Nyheter
MINNEORD:
Per Bonesmo
Arkitekt MNAL Per Bonesmo døde 8. mai.
27. juni 2007
Han var en god planlegger, en beskjeden, men sterk leder, og han eide en genuin interesse for og tro på betydningen av god design og vakker arkitektur.
Da Per Bonesmo som pensjonist skulle beskrive hva som etter hans mening var det viktigste han hadde vært med på, skrev han: «Byplaner som la til rette for oppføring av vakre bygninger.» Jeg leser denne korte setningen som en erkjennelse av at arkitekturens kvaliteter leses i bygningene, men samtidig gis det et klart og selvbevisst utsagn om planens betydning. En god plan er forutsetningen. Per Bonesmo viet hele sitt yrkesliv til planfaget.
Per Andersson var sjef på byplankontoret i Stavanger da Per Bonesmo kom dit som nyutdannet fra NTH. Det førte til vennskap og samarbeid i mange år, og Per ble med på laget da Andersson og Skjånes ble stiftet tidlig i 1960-årene og etablerte seg på Haslum i Bærum.
Oppdragsmengden og kontaktflaten var formidabel, hele landet var arbeidsfeltet. Andersson og Skjånes, etter hvert Asplan og Asplan Viak, utviklet kunnskaper og strategier om tverrfaglig samarbeid som Per gjorde til et personlig varemerke. Og han fikk bruk for det i en rekke oppgaver hvor han skulle komme til å spille en vesentlig rolle. Det dreiet seg om program- og juryarbeider for store nasjonale planleggings- og byggeoppgaver som han arbeidet med – og i viktige perioder ledet – i årene 1987–97.
Asplan hadde i 1980-årene en egen «luftfartsgruppe» ledet av Bjørn Wiese, med bl.a. Per Bonesmo som medarbeider. De utredet alternativer for lokalisering av ny hovedflyplass. Myndighetenes valg falt på Hurum. Per Bonesmos oppgave ble å administrere programarbeidet for realisering.
I 1989 var det ingen EØS-avtale, og ingen offentlige forskrifter om tjenestekjøp. Oppdragsgivermiljøet var sterkt preget av ingeniørkompetanse, og ideen om at første trinn i planleggingen av ny hovedflyplass i Hurum skulle være en åpen konkurranse for norske arkitekter og ingeniører, var ikke nærliggende. Per bidro sterkt til at det ble slik.
Hurumkonkurransens førstepremie var flott, men når stedsvalget ble endret til Gardermoen, var annenpremien bedre egnet.
Det var Per Bonesmos fortjeneste at NAL ble trukket med i konkurransen om hovedflyplassen, og senere var til stede og fikk en viktig rolle å spille i prosjektkonkurransene om nytt Rikshospital på Gaustad, OL-anleggene på Lillehammer, Forsvarets relokalisering på Gardermoen og Åmot i Østerdalen, og endelig RiT 2000 i Trondheim, nå St. Olavs hospital.
I alle disse store, kompliserte og betydningsfulle prosjektene hadde Per Bonesmo ansvar for tilrettelegging og valg av prosess i fasene frem til kontrahering og prosjektering. Når det gjaldt Rikshospitalet og St. Olavs Hospital, sørget han også for kontinuitet i fremdriften ved å være en innsiktsfull rådgiver i gjennomføringsfasen. Alle prosjektene bar preg av grundig forarbeid og programarbeid, og av godt faglig skjønn i juryer med vel gjennomtenkt sammensetning.
Per Bonesmo brukte ikke sin sterke arkitektfaglige forankring til ubegrunnet påståelighet og argumentasjon. Hans stil var snarere stillferdig, men med det tydelige mål å arbeide seg frem til konklusjoner som tjente saken, som samlet enighet, og som overlevde hos beslutningstager og myndigheter.
I et fag hvor man i hovedsak skaffer seg meritter innenfor form og konstruksjon, er den kompetanse og innsikt Per Bonesmo forvaltet, viktig. Sammen med hans personlighet og lune stil bidro det til gjennomslag for gode løsninger. Han vil bli savnet.
Da Per Bonesmo som pensjonist skulle beskrive hva som etter hans mening var det viktigste han hadde vært med på, skrev han: «Byplaner som la til rette for oppføring av vakre bygninger.» Jeg leser denne korte setningen som en erkjennelse av at arkitekturens kvaliteter leses i bygningene, men samtidig gis det et klart og selvbevisst utsagn om planens betydning. En god plan er forutsetningen. Per Bonesmo viet hele sitt yrkesliv til planfaget.
Per Andersson var sjef på byplankontoret i Stavanger da Per Bonesmo kom dit som nyutdannet fra NTH. Det førte til vennskap og samarbeid i mange år, og Per ble med på laget da Andersson og Skjånes ble stiftet tidlig i 1960-årene og etablerte seg på Haslum i Bærum.
Oppdragsmengden og kontaktflaten var formidabel, hele landet var arbeidsfeltet. Andersson og Skjånes, etter hvert Asplan og Asplan Viak, utviklet kunnskaper og strategier om tverrfaglig samarbeid som Per gjorde til et personlig varemerke. Og han fikk bruk for det i en rekke oppgaver hvor han skulle komme til å spille en vesentlig rolle. Det dreiet seg om program- og juryarbeider for store nasjonale planleggings- og byggeoppgaver som han arbeidet med – og i viktige perioder ledet – i årene 1987–97.
Asplan hadde i 1980-årene en egen «luftfartsgruppe» ledet av Bjørn Wiese, med bl.a. Per Bonesmo som medarbeider. De utredet alternativer for lokalisering av ny hovedflyplass. Myndighetenes valg falt på Hurum. Per Bonesmos oppgave ble å administrere programarbeidet for realisering.
I 1989 var det ingen EØS-avtale, og ingen offentlige forskrifter om tjenestekjøp. Oppdragsgivermiljøet var sterkt preget av ingeniørkompetanse, og ideen om at første trinn i planleggingen av ny hovedflyplass i Hurum skulle være en åpen konkurranse for norske arkitekter og ingeniører, var ikke nærliggende. Per bidro sterkt til at det ble slik.
Hurumkonkurransens førstepremie var flott, men når stedsvalget ble endret til Gardermoen, var annenpremien bedre egnet.
Det var Per Bonesmos fortjeneste at NAL ble trukket med i konkurransen om hovedflyplassen, og senere var til stede og fikk en viktig rolle å spille i prosjektkonkurransene om nytt Rikshospital på Gaustad, OL-anleggene på Lillehammer, Forsvarets relokalisering på Gardermoen og Åmot i Østerdalen, og endelig RiT 2000 i Trondheim, nå St. Olavs hospital.
I alle disse store, kompliserte og betydningsfulle prosjektene hadde Per Bonesmo ansvar for tilrettelegging og valg av prosess i fasene frem til kontrahering og prosjektering. Når det gjaldt Rikshospitalet og St. Olavs Hospital, sørget han også for kontinuitet i fremdriften ved å være en innsiktsfull rådgiver i gjennomføringsfasen. Alle prosjektene bar preg av grundig forarbeid og programarbeid, og av godt faglig skjønn i juryer med vel gjennomtenkt sammensetning.
Per Bonesmo brukte ikke sin sterke arkitektfaglige forankring til ubegrunnet påståelighet og argumentasjon. Hans stil var snarere stillferdig, men med det tydelige mål å arbeide seg frem til konklusjoner som tjente saken, som samlet enighet, og som overlevde hos beslutningstager og myndigheter.
I et fag hvor man i hovedsak skaffer seg meritter innenfor form og konstruksjon, er den kompetanse og innsikt Per Bonesmo forvaltet, viktig. Sammen med hans personlighet og lune stil bidro det til gjennomslag for gode løsninger. Han vil bli savnet.