Arkitektnytt

Bruken av kortreist materiale, og fokus på gjenbruk og bærekraft i møte med design, er noe mange er opptatt av i dag, deriblant Designers’ Saturday i Oslo, som valgte å bruke «responsibility», altså ansvarlig design, som tema under årets arrangement. Noe som heller ikke gikk upåaktet hen hos tidligere masterstudent Vilde Rapp Riise.

 «Ospers» 

Med utfordringer knyttet til dårlig utnyttelse av ressurser som bakteppe, ønsket Riise å ta for seg hvordan tapt materiale kan utnyttes til å bli helt nye produkter, som igjen skaper nye bruksområder.

Resultatet ble masteroppgaven «Ospers». Hovedelementet i oppgaven er et trau laget av osp for innhøsting av stillehavsøsters. Trauet blir fraktet ned til vannet og flyter når du plukker opp østersen. Det kan fraktes opp og ned av vannet ved hjelp av håndtakene som gjør høstingen enklere. Håndtakene til trauet er også justerbare, som gjør at trauet kan benyttes som bord.

– Jeg ønsket å designe på treets premisser, og ettersom osp ikke råtner, er lett og stabilt, ønsket jeg å koble dette opp til tilberedning av mat. Ved å koble de to ressursene sammen, lagde jeg et omløp hvor jeg så på høstingen av råvaren, tilberedning og servering, sier Riise. 

Minus og minus blir pluss

Tittelen «Ospers» er smeltet sammen av osp og østers. Osp er et treslag som i dag ikke blir utnyttet hensiktsmessig, til tross for sin store tilvekst over hele landet, og blir kategorisert som «ugress» av enkelte skogeiere.

En annen tapt ressurs er stillehavsøstersen, «havets ugress», som kom inn i oppgaven som et resultat av de innledende studiene av ospens egenskaper. 

– Blir ikke østersen plukket opp, får man revdannelser, en overflod av østers. Tilvekst av østers kan ramme norskekysten hardt. Så ved å sette to onder sammen, «dårlig» treverk og østers, ønsket jeg å skape noe som kan bli allment, og noe alle kan benytte seg av, forteller Riise.

Design som tilberedning

Vilde skriver i sin masteroppgave at kortreist mat gir mange miljøfordeler, og at nærhet til veksten av råvaren gir større bevissthet i befolkningen om det lokale miljøet. 

 – Min masteroppgave handler om å bidra til en ny og bærekraftig måte å tenke på trevirket, redskapenes og naturresursenes syklus, og danne grunnlag for nye tradisjoner, forteller Riise med entusiasme.

«Ospers» nominert til DS Best Talents

På Vildes skole, Kunsthøgskolen i Oslo, ble oppgaven utstilt da hun ble nominert som en av kandidatene til DS Awards Best Talent under årets Designers’ Saturday. Designbiennalen hadde sitt første arrangement i Oslo i 1986, og har siden 2005 delt ut priser for å fremheve designere og designstudenter i etableringsfasen. Temaet «responsibility» er med på å belyse viktige temaer når design møter miljø.

Temaet for Designers’ Saturday var det Toni Kauppila, designer og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, og styremedlem i Designers’ Saturday, som foreslo.

– For mange er «design» et substantiv som forholder seg til et spesifikt utfall, for eksempel en stol, som har visse kvaliteter. I et designarrangement som Designers' Saturday, kommer vi sammen for å feire de siste prestasjonene på feltet på forskjellige måter. Ved å introdusere det overordnede temaet ansvar for DS, var håpet mitt å åpne for diskusjon om de aktivitetene som ligger både bak og foran disse design-resultatene.

Riktig tidspunkt

– Hvorfor er temaet «ansvarlig design» så viktig akkurat nå?

– Jeg er blitt stilt dette spørsmålet så mange ganger nå i forbindelse med arrangementet. Som om dette er den nye sjargongen for vår tid. Som om en ikke har vært ansvarlig for ens handlinger før nå. Likevel, i dagens situasjon, med politisk uro, sviktende nyliberalisme og New Public Management, har vi vært etterlatt i et terreng der ansvarsområdene har smuldret opp i prosessen. Kjernen i vår aktivitet er etikken, våre særskilte konsepter for menneskeheten, og våre verdier i hvordan vi nærmer oss det gode, forteller Kauppila.

– For meg refererer ansvaret til måten vi møter hverandre på, med respekt og omsorg for å gjøre gode handlinger til felles nytte, som også overstiger våre menneskesentrerte behov. 

Kauppila forteller at tilbakemeldingene fra årets tema har vært positive, spesielt fra de yngre designere og studentene. Han mener det er bra at de er klar over ting, og er kritiske.

– Jeg har full tillit til at den kommende generasjonen kan lede oss, så lenge vi gir dem plassen til det.

Vildes vei videre

Vilde er om dagen møbelsnekkerlærling og ønsker et tett samarbeid mellom designere og håndverkere, slik at man vet hva man faktisk driver med. Hun ønsker også å fordype seg i norsk skog og utvikle prototyper i et marked, uten nødvendigvis de største og kommersielle, men for kunder som vet hva de vil ha og setter pris på hva hun lager.