Arkitektnytt

Arkitektnytt tar derfor kontakt med økonomisjef i NAL Thorstein Dramdal, som var konstituert direktør i 2008, for å få noen svar på den økonomiske situasjonen i NAL.

Hvorfor gikk NAL i underskudd i 2008?

– Det er riktig at det er et lite underskudd, men samtidig er det en kraftig forbedring fra 2007. 2008 har vært et år med høyt aktivitetsnivå, som har gitt økte kostnader i forhold til budsjettet, men også økte inntekter. Mange store og viktige aktiviteter som arbeidet med Arkitekturpolitikk og å gjøre NAL mer synlig i omverdenen. I tillegg er administrasjonen omorganisert og vi har ansatt ny administrerende direktør.
 
Hvilke store uforutsette utgifter kom i 2008 som førte til underskuddet?

– Det var uforutsett at vår tidligere direktør Liv Kari Hansteen slutta, og at vi derfor måtte finne ny. Det kostet penger, sier Dramdal.

I likhet med mange andre organisasjoner i dag, brukte NAL et konsulentfirma med profesjonelle hodejegere for å finne vår nye administrerende direktør Pål Stephensen. Dramdal legger til:

– I tillegg sluttet vår interne ressurs på arkitekturpolitikk, nemlig fagsekretæren, og vi kjøpte derfor tjenester for å hjelpe oss i prosessen mot å få etablert en arkitekturpolitikk. Der var det Gambit som hjalp oss.

Dokumentet Gambit Hill&Knowlton lagde for NAL er et internt arbeidsdokument rundt prosessen og aktørene i forbindelse med å få etablert en arkitekturpolitikk i Norge. Om det kommer til å bli brukt, er usikkert.

Var det flere store utgifter?

– Vi hadde kostnader til organisasjonsutvikling, som følge av omorganisering i administrasjonen, som ble høyere enn budsjettert, svarer økonomisjefen i NAL.

Denne organisasjonsutviklingen innebar to ganger to seminardager for hele administrasjonen i NAL med Kåre Geir Lio fra Nordnorsk Lederutvikling. Thorstein Dramdal forklarer videre:

– Så har vi en fortsatt pågående prosess med Arkitektenes Hus i forhold til aksjeposten der. Der har vi brukt ekstern juridisk bistand. Det er en formell prosess med Namsmannen. Den pågikk i 2008, og skal avsluttes snart.

Revidert budsjett i februar 2008

Hvorfor lagde man et revidert budsjett for 2008?

– Vi ville se an endringene i budsjettet. Det var naturlig ettersom man hadde et underskudd i 2007. Styret var opptatt av å bedre situasjonen i 2008.

Hvorfor la man i revidert budsjett opp til et større overskudd når man endte med et underskudd?

– Verden endrer seg. Det er en utfordring i en organisasjon som vår at man vil ha mange tiltak man vil gjennomføre.

La man opp til flere aktiviteter på grunn av et budsjettert høyere overskudd?

– Nei, vi igangsatte ikke aktiviteter direkte fordi budsjettet viste et høyre overskudd.

Lager man et revidert budsjett hvert år?

– Nei, det er etter behov. Det er Representantskapet som vedtar budsjettet. Det er en formell sak. Vi forholder oss til dette budsjettet. Vi lager imidlertid prognoser til Landsstyret underveis, slik at man kan se hvordan vi tror årstotalen blir.

Hvorfor lagde da man et revidert budsjett akkurat i 2008?

– Revidert budsjett ble bestilt av Landsstyret i februar. Vi vurderte situasjonen. Budsjettet ble jo ferdig i oktober, og det er vanskelig å si hva som skjer i ett år etterpå. Landsstyret ønsket derfor en revidering i februar. Representantskapet skulle vedta regnskapet for 2007 i april, og det viste et underskudd. Landsstyret ville derfor informere om revidert budsjett i Representantskapet, selv om dette ikke ble en formell sak.

Stor usikkerhet i markedet

Hvordan er den økonomiske situasjonen i NAL?

– Den er preget av markedet og finanskrisen hos oss som alle andre. Annonsesalget var veldig bra i 2008. Det var også stillingsannonsene i første halvår, men det gikk ned på høsten. Ble veldig bra totalt sett. I år er annonsemarkedet tregere. Det er en større utfordring å holde annonsebudsjettet. I tillegg var vi spente på kontingent- og abonnementstallene. Vi lurte på hvordan finanskrisen ville slå ut da vi sendte ut faktura for kontingent i første halvår i 2009. Vi ser økt antall søknader om delvis fritak fra kontingent på grunn av arbeidsledighet hos medlemmene. Februartallene viser likevel et netto uendret medlemstall. Noen melder seg ut, men like mange melder seg inn. Det er en liten nedgang i studentmedlemskap.

I budsjett for 2009 er Kontingent-posten økt, selv om regnskapet for 2008 viser lavere inntekt enn budsjettert. Hva er årsaken til det?

– Vi øker kontingenten med 5 % i 2009. Vi har imidlertid budsjettert med en liten nedgang i medlemstall. Sammensettingen av studentmedlemskap og vanlige medlemskap vil trolig endre seg – vi tror at det blir forholdsvis flere studentmedlemskap. Det var stor usikkerhet rundt markedet i høst og vi valgte derfor å være konservative. Derfor la vi opp til en liten nedgang.

Hva er spådommen i 2009?

– Det vi tror er at det blir flere søknader om fritak, og at medlemstallet vil holde seg. Søknad om fritak kommer på grunn av at medlemmer blir permittert og arbeidsledige, og det betyr færre penger inn for oss.

Høy kursaktivitet i 2009

Kursaktiviteten til Akademiet blir 140.000 kroner dyrere i forhold til det man la opp i budsjett et for 2008. Hva er årsaken til dette?

– Det skyldes at det er dyrt å arrangere kurs i disse tider, spesielt i 2008. At hoteller og leverandører av tjenester blir stadig dyrere har ført til økte kostnader. Kursvirksomheten i 2008 hadde også høyere inntekter enn budsjettert. Økte utgifter har også med typen kurs vi lager, det er mange store og komplekse kurs. For eksempel ny PBL og nye forskrifter fører til et stort utviklingsarbeid for å lage gode kurs. De er dyre å produsere. Akademiet ønsker å lage gode kurs som er i forkant. Det fører til at man har betydelige utviklingskostnader.

I budsjett for 2009 nærmest øker man kursaktiviteten betraktelig. Hvordan tenker man å få til et stort overskudd på kursaktivitet? Er offentlig støtte på plass?

– Vi har en liten økning i antall kurs og så handler det om type kurs. Noen kurs er dyrere å lage og holde, og noen er billigere. Situasjonen i dag er at Akademiet ikke har noen grunnfinansiering i bunn. De offentlige støtteordningene sitter langt inne. Vi  må hele tiden gjøre en vurdering av hvilke kurs vi kan gjennomføre ut fra hva man får støtte til. Vi må også se an markedet – slår kurset an? Er det riktig tidspunkt å arrangere kurs? Hvor mye bil det koste? Samarbeidspartnerne er viktig i denne sammenhengen og dem har vi mange av.

Økte personalkostnader, men redusert kontorhold

Budsjett for 2009 viser 1,5 millioner kroner i økte personalkostnader. Samtidig reduserte man antall årsverk med 2,4  fra budsjettet i 2008. Hva er logikken i personalpolitikken?

– Man har en lønnsutvikling med en lønnsvekst. I tillegg er miksen av ansatte annerledes i 2009 enn i 2008. Hvilken type stillinger vi har i organisasjonen endrer seg, forklarer Dramdal.

Den nye typen stilling NAL har fått i 2009 er en kommunikasjonssjef. Det er imidlertid ikke blitt ansatt ny fagssekretær. I tillegg har NAL fått ny administrerende direktør.
 
I budsjett for 2009 er mange av kostnadene kuttet. For eksempel er kontorhold redusert med 300.000 kr i forhold til regnskapet i 2008. Hvordan har man tenkt å klare dette?

– Det er helt klart en utfordring. Det betyr at vi må være måteholden i forhold til hva vi foretar oss. Vi må rett og slett snu på krona.

I revidert budsjett for 2008 og regnskap for 2008 har særlig posten ”Andre kostnader” økt, med 700.000 kr. Hva har disse pengene gått til?

– Vi brukte penger på eksterne konsulenter ettersom Fagsekretæren sluttet i NAL. Vi måtte opprettholde arbeidet med arkitekturpolitikk. De økte kostnadene skyldes mange aktiviteter, som tidligere nevnt; hjelp til ansettelse av ny direktør, organisasjonsutvikling og juridisk rådgivning.

Noen flere kommentarer til årsaker til underskudd?

–  Utgiftene i avdeling publisering økte i forhold til 2007. Arkitektnytt hadde jo for eksempel utviklingskostnader i forhold til ny layout. I tillegg har personalsituasjonen i NAL endret seg.