Arkitektnytt

Han er primus motor bak nyskapningen. Inntil nylig var han også redaktør av Arkitektur, Sveriges ledende arkitekturtidskrift.
– Utgangspunktet er at det finnes en meget stor interesse for nordisk, eller om du vil skandinavisk, arkitektur både i Norden og ute i Europa. Vi må kunne si at det er et eget begrep, og det er dette vi vil bygge på, understreker Wærn.

Supplement
Planen er å skape et selvbærende magasin med en profesjonell standard. Det skal være seks utgivelser per år med 80–100 sider redaksjonelt materiale i hvert nummer. Annonse- og reklamedelen vil kunne utgjøre opptil 30 sider.

– Det er viktig at vi får integritet og uavhengighet, poengterer Rasmus Wærn.
Halvparten av inntektene vil trolig være abonnement, mens den andre halvparten vil være annonser og reklame. Den viktigste målgruppen er Europas mer enn 200 000 arkitekter, og målet er å nå et opplag på 10 000 eksemplarer innen tre år.

– Kommer vi bare skikkelig i gang, tror jeg ikke det blir det vanskeligste, sier Wærn.

– Hvordan ser du på forholdet mellom det nye magasinet og de etablerte i de nordiske landene?
– Først og fremt er det snakk om å være et supplement, og ikke en konkurrent. Alle vil tjene på et aktivt samarbeid, på samme måte som vi allerede er godt i gang med et samarbeid med de nordiske arkitekturmuseene, framhever han.

Å samle Norden
Innenfor Norden har det i snart hundre år blitt gitt ut nasjonale, relativt tunge, magasiner om arkitektur: Arkkitehti i Finland, Byggekunst i Norge, Arkitektur i Sverige og Arkitektur dk i Danmark. I tillegg kommer materiale om arkitektkonkurranser og de mer nyhets- og medlemsorienterte utgivelsene som Arkitektnytt i Norge, Arkitekten i Danmark, Arkitekten i Sverige, AU Arkkitehtiuutiset i Finland og Arkitidindi på Island.

– Men summen av dette hele er blitt til at stadig flere vet mindre om hva som skjer på den samlede nordiske arenaen. Dette gjelder også innenfor Norden i seg selv, kommenterer Rasmus Wærn.

En oppgave for det planlagte nye magasinet er å redusere denne økende fragmenteringen.
– Men det viktigste er selvsagt å bidra til å gi nordisk arkitektur ny styrke og å utvikle og opprettholde dens allerede gode renommé, framhever han.

Løfte fram det nye
Den redaksjonelle profilen i det nye magasinet vil være preget av det Rasmus Wærn kaller «kritisk nysgjerrighet».

– Bygninger og annet som presenteres skal alltid ha noe interessant å si i en internasjonal sammenheng. Vi vil løfte fram dem som kommer med noe nytt og banebrytende.
Som et eksempel peker han på det unge danske kontoret PLOTS og deres bidrag til konkurransen om et nytt konserthus i Stavanger. Juryen framhevet det ikke, men utkastet ble likevel sendt som et dansk bidrag til arkitekturbiennalen i Venezia.
– Det kunne ha vært noe for det nye magasinet, sier Wærn.

Han mener at et spennende tema kunne være «integrasjon og arkitektur». – Mange, ikke minst sosialt interesserte arkitekter, vil være interessert i hvordan de nordiske land løser slike utfordringer, og likheter og ulikheter dem imellom.

– Magasinet vi snakker om er i realiteten både kultur- og handelspolitikk. Det vil kunne bidra til økt eksport, særlig gjennom å vise fram nordiske egenarter innenfor kunnskaps- og tjenestesektoren. Vi kan også bidra til å gi nordiske arkitektkontor bedre muligheter for en internasjonal utvikling. I Sverige har vi i dag altfor mange store oppdrag som går til arkitekter som kommer utenfra, uten at det omvendte er tilfellet, tilføyer han.

Uklar finansiering
– Og pengene?
– Vi trenger rundt to millioner kroner for å komme i gang. For øyeblikket er det mulige EU-midler som ser mest lovende ut. Men med disse kan vi eventuelt ikke komme i gang før i 2007. Vi kan heller ikke kombinere slik støtte med reklame, så svaret er at jeg vet ikke helt hvordan det går, om vi i det hele tatt får gitt ut bladet.

Foreløpig er det hele i startfasen. I et snaut halvår framover vil det store svenske arkitektkontoret Wingårdhs betale Rasmus Wærn lønn for å arbeide med å etablere det nye magasinet.
– Det er også den fristen som vi har gitt oss selv, for å se om dette går, sier han.