Nyheter
Paradigmatisk?
Carl-Viggo Hølmebakks skisse til «bur» på Lillehammer har enkelte fellestrekk med Herzog & de Meurons Prada Aoyama i Tokyo.
1. september 2004
Bård Helland analyserer Prada Aoyama i Byggekunst 4/04 med henblikk på forholdet mellom konstruksjon og uttrykk. Butikkbygget bryter med «modernismens prinsipp om en klar deling i et konstruktivt, konkret og et uttrykksmessig, abstrakt system», skriver han og ser i dette konturen av et nytt paradigme.
Hølmebakks bur er annerledes balansert og tilpasset omgivelsene enn Herzog & de Meurons bygg i Tokyo, og materialbruken er vesentlig ulik, men i begge tilfeller er det konstruksjonen som bærer uttrykkspotensialet, og i begge tilfeller er konstruksjonen basert på et ekspressivt diagonalsystem.
Hølmebakk skriver følgende om sitt burs signaleffekt: «Burets visuelle assosiasjon til «håndverk» og «husflid» er kanskje søkt, men ikke desto mindre en realitet i bybildet.» Logo-effekten til buret er åpenbar, og den har sitt feste i konstruksjonens spesielle uttrykk. Men er dette nok til at Hølmebakks bur kan plasseres innenfor rammene av det nye paradigmet?
For Prada Aoyama gjelder det at man ikke lenger kan skille det konstruktive system fra det abstrakte uttrykk, mener Helland: «De konstruktive elementer er gått opp i et annet system. Konstruksjonens rolle som bærer av arkitekturverkets mening er opphørt. På tross av at overflatestrukturen tar opp i seg de statiske kreftene er byggets overflate først og fremst et uttrykks-sjikt.»
Kan dette også sies om Hølmebakks bur? Hans konstruksjon har klart bærende elementer i takdragerne og deres føtter. Glassveggene er et element for seg, som tjener til innkapsling av konstruksjonen og eksponering av dens uttrykk.
Herzog & de Meurons bygg har «kraftmessig likeverdig flyt i alle retninger langs overflaten», ifølge Helland. Hølmebakks bur er klassisk balansert. Det har presist avgrensede horisontale og vertikale overflater. Kreftene flyter ikke likeverdig i alle retninger. Diagonalene utgjør et strengt regulært system.
Burets konstruksjon er likefullt uttrykksbærende. Det kan hevdes at bygget overskrider «modernismens prinsipp om en klar deling i et konstruktivt, konkret og et uttrykksmessig, abstrakt system». På tross av dette ligger Hølmebakks løsning neppe fullstendig innenfor det nye paradigmet. Bygget står på egne føtter.
Hølmebakks bur er annerledes balansert og tilpasset omgivelsene enn Herzog & de Meurons bygg i Tokyo, og materialbruken er vesentlig ulik, men i begge tilfeller er det konstruksjonen som bærer uttrykkspotensialet, og i begge tilfeller er konstruksjonen basert på et ekspressivt diagonalsystem.
Hølmebakk skriver følgende om sitt burs signaleffekt: «Burets visuelle assosiasjon til «håndverk» og «husflid» er kanskje søkt, men ikke desto mindre en realitet i bybildet.» Logo-effekten til buret er åpenbar, og den har sitt feste i konstruksjonens spesielle uttrykk. Men er dette nok til at Hølmebakks bur kan plasseres innenfor rammene av det nye paradigmet?
For Prada Aoyama gjelder det at man ikke lenger kan skille det konstruktive system fra det abstrakte uttrykk, mener Helland: «De konstruktive elementer er gått opp i et annet system. Konstruksjonens rolle som bærer av arkitekturverkets mening er opphørt. På tross av at overflatestrukturen tar opp i seg de statiske kreftene er byggets overflate først og fremst et uttrykks-sjikt.»
Kan dette også sies om Hølmebakks bur? Hans konstruksjon har klart bærende elementer i takdragerne og deres føtter. Glassveggene er et element for seg, som tjener til innkapsling av konstruksjonen og eksponering av dens uttrykk.
Herzog & de Meurons bygg har «kraftmessig likeverdig flyt i alle retninger langs overflaten», ifølge Helland. Hølmebakks bur er klassisk balansert. Det har presist avgrensede horisontale og vertikale overflater. Kreftene flyter ikke likeverdig i alle retninger. Diagonalene utgjør et strengt regulært system.
Burets konstruksjon er likefullt uttrykksbærende. Det kan hevdes at bygget overskrider «modernismens prinsipp om en klar deling i et konstruktivt, konkret og et uttrykksmessig, abstrakt system». På tross av dette ligger Hølmebakks løsning neppe fullstendig innenfor det nye paradigmet. Bygget står på egne føtter.