Nyheter

Poetiske inntrykk fra Hamardomen

Det er komplett umulig for et enkelt menneske å følge med i alt som publiseres. Det får tjene til min unnskyldning. Først i romjula ble jeg oppmerksom på ei nydelig lita bok, utgitt i mitt eget lokalmiljø: «her taler de stener...» Poetiske inntykk fra Hamardomen.


Levende fotografisk presentasjon av Hamardomen. Foto: Jan Haug, Hedmarkmuseet.

«her tale de stener... » Poetiske inntrykk fra Hamardomen.
Fotos ved Erik Mostue og Jan Haug.
Utgitt 2001 av Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 2001.
ISBN 82–91326–14–2.
Format 12 x 23 cm, 40 sider, heftet.
Pris kr 95,-. Selges i Hamars bokhandler og på museet. (Men kan sikkert bestilles!)

En hyllest til Kjell Lund, selv om han eksplisitt kun er nevnt på siste side som «arkitektfirmaet Lund og Slaatto A/S». Men, «alle» vet jo at det er han som har tegnet bygget. Og folka på Hedmarksmuseet, som har gitt ut boka, omtaler ham med stor beundring og glede, både som arkitekt og menneske. For alt jeg vet ville han kanskje ikke i fokus heller. Det er byggverket han er opptatt av, ikke seg selv. Les hans to utsagn på sidene 38 og 40.

Men det er like fullt hans verk som presenteres, i noen utrolig vakre fotografier. 55 i tallet, ledsaget av korte tekster i dikt og prosa. Tekstene forklarer bedre enn noe logisk-vitenskapelig argument hvorfor bygget bare måtte komme. Men det er likevel billedmaterialet som er hovedsaken. Bildene formidler den visuelle estetikken, både i bygget isolert sett og i samspillet med omgivelsene. Ikke minst det siste. Det vil si, bildene presenterer domen slik vi opplever den når vi, for å si det slik, har den for oss selv, og kan erobre det med hjertet.

Det som ikke kan dokumenteres i bokform, er akustikken. Den, faktisk mer enn ruinene, formidler en «autentisk» opplevelse av den fordums katedral. Bilder kan heller ikke formidle den spesielle opplevelsen det er å være i rommet under en forestilling eller gudstjeneste, mens dagen umerkelig går over til natt – og handlingene i rommet speiler seg mot stjernehimmelen over. Et tilfeldig turistbesøk kan heller ikke gi mer enn et overfladisk inntrykk av bygget. For det lever. Lever med lyset. Med årstidene. Og med de mange typer arrangementer. Det er altså mye mer ved bygget enn noen fotograf eller forfatter kan formidle mellom to permer.

Likevel: Boka er et utrolig godt portrett av dette nærmest levende vesen. Den formidler, som ethvert godt portrett, ikke bare ytre likhetstrekk, men fremfor alt noe av personligheten.

Lykkelig den arkitekt som får sitt byggverk så levende presentert. Og lykkelig det lokalsamfunn som har fått et så spennende stykke arkitektur!

Kort sagt, jeg anbefaler boka! Som gavebok også, den koster ikke mer enn den rødvinsflaska du gjerne tar med deg når du er buden bort.