På vikende front
Riksantikvar Jørn Holme markerte seg raskt i sin nye stilling da han i slutten av november gikk ut i Aftenposten og sa han ville stoppe høyhusene i Oslos nye bydel Bjørvika. Siden da har debatten rast – igjen – om byggene som danner en mur mot fjorden, og museet som har vokst fra seks til fjorten etasjer. Til og med Øyafestivalen gikk ut og erklærte at de ville ha firedagers rockefestival uten skygge fra høyhus.
Debatten nådde i begynnelsen av januar Spanias største avis El País. I artikkelen «For mye Munch for Oslo» skriver avisen at prosjektet av den spanske arkitekten Herreros med «det nye museet til kunstneren bak Skrik» har reist en storm av kontrovers på grunn av sin størrelse. De nevner bygningens høyde, påståtte feilplassering og at noen mener den vil stjele oppmerksomheten fra operaen. Riksantikvarens innsigelser nevnes også.
Lambda-arkitekt Herreros sier til El País at han tar kritikken med knusende ro. Han forklarer spanske lesere at åpenhet og stor kollektiv deltakelse om arkitekturprosjekter er noe særegent norsk.
Det er mulig. Men hvor er den brede deltakelsen fra norske arkitekter i den offentlige meningsutvekslingen? Det er en klisjé at arkitekter kun kommuniserer gjennom tegninger – men Fjordbyen Oslo er tross alt den største byutviklingssaken i Norges historie siden Christian Kvart flyttet Oslo fra øst til vest etter bybrannen på 1600-tallet. Bjørvika alene planlegges som en bydel for 30 000 mennesker – med fast tilknytning enten gjennom bolig eller arbeidsplass. ??
Folk flest klarer ikke å sette seg inn i og engasjere seg når reguleringsplaner legges – de begynner gjerne å protestere når byggene reiser seg og man skjønner konsekvensene. Arkitekter må ta ansvar for å sette dagsorden i byutviklingssaker som dette – vi kan gi faglig forståelse og renske opp i misforståelser.
Diskusjonen rundt utbyggingen er et uttrykk for en viktig verdi i Norge: demokratiet. Man kan bli luta lei av all diskusjonen rundt Bjørvika – reguleringsplanen ble vedtatt for snart sju år siden, og riksantikvar Holme kommer sent med innsigelser. Hans forgjenger, arkitekt Marstein, prøvde å protestere under forhandlingsrundene da reguleringsforslaget ble lagt fram i 2003, men han ble overprøvd av miljøvernminister Brende. Det er viktig at alle meninger og synsvinkler kommer fram – som LPO arkitekter påpeker i intervjuet «Månedens kontor»: demokrati er tid. ??
For hva sier vi i 2020, når McMunch har åpnet like ved inngangen til museet og turister står i kø for å få seg en amerikansk burger på dagtid, mens bydelen ligger død på kveldstid fordi skipsrederne og meglerne har forlatt sine pendlerleiligheter? ??Byutviklingen som skjer langs sjøfronten vil sette nye fysiske rammer for store deler av hovedstaden, og arkitekturen er på mange måter en tolkning av vårt felles ståsted. Bjørvika-utbyggingen gir et tydelig fysisk uttrykk for våre verdier på begynnelsen av 2000-tallet. Bydelen skal ikke bare bestå av bolig og næring, slik vi ser på 1980-tallets Aker Brygge, nå bygger vi en miljøvennlig kulturakse for alle!
I stedet for å være på vikende (sjø)front – må vi være med og diskutere nå.