Arkitektnytt

Over halvparten av københavnerne bruker sykkel daglig til arbeid eller studier via det store nettet av sykkelruter. Syklistene kommer fra alle befolknings- og inntektsgrupper og det er sosialt akseptert å sykle.
Når man spør københavnerne om hvorfor de sykler, svarer de at det er «hurtig og nemt». Et av hovedmålene i København kommunes Miljømetropolvisjon for 2015 er at København skal bli verdens beste sykkelby når det gjelder å komme raskt og sikkert fram. Målet er at minst halvparten av alle som studerer og arbeider i hovedstaden skal bruke sykkelen hver dag. Slik kan man spare miljøet for 80 000 tonn CO2 i året. Andre sterke konkurrenter til å bli «verdens beste sykkelby» er Amsterdam og Portland.

Langsiktig politikk

I motsetning til mange andre storbyer har København en lang sykkelkultur. Allerede på midten av 1930-tallet fantes det omlag 400 000 sykler i byen. I dag finnes det ca 350 km sykkelstier og sykkelbaner samt 40 km grønne sykkelruter, utbygget i løpet av nesten 100 år. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble sykkeltrafikk en større del av trafikkplanleggingen. I 2002 ble det for første gang lagt en sykkelpolitikk, med en rekke planer og tiltak for de kommende ti år.

København var den første storbyen som fikk et tilbud med et moderne bysykkelsystem i 1995. Det er gratis å låne sykkel, man bare putter på en 20-kroning som man får igjen når man parkerer. Nå er det utlyst en åpen designkonkurranse om ny bysykkel for København.

Hvert annet år utgir Københavns kommune et såkalt sykkelregnskap, der innbyggerne kommer til orde gjennom diverse rundspørringer og undersøkelser.

Tallene viser at sykling koster lite i offentlige utgifter sammenlignet med andre transportformer. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er også stor; når en person velger å sykle, får samfunnet en nettogevinst på kr 1,22 per syklet kilometer. Motsatt har samfunnet et nettotap på kr 0,69 per kjørt kilometer i bil.

Sykkelvennlig infrastruktur

For å bedre forholdene på hovedinnfallsveiene hvor det er et stort press av syklister, anlegges det nå som et supplement flere nye hovedveier i grønne omgivelser. Visjonen er å fremme sikker sykkeltrafikk og dermed få enda flere til å sykle. Nørrebroruten var den første sykkelruten som ble anlagt i grønne omgivelser, vekk fra biltrafikk.

Det er nylig bygget to nye sykkel- og gangbroer. Bryggebroen er den første som er bygget over havnen på 50 år. Den ble åpnet i 2006 og går fra Kalvebod brygge på Havneholmen på Vesterbro over til Islands brygge. Broen binder byen sammen på tvers av havnen og det antas at ca 5000 personer krysser den hver dag. Den elegante stålkonstruksjonen er tegnet av det danske arkitektfirmaet Dissing Weitling. Om natten er den opplyst av armaturer i broens gelendere. Samme arkitektfirma har også tegnet Åbuen - for syklister og forgjengere - som krysser over den brede og sterkt trafikkerte Ågade.

I mange lyskryss finnes det egen lysregulering for syklistene, slik at de kan starte noen sekunder før bilene får klarsignal. Enkelte steder er det lagt opp til såkalt «grønn bølge», ved at flere etterfølgende lyssignal er koordinert til fordel for syklistene på noen av de mest pressende trafikkårene, for eksempel Nørrebrogade. Med en fart på 20 km/t kan syklistene dermed unngå å måtte stanse på rødt lys.

Det satses også på å bedre forholdene for sykkelparkering. Det finnes allerede tradisjonelle sykkelstativer i de fleste gater og plasser. Ved noen tog- og metrostasjoner finnes det overdekket sykkelparkering eller offentlig sykkelkjeller.

Copenhagenization

Nå har sykkelkulturen også blitt eksportvare. Det engelske ordet copenhagenization brukes om konsepter innen byplanlegging og design som handler om å legge bytransporten til rette for fotgjengere og syklister - fremfor bilisme. Opprinnelsen til ordet knyttes til den danske arkitekten Jan Gehl, som på sine reiser verden rundt har rådet byer om hvordan forbedre byrommenes kvalitet og hvordan de kan «copenhagenize» sine byer.

For å imøtekomme den store interessen fra utlandet åpnet i mai i fjor en noe uvanlig ambassade i København - Cycling Embassy of Denmark. Bak sykkelambassaden står en rekke private og offentlig bedrifter og organisasjoner, blant andre København kommune, Gehls Arkitekter og Dansk Cyklist Forbund. Målsetningen er å dele erfaringer og bidra til utvikling av sykkelkultur rundt omkring i verden ved å formidle rådgivning i alt fra byplanlegging og infrastruktur til parkeringsfasiliteter, sykkelturisme og sykkelutstyr.

Blant byene som allerede har blitt inspirert til å satse på sykkelvennlig infrastruktur er Melbourne, New York og London. I New York kalles de nyanlagte sykkelstiene for Copenhagen Lanes. Kanskje også Oslo og andre norske byer skulle la seg inspirere til å bli copenhagenized?