Nyheter
Kommentar:

Populær utstillingsåpning

I går åpnet utstillingen der publikum kan se konkurranseforslagene til Munchmuseet med Stenersenmuseets samlinger og Deichmanske bibliotek. Utstillingen var omfattende og tilskuerne mange.


001100 er slagordet for et av konkurranseforslagene til nye Munchmuseet og Stenersenmuseets samlinger. Modellbilde: anonym arkitekt

Deltakere Munchmuseet og Stenersenmuseets samlinger

Tadao Ando – Japan
Zaha Hadid – Storbritannia
Abalos/ Herreros – Spania
Foreign Office – Storbritannia
Tony Fretton Architects – Storbritania
Gigon/ Guyer Architekten – Sveits
REX Architects – USA
Henning Larsen Arkitekter – Danmark
Kristin Jarmund Arkitekter – Norge
CODE arkitektur – Norge
NONAME 29 – Spain
Heneghan Peng Architects – Ireland
Nieto Sobejano – Spain
Diller Scofido Renfro – USA
Kengo Kuma Associates – Japan / n!studio – ITALY / HKP Architekten – GERMANY  /Arup
LA – Finland
Christ Gantenbein Architects og Lie Øyen Arkitekter – Switserland/ Norway
Sauerbruch Hutton – Germany
Ghilardi Hellsten Arkitekter – Norway
Manuelle Gautrand Architecture – France
 

Deltakere Deichman-aksen

Toyo Ito – Japan
Xaveer de Geyter – Belgia
Wiel Arets – Nederland
Lacaton & Vassal Architectes – Frankrike
Schmidt Hammer Lassen – Danmark
Behnisch Arkitekten – Tyskland
David Chipperfield Architects Ltd – Storbritannia,  with D.IVA Arc Norge
LAR – Fernando Romero – Mexico
Snøhetta – Norge
A-lab – Norge
Allmann Sattler Wappner Architekten – Germany
Morger Dettli Architecten – Switzerland
SeARCH i.c.w. Christian Müller Architects – Holland
Sou Fujimoto, ADEPT – Japan/Denmark
Lund Hagem Arkitekter, Atelier Oslo – Norway
Team 3 AS - Jensen Skodvin Arkitektkontor AS, Arne Henriksen Arkitekter AS, Arkitekt Carl Viggo Hølmebakk – Norway
Plasma Studio – Argentina/Germany/England/Italy
70* nord og Dahl og Uhre Arkitekter – Norway
Lundgaard Tranberg Arkitekter AS – Denmark
Kister Scheithauer Gross Architekten und stadtplaner anOther Architect – Germany

Flere hundre mennesker var innom Kunsthallen på Tullinløkka i løpet av åpningsdagen. Arkitektstudenter som prøvde å finne ut hvilke kontorer som sto bak forslagene, pressefolk på utkikk etter intervjuobjekter, forståsegpåere som lette etter journalister, arkitekter som ville prate arkitektur med andre arkitekter og euforiske politikere – felles for dem alle var at de var nysgjerrige på hva stjernearkitekter fra hele verden har funnet på i Bjørvika.

Spenstige signalbygg

Forholdet til operaen må ha stått sentralt i diskusjonen på de 20 kontorene som leverte bidrag til det nye Munch-området.

Munch-forslagene var absolutt de mest utagerende, med spenstige signalbygg i de fleste prosjektene. Det var former som minte om alt fra bølger til telt, og fotballstadion og operakopi.

Andre igjen valgte å tone ned sine forslag rent formmessig. Det vil ikke være en stor overraskelse om nettopp et av disse prosjektene trekker det lengste strået i konkurransen, fordi disse prosjektene ikke slår i hjel operaen som landemerke.

Måten konkurransedeltakerne hadde tatt tak i de kommersielle tilleggprogrammene var ulikt. Noen hadde samlet alt i én bygningskropp, mens andre hadde spredt funksjonene langs bakveggen til operaen. I et par av forslagene hadde arkitektene gått ut over konkurranseprogrammet og laget parkområder og kanaler. I forhold til å aktivisere området, som i framtida skal bli en egen bydel, kan kanskje dette være et smart trekk.

Roligere Deichman-prosjekter
De 19 forslagene rundt Deichman-aksen var stort sett mer tradisjonelle i formen, og hadde heller valgt å uttrykke sin kreativitet i fasadeutformingen. De fleste hadde forholdt seg til den rektangulære tomteformen, men noen av dem hadde valgt å dele opp bygningen i flere deler for å skape gjennomganger og uterom. Et prosjekt skilte seg ut rent funksjonelt på grunn av sin fysiske kontakt med operaen i form av en broforbindelse.

Etter å ha startet utstillingsrunden med Munch-forslagene var det noe befriende ved å se de mer rolige og enkle Deichman-prosjektene. Inntrykket kan likevel stille seg helt annerledes hvis man starter med Deichman-aksen; kanskje vil forslagene da virke for konvensjonelle og lite utfordrende i forhold til tomta.

Dette er en utstilling man kanskje må se flere ganger hvis man skal få et ordentlig inntrykk av alt materialet. Som byrådsleder i Oslo, Erling Lae, uttalte i forbindelse med åpningen:

– Dette er tidenes kulturløft for Oslo. Vinnerbidragene vil gi kultur-Oslo et helt nytt ansikt. Derfor håper jeg at flest mulig av byens innbyggere vil komme og se utstillingen.

Utstillingen er gratis og åpen hver ettermiddag fram til 29. mars.