- Politikere og designere må kobles
– Si til politikerne at «Hei, jeg ser at du har et problem, jeg har en løsning», var Lotte Grepp Knutsens enkle råd på DogA mandag.
Seniorrådgiveren ved Universitetet i Nordland og tidligere Ap-statssekretær, var blant innlederne på Norsk design- og arkitektursenters debattmøte i mandag kveld.
Utgangspunktet for møtet var troen på at designere og arkitekter kan «skape et bedre samfunn». Senteret ville ha innspill om hva som er «våre største samfunnsutfordringer på et globalt og nasjonalt nivå».
Vil ha kalde hoder
Til å svare på spørsmålene og gi innspill hadde Patrick Tepfers og co. samlet et elitelag fra næringsliv, politikk og design- og arkitekturfeltet.
Lotte Grepp Knutsen var invitert for å snakke om omsorgssektorens behov for design og arkitektoniske løsninger. Hun poengterte at det ikke lenger er nok med «varme hender» i helse- og sosialsektoren.
– Vi trenger flere kalde hoder som ser morgendagens løsninger, sa Knutsen, og ba arkitekter og designere om å ikke være redde for et «operasjonelt syn på fagene».
– Det må bli en tettere kobling mellom politikerne og fagene, dere må plassere dere i politiske settinger og spørre: Hva kan fagene selv gjøre for å få politikerne til å skifte syn? Si til politikerne at «Hei, jeg ser at du har et problem, jeg har en løsning».
– Innovasjon er bra
Statssekretær Dilek Ayhan i Nærings- og fiskeridepartementet snakket om regjeringens ønske om å bygge et innovativt og bærekraftig næringsliv som kan «fremme nyskaping og lage grobunn for et konkurransedyktig næringsliv».
– Vi er et av Europas mest innovative land, sa Ayhan, og poengterte at hun har stor tro på at design og arkitektur kan løse samfunnsutfordringer i forbindelse med «energibruk og gode bymiljøer».
Til slutt kom hun med følgende appell:
– Vi må tørre å ta grep der det trengs nå. Bygg opp visjoner som vi alle kan strekke oss etter.
Klode i krise
Finans Norge-leder Idar Kreutzer malte de globale klimautfordringene med bred pensel. Han minnet om den eksplosive befolkningsveksten og en tilsvarende voldsom vekst i den globale middelklassen. Kreutzer knyttet dette opp til arkitekturfeltet ved å minne om at det i Kina blir bygget 15 millionbyer i året og at 40 prosent av CO2-utslippene kommer fra bygg.
Han argumenterte for at design er en essensiell del av løsningen på klimakrisen og at byggenæringen må gå i seg selv for å finne ut hvorfor effektivitetsveksten har vært på null prosent de siste årene.
– Våg å gå foran
Rektor ved AHO, Ole Gustavsen, var hentet inn for å delta i en diskusjon midtveis i programmet. Han kom med følgende oppfordring til DogA:
– Vi må ha personer som tør å gå foran og formidle fagenes visjoner. Jeg håper Patrick (Tepfers, journ.anm.) blir en sånn viktig person for dette senteret, sa Gustavsen.
Christian Bason, ny administrerende direktør for Dansk Design Center og tidligere leder av Mindlab, fortalte at det går mot mer samarbeid mellom design- og arkitekturfagene også i Danmark.
– Designsenteret har vært rettet mot næringslivet, mens arkitektursenteret (Dansk Arkitektur Center, DAC, journ. anm) er knyttet opp mot Kulturdepartementet. Slik er det fremdeles, men det er bevegelse, mente Bason. Hans råd til Tepfers og DogA var å invitere til dialog mellom designere og arkitekter og politikerne.
De siste foredragene var «Bærekraft: hva er problemet?» ved Sveinung Jørgensen, forfatter av «Ansvarlig og lønnsom. Strategi for ansvarlige forretningsmodeller» og «Halvveis til fremtiden, fem megatrender som endrer Norge og verden» av Truls Berg, seriegründer og forfatter.
Se innleggene som ble holdt mandag her.
DogA, et direktorat?
Professor ved AHO, Karl Otto Ellefsen, mener møtet var et eksempel på noe av det beste ved DogA, det å kunne samle mange disipliner til debatt innenfor profesjonelle rammer.
– Spørsmålet om DogAs rolle er like åpent som før. Er denne konstruksjonen en form for direktorat som først og fremst skal sette norsk næringspolitikk innenfor arkitektur- og designfagene ut i livet, eller skal DogA være en fri institusjon som også kan reise de vanskelige spørsmålene som ikke passer inn i mytene som styrer norsk politikk? Her representerer nok de to institusjonene som er slått sammen noe ulike tradisjoner, mener Ellefsen.
Han mener møtet var svakt skjemmet av den hallelujastemningen han mener finnes innenfor designfagene.
– Troen på at samfunnsproblemer og interessemotsetninger kan oversettes til å dreie seg om et sett av tjenester og opplevelser som kan løses eller forbedres gjennom designprosesser og holistisk behandling av store datamengder, er meget sterk. Optimismen på designfagenes og prosesskunnskapens vegne er smittende, men trenger en virkelighetskorrigering.
Etterlyser politikkutforming
Tor Inge Hjemdal i NAL var med på en oppsummerende diskusjon mot slutten av møtet. Hans ønsker at Norsk design- og arkitektursenter skal være en åpen og inkluderende arena. Han mener det er viktig at DogA tar de diskusjonene ingen andre har forutsetninger for å ta. De må tørre å stille spørsmål, utfordre og eksperimentere:
– DogA får 72 millioner kroner over Statsbudsjettet. De må ta diskusjoner på vegne av andre, mener Hjemdal.
Han mener DogA må levere der Norsk form sviktet, nemlig å ta jobben med å videreutvikle og evaluere det som har vært gjort av politikkutforming på arkitekturfeltet, blant annet gjennom den nasjonale handlingsplanen «arkitektur.nå». Det må skapes en infrastruktur for kontinuerlig arbeid med politikk for arkitekturen, mener Hjemdal.
– Det er vår forventning til det nye senteret, sier NALs fagsjef.
Han understreker også at det er store forventninger til at DogA skal være en kunnskapsleverandør og besitte dyktige fagmedarbeidere.
Lala-jubel
Iwan Thomson, landskapsarkitekt og partner i Lala Tøyen, gikk begeistret fra møtet på DogA mandag.
– Det er lenge siden jeg var på et så konstruktivt møte hvor bærekraft har blitt drøftet, sier Thomson. Han mener temaer som tverrfaglighet og innovasjon fikk nytt liv.
– Vi jobber jo med det, det er hele vår grunntanke. Å hive seg ut i det ukjente, som mange snakket om, det er så bra. DogA har lenge vært mer opptatt av samfunnsoppdraget og helheten, enn av arkitekten eller designeren. Mer av det! ber Thomson.