Picassotegninger i Nasjonalmuseet
For første gang skal Pablo Picassos tre originaltegninger laget til utsmykningen av Regjeringskvartalet vises frem.
I Regjeringskvartalet finner vi noen av modernismens mest spennende avtrykk på norsk kunst og arkitektur. Pablo Picassos kunst i møte med Erling Viksjøs arkitektur var revolusjonerende.
Uviss skjebne
Torsdag åpner Nasjonalmuseet en utstilling ment som et bidrag i debatten om Regjeringskvartalets fremtidige skjebne. Den demonstrerer kvartalets arkitekturhistoriske og kunstneriske kvaliteter i internasjonalt format, med vekt på Pablo Picassos verker, skriver Nasjonalmuseet på sine hjemmesider.
Regjeringsbyggets høyblokk er iføløge museet et av de viktigste monumentale uttrykk for modernismens gjennombrudd i Norge, både innen arkitektur og billedkunst.
Utsmykket av kunstnere
«Høyblokka (1958), og senere også Y-blokka (1969), ble effektive kontorbygg som viste nye idealer om kunstens plass i det offentlige rom. Begge bygningene er tegnet av arkitekt Erling Viksjø, med utsmykninger av Kai Fjell, Tore Haaland, Inger Sitter, Carl Nesjar, Odd Tandberg og selveste Pablo Picasso.
Picassos skisser til Regjeringskvartalet ble overført til betong av Carl Nesjar. Picassos samarbeid med Nesjar ble også utgangspunktet for hans offentlige monumentalkunst i en rekke andre byer. Kunsten i Regjeringskvartalet er derfor svært viktig når Picassos senere arbeider skal oppsummeres.», skriver Nasjonalmuseet om utstillingen.
For første gang vises de tre originaltegningene Pablo Picasso laget for utsmykningen, alle tegnet med fettstift på papir i 1957:
Gutter med ball (51 x 79), Fiskere (51,5 x 83) og Måken (58 x 58). Utstillingen presenterer i tillegg store fotografier av arkitekturen og kunsten før og nå, samt en modell av Regjeringskvartalet.
Ikke skadet
Før terroranslaget 22. juli 2011 pågikk arbeidet med en verneplan for Regjeringskvartalet. Her skulle blant annet Høyblokka og Y-blokka fredes med alle betongutsmykningene. Arbeidet ble stilt i bero etter terrorangrepet. De tekniske undersøkelsene viser at bygningskonstruksjonen ikke er avgjørende skadet, og at den integrerte kunsten fortsatt er intakt.
Hva som videre skal skje med Høyblokka og Y-blokka er ennå ikke avgjort.