Arkitektnytt

Det sier Arbeiderparti-politiker Anniken Huitfeldt, som i oktober inntok kulturministerposten etter Trond Giske. Dette er ikke første gang hun overtar en lederstilling etter sin partikollega. Giske og Huitfeldt kjenner hverandre godt gjennom AUF, hvor hun overtok ledervervet fra Giske og var leder fra 1996 til 2000. Nå er Huitfeldt sjef for Kulturdepartementet og regjeringens overordnede i arkitekturpolitikken.
Statsrådens uttalelse om behovet for arkitekturkurs etterfølges av en megetsigende kunstpause, før hun fullfører sitt resonnement med et lurt smil:

- På den annen side kan man spørre om arkitekter har tilstrekkelig innsikt i politisk virksomhet. Så vidt jeg vet har det aldri sittet en arkitekt på Stortinget, og yrkesgruppen er heller ikke overrepresentert i kommunestyrene.
 

- Politikerne angrer

Huitfeldt forteller at hun fattet interesse for moderne byplanlegging da hun studerte samfunnsgeografi ved London School of Economics tidlig på 1990-tallet. Hun husker spesielt en besnærende idé om å bygge satellitter utenfor den engelske hovedstaden; ikke ensidige drabantbyer, men selvstendige enheter i god avstand fra moderbyen.

Tilsvarende koblinger til arkitekturtemaet inntraff da hun studerte historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og da hun var forsker ved Fafo. Huitfeldt har en lang og allsidig utdannelse, med blant annet hovedfag i historie. Hun vært medlem av en Norsk offentlig utredning (NOU) to ganger, der hun blant annet satt i Boligutvalget.

- Jeg har møtt mange eldre politikere som angrer på mye av det de hadde medansvar for når det gjelder 1960-årenes bebyggelse, sier Huitfeldt som et apropos til tanken om arkitekturkurs.

- På den annen side er det stadig flere yngre mennesker som gir uttrykk for at de liker denne periodens byggemåte, så grunnlaget for estetiske vurderinger skifter.

Kulturministeren konkluderer med at man generelt kan si at interessen for byplanlegging og byggekunst er økende blant folk, og dette engasjementet kommer som tillegg til regjeringens og Stortingets satsing på arkitekturfeltet.

Kjøpesenter som levende byrom?

Kulturminister Huitfeldt ble født i Bærum, men vokste opp på Jessheim i Ullensaker kommune like nord for Oslo. Hun har opp gjennom årene gjort seg noen tanker om utviklingen av hjemstedet, og spesielt kjøpesenterutbyggingen.

- Det var positivt at kjøpesenteret ble plassert inne i bebyggelsen og ikke ved motorveien utenfor Jessheim. Slik ble livet i sentrum styrket, og dette er et eksempel på reguleringsarbeidets betydning.
Hun vil gjerne presisere at medvirkningsmetoden ble praktisert i denne saken:

- Politikerne fattet beslutningen om en sentral lokalisering etter at innbyggerne i Ullensaker kommune var blitt invitert til samtale om planen. I dag ser alle at dette var et riktig vedtak, likevel gjenstår et annet spørsmål som også har med kjøpesenterets arkitektur og bruksverdi å gjøre.

Her gjør statsråden en megetsigende kunstpause før hun fortsetter:
- Jo, nå undrer politikerne på om kjøpesenteret vil fungere som et offentlig byrom i den forstand at man, under kommende valgkamper, får lov til å anvende stedet som arena for politiske ytringer.

Kjemper for mangfoldet

Den tidligere barne- og likestillingsministeren forteller at hun har kommet med flere innspill for å skape trivelige møteplasser for ulike brukergrupper, blant annet for småbarnsfamilier. I den forbindelse vil hun trekke fram verdien av å legge til rette for sambruk av bygninger, noe som både er bærekraftig og sosialt stimulerende.

Her er Bjørnholt skole på Søndre Nordstrand i Oslo et forbilde, mener kulturministeren. Skolen er tegnet av arkitektkontoret Narud Stokke Wiig og ble innviet høsten 2007. I tillegg til å romme undervisningslokaler, deler skolen en rekke funksjoner med lokalbefolkningen, for eksempel idrettsanlegg og rom for ulike kulturaktiviteter.

- En annen interessant type fellesbygg kan være kombinasjonen kulturhus og bibliotek, og jeg tror vi vil få se flere slike forente løsninger i tiden framover. Det dreier seg om å se ting i sammenheng og spare ressurser gjennom bedre utnyttelse.

Som tidligere likestillingsminster betrakter Huitfeldt det som positivt at Kulturminneåret 2009 fikk et så mangfoldig preg. Det var ikke bare gamle bygninger som ble vernet.

I boken «Skapsprengere» som hun var redaktør for sammen med Kurt Ole Linn (Aschehoug 2009), utgitt i forlengelsen av lden nye ekteskapsloven fra juni 2008, poengteres det at blant byggverk som Riksantikvaren fredet året etter at ekteskapsloven ble vedtatt, var pissoaret i Stensparken i Oslo.
«Pissoaret som stod ferdig i 1937, var også et yndet og velkjent treffsted for homofile», heter det i artikkelsamlingen. «Fredningen av urinalet kan ses som et symbol på at kampen for homofiles sosiale rettigheter også har kommet langt.»

«På den annen side kan man spørre om arkitekter har tilstrekkelig innsikt i politisk virksomhet.»

Allianse med fagfolk

Anniken Huitfeldt tar som statråd i kulturdepartementet over det koordinerende ansvaret for regjeringens arkitekturpolitikk. Giske lanserte dokumentet «arkitektur.nå» i august 2009, og det skal etter planen revideres og deretter relanseres under Oslo arkitekturtriennale nå i høst.

- Hva mener du er de viktigste utfordringene i det arkitekturpolitiske dokumentet «arkitektur.nå» som regjeringen og tretten departementer står bak?

- Selvsagt gjelder det først og fremst å takle energi- og klimaproblemene knyttet til bygge- og anleggsbransjen, og her inngår alliansen mellom politikere og fagfolk i et langt videre omfang hvis vi skal makte å styre samfunnsutviklingen i en bærekraftig retning. Å prioritere kollektive transportløsninger, og bygge omkring trafikknutepunkter, blir utvilsomt noen av hovedoppgavene.

Statsråden framhever også kompetanseutvikling og innovasjon som vesentlige utfordringer på arkitekturområdet, samt evnen til å mestre forskjellige endringsprosesser i by og bygd. I alt man gjør må det legges til rette for tilgjengelighet for alle, gjennom universell utforming i det urbane rom og i de enkelte bygninger.

- For å få til dette er en av forutsetningene at samarbeidet mellom departementene blir stadig bedre, understreker Huitfeldt.

Arkitekturpolitisk dialog

Kun én av fem norske kommuner har arkitekter ansatt i administrasjonen. Dette er derfor en stor utfordring for det offentlige som planmyndighet, byggesaksbehandler og stedsutvikler. Ofte har små kommuner store og vanskelige utbyggingsspørsmål.

- Hva må til for at det offentlige planapparatet skal styrkes og bli mer attraktivt som arbeidsplass for unge arkitekter og planleggere?

- Ved å gjøre byplanlegging mer kunnskapsbasert, tror jeg at også yngre fagfolk vil søke på offentlige stillinger. Økt fagkompetanse hos planleggingsstaben vil kunne inspirere samfunnsorienterte yrkesutøvere. Se bare på den nye arkitektgenerasjonens interesse for prosjekter som fengselsbygg og asylmottak, det peker jo i en noe annen retning enn fokuset på spektakulære signalbygg.

En av NALs hovedmålsettinger for de neste årene er å få arkitekturspørsmål inn på alle partiers partiprogrammer foran kommune-, fylkes- og stortingsvalg.

- Vil Arbeiderpartiet ha sterkere fokus på arkitektur i sine partiprogrammer i årene framover?

Kulturministeren forklarer at partiets programmer har en overordnet karakter; det er opp til de enkelte kommunenes partiorganisasjoner å ta stilling til konkrete planleggings- og arkitekturspørsmål.
- Men la meg benytte anledningen til å oppfordre arkitekter og andre involverte fagfolk til å ta kontakt med sine lokale politikere. På den måten å kan man oppnå en bedre dialog om arkitekturpolitiske saker og mer stedsforankrede løsninger, avslutter kulturstatsråden