Nyheter
På tur for nye ideer og konsolidering
Forbundsstyret har det siste året gjennomført flere tiltak for å styrke AFAG som organisasjon og forbundsstyret som et effektivt redskap i videreutviklingen av AFAG, til glede for våre medlemmer.
31. mars 2004
En viktig forutsetning for at forbundsstyret skal fungere godt, er at medlemmene kjenner hverandre og kan samarbeide bra. For å få til dette, har forbundsstyret arrangert en del 2-dagers møter, og i tillegg ble det i oktober i fjor gjennomført en studietur til Island.
Studieturen hadde flere formål. Primært var det for å knytte kontakter med islandske kollegaer og få det nye fagforbundet for ansatte arkitekter på Island med i det nordiske samarbeidet som AFAG nå har ansvaret for. Samtidig brukte forbundsstyret denne reisen til de siste forberedelsene foran AFAGs landsmøte i november.
Gamle Reykjavik
Forbundsstyret tok inn på et nyåpnet pensjonat rett utenfor Gamle Reykjavik. Som de sagainteresserte sikkert vet, var det på Reykjanes at den første norske utvandreren til Island, Ingolf Arneson, bosatte seg i året 874. For få år siden ble det i sentrum av Gamle Reykjavik funnet ruiner av et hus fra denne tida. Dette er nå under utgraving og vil bli integrert i et nytt hotell som er under bygging.
Bosettingen på Reykjanes varte ikke så lenge, og stedet ble liggende øde fram til 1780-tallet. Da ble det etablert et verksted for spinning og veving, i det som nå kalles Gamle Reykjavik. Det er faktisk noen få hus fra denne tida som fortsatt er bevart.
Reykjavik som hovedstad
Reykjavik ble gradvis Islands administrative sentrum, og byen ble landets hovedstad i 1904, da Island fikk et eget regjeringsdepartement. Vårt pensjonat ble bygd på 1930-tallet av en velstående handelsmann i Reykjavik og ble seinere ombygd til kontorer for Islands biskop. Det islandske bispesetet ble i 1790 flyttet til Reykjavik, etter at et kraftig jordskjelv ødela kirka og bispesetet på Skálholt. Islands nåværende domkirke – opprinnelig reist i 1790, men totalt ombygd i 1847 – ligger like ved sida av Allthingsbygget. Allthingets bygg ble opprinnelig bygd 1880-81 av den danske arkitekten Ferdinand Meldahl (direktør for det danske kunstakademiet), og fikk nylig et moderne påbygg, også i basaltstein. Like ved ligger også Reykjaviks rådhus fra 1992, tegnet av arkitektene Margret Hardardottir og Steve Christer.
En egen arkitektur
Under vårt besøk hadde vi to ekskursjoner, én for å se på bygninger i Reykjavik og én som gikk til forstedene rundt hovedstaden. I tillegg hadde vi også et møte med byplankontoret i Reykjavik, der vi først og fremst ble orientert om byens nye byplan og de tanker som finnes for en mer systematisk byutvikling.
Islands første egentlige arkitekt var Gudjon Samuelsson. Han forsøkte å utvikle en egen islandsk arkitektur, inspirert av basaltsøylene som finnes overalt på øya. Han ble statsarkitekt og tegnet det meste av offentlige bygg etter at Island først fikk selvstyre i 1904 og ble selvstendig i 1944. Blant hans mange monumentalbygg er Universitetet, Hallgrimskirka med sin dominerende beliggenhet på høyden over byen, nasjonalbankens bygg og de eldste delene av rikshospitalet.
Blant andre monumentalbygg vi så var hovedpostkontoret, tegnet av R. Olofosson i 1915. Like utenfor byen, og svært nær Gamle Reykjavik ligger Reykjavik flyplass. Her ligger også universitetet, og ikke minst, Alvar Aalto’s Nordens Hus fra 1973.
Statsministerens kontor ligger sentralt til på overgangen mellom Gamle Reykjavik og byens moderne hovedgate. Bygget var opprinnelig fengsel, og ble seinere brukt som guvernørresidens og som regjeringsbygg etter 1904. På motsatt side av gata ligger Reykjaviks gymnasium.
Vi hadde også en tur rundt i byene/forstedene i Reykjavikområdet. Vi brukte mest tid i byen Hafnarfjördur, der vi besøkte og fikk omvisning i musikkskolen og grunnskolen. Musikkskolen er tegnet av «Arkitektstofan Trö» ved Hans Ole Hansen og Sigridur Magnúsdottir, mens grunnskolen er tegnet av «Á Stofunni – Arkitektar» ved Finnur Björvinsson, Hilmar Tor Björnsson og Sigridur Ólafsdóttir.
Samling i Sogndalstrand
På landsmøtet 2003 ble det valgt et nytt og mindre forbundsstyre. Forbundsstyret har nå sju mot tidligere ti medlemmer. Det nye forbundsstyret valgte å ha sitt konstituerende møte som et to-dagers seminar i Sogndalstrand i Sokndal kommune i Rogaland.
Sogndalstrand var fram til 1944 en egen bykommune (ladested) i Rogaland, og var da Norges minste bykommune. Sogndalstrand har røtter langt tilbake i historien, men vokste fram på 1700-tallet og fikk status som ladested i 1798. I 1858 fikk ladestedet eget kommunestyre. På den tida bodde det over 500 mennesker her, i dag er det rundt 80. I tillegg til selve Sogndalstrand, omfattet kommunen også den østlige delen av Rekefjord, vest for «Stranda».
Sogndalstrand ligger ved utløpet av elva Sokna, i si tid ei svært rik lakseelv. Fiske har alltid spilt en sentral rolle i byens næringsliv. I tillegg har skipsfart og handel vært viktig, og fra 1880-åra av også industri. Den største bedriften var spinneriet som lå der det nå ligger en stor parkeringsplass øverst i byen. Fabrikken ble revet i 1947.
Etter 1. verdenskrig mistet Sogndalstrand mye av sin betydning, og sentrumsfunksjonene ble i større og større grad flyttet til Hauge, som i dag er kommunesentrum i Sokndal kommune.
Sogndalstrand ble etter hvert preget av at svært mange av husene kun var brukt som ferieboliger. 3.mai 1994 ble hele Sogndalstrand midlertidig fredet etter de nye bestemmelsene om kulturmiljøfredning i kulturminneloven. Endelig fredningssak er for tida under sluttbehandling hos Riksantikvaren. Den voldsomme interessen fredningssaken vakte, førte imidlertid til ei ny tid for Sogndalstrand.
Det hele startet egentlig med at Eli Laupstad Omdal overtok det gamle kommunehuset og startet hotell der. I dag er Sogndalstrand Kulturhotell hjørnesteinsbedriften i Sogndalstrand, og har tatt i bruk og restaurert flere hus på stedet til hotell- og restaurantformål.
Cittáslow-bevegelsen
Med utgangspunkt i de verdiene som Sogndalstrand representerer, har Sokndal kommune, som første kommune utenfor Italia, blitt medlem i Cittáslow-bevegelsen. Levanger er foreløpig den andre norske deltakeren i nettverket. Cittáslow-bevegelsen vil fokusere på de livskvalitetene små steder representerer og la disse være medbestemmende i den framtidige utviklingen.
Forbundsstyrets konstituerende møte skulle først og fremst legge grunnlaget for et godt arbeid i de neste to årene, og jeg tror vi lykkes i å skape et godt samarbeidsklima internt i forbundsstyret og i forhold til sekretariatet.
Studieturen hadde flere formål. Primært var det for å knytte kontakter med islandske kollegaer og få det nye fagforbundet for ansatte arkitekter på Island med i det nordiske samarbeidet som AFAG nå har ansvaret for. Samtidig brukte forbundsstyret denne reisen til de siste forberedelsene foran AFAGs landsmøte i november.
Gamle Reykjavik
Forbundsstyret tok inn på et nyåpnet pensjonat rett utenfor Gamle Reykjavik. Som de sagainteresserte sikkert vet, var det på Reykjanes at den første norske utvandreren til Island, Ingolf Arneson, bosatte seg i året 874. For få år siden ble det i sentrum av Gamle Reykjavik funnet ruiner av et hus fra denne tida. Dette er nå under utgraving og vil bli integrert i et nytt hotell som er under bygging.
Bosettingen på Reykjanes varte ikke så lenge, og stedet ble liggende øde fram til 1780-tallet. Da ble det etablert et verksted for spinning og veving, i det som nå kalles Gamle Reykjavik. Det er faktisk noen få hus fra denne tida som fortsatt er bevart.
Reykjavik som hovedstad
Reykjavik ble gradvis Islands administrative sentrum, og byen ble landets hovedstad i 1904, da Island fikk et eget regjeringsdepartement. Vårt pensjonat ble bygd på 1930-tallet av en velstående handelsmann i Reykjavik og ble seinere ombygd til kontorer for Islands biskop. Det islandske bispesetet ble i 1790 flyttet til Reykjavik, etter at et kraftig jordskjelv ødela kirka og bispesetet på Skálholt. Islands nåværende domkirke – opprinnelig reist i 1790, men totalt ombygd i 1847 – ligger like ved sida av Allthingsbygget. Allthingets bygg ble opprinnelig bygd 1880-81 av den danske arkitekten Ferdinand Meldahl (direktør for det danske kunstakademiet), og fikk nylig et moderne påbygg, også i basaltstein. Like ved ligger også Reykjaviks rådhus fra 1992, tegnet av arkitektene Margret Hardardottir og Steve Christer.
En egen arkitektur
Under vårt besøk hadde vi to ekskursjoner, én for å se på bygninger i Reykjavik og én som gikk til forstedene rundt hovedstaden. I tillegg hadde vi også et møte med byplankontoret i Reykjavik, der vi først og fremst ble orientert om byens nye byplan og de tanker som finnes for en mer systematisk byutvikling.
Islands første egentlige arkitekt var Gudjon Samuelsson. Han forsøkte å utvikle en egen islandsk arkitektur, inspirert av basaltsøylene som finnes overalt på øya. Han ble statsarkitekt og tegnet det meste av offentlige bygg etter at Island først fikk selvstyre i 1904 og ble selvstendig i 1944. Blant hans mange monumentalbygg er Universitetet, Hallgrimskirka med sin dominerende beliggenhet på høyden over byen, nasjonalbankens bygg og de eldste delene av rikshospitalet.
Blant andre monumentalbygg vi så var hovedpostkontoret, tegnet av R. Olofosson i 1915. Like utenfor byen, og svært nær Gamle Reykjavik ligger Reykjavik flyplass. Her ligger også universitetet, og ikke minst, Alvar Aalto’s Nordens Hus fra 1973.
Statsministerens kontor ligger sentralt til på overgangen mellom Gamle Reykjavik og byens moderne hovedgate. Bygget var opprinnelig fengsel, og ble seinere brukt som guvernørresidens og som regjeringsbygg etter 1904. På motsatt side av gata ligger Reykjaviks gymnasium.
Vi hadde også en tur rundt i byene/forstedene i Reykjavikområdet. Vi brukte mest tid i byen Hafnarfjördur, der vi besøkte og fikk omvisning i musikkskolen og grunnskolen. Musikkskolen er tegnet av «Arkitektstofan Trö» ved Hans Ole Hansen og Sigridur Magnúsdottir, mens grunnskolen er tegnet av «Á Stofunni – Arkitektar» ved Finnur Björvinsson, Hilmar Tor Björnsson og Sigridur Ólafsdóttir.
Samling i Sogndalstrand
På landsmøtet 2003 ble det valgt et nytt og mindre forbundsstyre. Forbundsstyret har nå sju mot tidligere ti medlemmer. Det nye forbundsstyret valgte å ha sitt konstituerende møte som et to-dagers seminar i Sogndalstrand i Sokndal kommune i Rogaland.
Sogndalstrand var fram til 1944 en egen bykommune (ladested) i Rogaland, og var da Norges minste bykommune. Sogndalstrand har røtter langt tilbake i historien, men vokste fram på 1700-tallet og fikk status som ladested i 1798. I 1858 fikk ladestedet eget kommunestyre. På den tida bodde det over 500 mennesker her, i dag er det rundt 80. I tillegg til selve Sogndalstrand, omfattet kommunen også den østlige delen av Rekefjord, vest for «Stranda».
Sogndalstrand ligger ved utløpet av elva Sokna, i si tid ei svært rik lakseelv. Fiske har alltid spilt en sentral rolle i byens næringsliv. I tillegg har skipsfart og handel vært viktig, og fra 1880-åra av også industri. Den største bedriften var spinneriet som lå der det nå ligger en stor parkeringsplass øverst i byen. Fabrikken ble revet i 1947.
Etter 1. verdenskrig mistet Sogndalstrand mye av sin betydning, og sentrumsfunksjonene ble i større og større grad flyttet til Hauge, som i dag er kommunesentrum i Sokndal kommune.
Sogndalstrand ble etter hvert preget av at svært mange av husene kun var brukt som ferieboliger. 3.mai 1994 ble hele Sogndalstrand midlertidig fredet etter de nye bestemmelsene om kulturmiljøfredning i kulturminneloven. Endelig fredningssak er for tida under sluttbehandling hos Riksantikvaren. Den voldsomme interessen fredningssaken vakte, førte imidlertid til ei ny tid for Sogndalstrand.
Det hele startet egentlig med at Eli Laupstad Omdal overtok det gamle kommunehuset og startet hotell der. I dag er Sogndalstrand Kulturhotell hjørnesteinsbedriften i Sogndalstrand, og har tatt i bruk og restaurert flere hus på stedet til hotell- og restaurantformål.
Cittáslow-bevegelsen
Med utgangspunkt i de verdiene som Sogndalstrand representerer, har Sokndal kommune, som første kommune utenfor Italia, blitt medlem i Cittáslow-bevegelsen. Levanger er foreløpig den andre norske deltakeren i nettverket. Cittáslow-bevegelsen vil fokusere på de livskvalitetene små steder representerer og la disse være medbestemmende i den framtidige utviklingen.
Forbundsstyrets konstituerende møte skulle først og fremst legge grunnlaget for et godt arbeid i de neste to årene, og jeg tror vi lykkes i å skape et godt samarbeidsklima internt i forbundsstyret og i forhold til sekretariatet.
Forbundsstyret nyter varmekilden i Blue Lagoon.