Nyheter
Passivhus må også designes
På en underlig måte mistolker Chris Butters og Frederica Miller min artikkel om passivhus i Arkitektnytt 10/04 slik at jeg mener passivhuskonseptet kunne erstatte god utforming og stedstilpasning, samt at beboerne er et problem, når de to kommer med et debattinnlegg om emnet i nummer 12/04. En viktig hensikt med artikkelen var derimot å referere og diskutere resultater fra forskning og evaluering som nettopp viser at passivhus trenger grundig og gjennomtenkt prosjektering, som tar hensyn til både stedet og beboernes vaner og premisser.
1. september 2004
Når jeg skriver at vindusandelen må optimaliseres med hensyn til dagslys, utsyn og innsyn, passiv solvarme, varmetap og overoppheting, så er dette ingen selvmotsigelse, men en nyansering av en spissformulert overskrift og et del-svar på en spørrende ingress. Selvfølgelig kan solrom i gitte tilfeller gi et positivt bidrag til energibalansen. Dette rokker imidlertid ikke ved at vanlige vinterhager er kostbare, uten at de bidrar vesentlig til energisparing. Disse er dessuten ofte avhengige av bevisste brukere – noe som tyske prosjekter har vist mange ganger. I Berlin viste det seg f.eks. allerede på 1980-tallet at beboere brukte arealet som oppvarmet tilleggs-stue, slik at vinterhagene ble til alvorlige energisluk.
Selvfølgelig har passivhus normalt mindre vindusandel mot nord. Det er likevel en fordel å kunne plassere fullverdige, oppvarmede værelser også her. Å kunne glemme sonedeling betyr i så måte å øke boligens fleksibilitet i bruk (uten at det med dette er riktig å legge stua mot nord). Å kunne bygge passivhus mellom to eksisterende bygårder uten vindu mot sør, øker mulighetene for god stedstilpasning, siden det energigjerrige bygget da kan ha øst-vest-orientering. Dette er ikke det samme som «uten sol», og må slett ikke gå på bekostning av tilgang til lys, som CB og FM synes å antyde.
Orientering mot sør er imidlertid viktig jo mindre kompakt passivbygget er, det vil si først og fremst for rekkehus og spesielt for frittstående eneboliger. At jeg viser til dette, er nok en gang ingen motsigelse, men en viktig presisering i forhold til forestillinger om passivhuskonseptet som trylleoppskrift. Tvert imot – uten gode arkitekter og konsulenter som samarbeider for å optimalisere helheten, kan passivhus neppe realiseres.
Konseptet er dessuten avhengig av en god, kvalitetssikret byggeprosess. I motsetning til CBs og FMs påståtte skrivebordsforskning, viser de mange evaluerte prosjektene i Mellom-Europa at lufttetthet kan oppnås i praksis, og at den fungerer også etter mange år. Markedet reagerer med tilpassede materialer, og bedrifter spesialiserer seg på dette. Gode konstruktive løsninger, opplæring og oppfølging på byggeplassen er forutsetninger. Hvorfor tviler CB og FM så sterkt på om dette kan fungere når til og med teknisk forskrift stiller krav til tetthet, som f.eks. forutsetter at det ikke blir hull i det lufttette laget (dampsperre er her et misvisende begrep)?
Lufttetthet er viktig også for å forebygge bygningsskader. Det er først og fremst derfor forskriften krever det. Passivhuskonseptet er noe strengere, men problemet må altså løses uansett. Noe annet er om bygningsdelene er damptette. Dette er slett ikke nødvendig. Diffusjonsåpne, men lufttette konstruksjoner er fullt mulige og anbefales av mange som jobber med bygningsfysikk og inneklima, uavhengig av om det dreier seg om passivhus aller andre bygg.
Ventilasjonsanlegget i passivhus erstatter ikke et fullverdig oppvarmingssystem. Luftmengden økes ikke utover det som er nødvendig for ventilasjon, og den får kun en liten etteroppvarming etter at varmen fra avtrekkslufta er gjenvunnet. Det medfører derfor ikke de samme problemene som vanlige luftoppvarmingssystemer eller klimaanlegg har. Passivhusideen har jo nettopp som mål å skape et behagelig og hygienisk inneklima uten at bygget bruker mye energi, og uten at beboerne må være veldig bevisste eller trenger spesiell opplæring for at det fungerer i praksis. At dette ikke alltid er lett, tror jeg å ha vist i artikkelen.
Når alt dette er sagt, vil jeg gjerne bruke anledningen til å nevne noe jeg syns ikke er helt tilfredsstillende: Selv om passivhus kan og etter de aller flestes mening burde bygges med miljøvennlige materialer og sunne konstruksjoner, så er ikke alle bevisste på det. Konferansen og utstillingen i Østerrike viste f.eks. at det brukes mye plast i en del prosjekter, samt at polystyrenbransjen er ganske offensiv i markedsføring av sine produkter. Dessuten var universell utforming totalt fraværende i alle viste planløsninger. En tysk veileder om passivhus viser kun detaljer med høy 1. etasje, ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Pinlig, men slik er realiteten når eksperter har kjepphester.
Passivhus må ta hensyn til en rekke utfordringer som ikke bør undervurderes, og er slett ikke eneste vei til energiøkonomisering og bærekraft. Bærekraftig boligbygging omfatter også mye mer enn hus med lite energibehov – bare for å gardere meg mot andre tolkninger.
Selvfølgelig har passivhus normalt mindre vindusandel mot nord. Det er likevel en fordel å kunne plassere fullverdige, oppvarmede værelser også her. Å kunne glemme sonedeling betyr i så måte å øke boligens fleksibilitet i bruk (uten at det med dette er riktig å legge stua mot nord). Å kunne bygge passivhus mellom to eksisterende bygårder uten vindu mot sør, øker mulighetene for god stedstilpasning, siden det energigjerrige bygget da kan ha øst-vest-orientering. Dette er ikke det samme som «uten sol», og må slett ikke gå på bekostning av tilgang til lys, som CB og FM synes å antyde.
Orientering mot sør er imidlertid viktig jo mindre kompakt passivbygget er, det vil si først og fremst for rekkehus og spesielt for frittstående eneboliger. At jeg viser til dette, er nok en gang ingen motsigelse, men en viktig presisering i forhold til forestillinger om passivhuskonseptet som trylleoppskrift. Tvert imot – uten gode arkitekter og konsulenter som samarbeider for å optimalisere helheten, kan passivhus neppe realiseres.
Konseptet er dessuten avhengig av en god, kvalitetssikret byggeprosess. I motsetning til CBs og FMs påståtte skrivebordsforskning, viser de mange evaluerte prosjektene i Mellom-Europa at lufttetthet kan oppnås i praksis, og at den fungerer også etter mange år. Markedet reagerer med tilpassede materialer, og bedrifter spesialiserer seg på dette. Gode konstruktive løsninger, opplæring og oppfølging på byggeplassen er forutsetninger. Hvorfor tviler CB og FM så sterkt på om dette kan fungere når til og med teknisk forskrift stiller krav til tetthet, som f.eks. forutsetter at det ikke blir hull i det lufttette laget (dampsperre er her et misvisende begrep)?
Lufttetthet er viktig også for å forebygge bygningsskader. Det er først og fremst derfor forskriften krever det. Passivhuskonseptet er noe strengere, men problemet må altså løses uansett. Noe annet er om bygningsdelene er damptette. Dette er slett ikke nødvendig. Diffusjonsåpne, men lufttette konstruksjoner er fullt mulige og anbefales av mange som jobber med bygningsfysikk og inneklima, uavhengig av om det dreier seg om passivhus aller andre bygg.
Ventilasjonsanlegget i passivhus erstatter ikke et fullverdig oppvarmingssystem. Luftmengden økes ikke utover det som er nødvendig for ventilasjon, og den får kun en liten etteroppvarming etter at varmen fra avtrekkslufta er gjenvunnet. Det medfører derfor ikke de samme problemene som vanlige luftoppvarmingssystemer eller klimaanlegg har. Passivhusideen har jo nettopp som mål å skape et behagelig og hygienisk inneklima uten at bygget bruker mye energi, og uten at beboerne må være veldig bevisste eller trenger spesiell opplæring for at det fungerer i praksis. At dette ikke alltid er lett, tror jeg å ha vist i artikkelen.
Når alt dette er sagt, vil jeg gjerne bruke anledningen til å nevne noe jeg syns ikke er helt tilfredsstillende: Selv om passivhus kan og etter de aller flestes mening burde bygges med miljøvennlige materialer og sunne konstruksjoner, så er ikke alle bevisste på det. Konferansen og utstillingen i Østerrike viste f.eks. at det brukes mye plast i en del prosjekter, samt at polystyrenbransjen er ganske offensiv i markedsføring av sine produkter. Dessuten var universell utforming totalt fraværende i alle viste planløsninger. En tysk veileder om passivhus viser kun detaljer med høy 1. etasje, ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Pinlig, men slik er realiteten når eksperter har kjepphester.
Passivhus må ta hensyn til en rekke utfordringer som ikke bør undervurderes, og er slett ikke eneste vei til energiøkonomisering og bærekraft. Bærekraftig boligbygging omfatter også mye mer enn hus med lite energibehov – bare for å gardere meg mot andre tolkninger.