her snakk om morgendagens skoler, med krav til lang holdbarhet, behov for fleksibilitet og rom for pedagogisk utvikling i tilrettelagte fysiske omgivelser.
Vi ønsker å tilrettelegge for en god arkitektjobb, men er samtidig nødt til å forholde oss til de betingelsene oppdragsgiveres valg av priskonkurransen gir. For å overleve som kontor må vi beholde våre flinke arkitekter med et håp om at det blir bedre kår og mere fokus på arkitektoniske verdier i fremtiden.
