Nyheter
Oppbyggelig riving?
En drøy måned før åpningen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designs utstilling «Kyss Frosken! Forvandlingens kunst» 28. mai, smalt det stygt på Tullinløkka. NRK kunne bekjentgjøre at tropisk trevirke var brukt i paviljongen Kunsthallen. Omtrent fem hundre kvadratmeter kinesiskprodusert kryssfinér med innslag av tresorten bintangor var anvendt som underkledning.
3. mai 2005
Etter all sannsynlighet en finér produsert av ulovlig hugget tømmer, mente Regnskogfondet.
Dette avfødte en rekke reaksjoner, ikke minst fra moderniseringsminister Morten A. Meyer, som i fjor – etter at tusen kvadratmeter regnskogparkett var lagt i nybygg ved Universitetet i Tromsø – hadde lovet at den slags ikke skulle gjentas. Ministeren, og hans forlengede arm Statsbygg, forlangte med henvisning til kontrakt at totalentreprenør Roald Johansen AS fjernet finéren og erstattet den med bærekraftige materialer.
Det er viktig at norske myndigheter inntar en klar holdning til bruk av miljøfiendtlige byggematerialer, og det er høyst betimelig med en reaksjon i kjølvannet av materialvalget på Tullinløkka. Spørsmålet er om kravet om riving er en bærekraftig løsning. Norske arkitekters landsforbund, ved president Gudmund Stokke, tok til orde for at riving – og gjenoppbygging – er et ressursødende og ikke spesielt miljørettet tiltak.
– Vi er sterkt imot bruk av truet regnskog, men mener pengene det koster å rive ned igjen, i stedet burde gått til Regnskogfondet, sa Stokke til nrk.no. Kanskje kunne midlene sågar ha vært øremerket en informasjons- og holdningskampanje rettet mot byggebransjen.
Det er ikke vanskelig å sympatisere med standpunktet; å rette opp en feil med å begå en ny bringer ikke nødvendigvis balanse i regnskapet, tvert imot. Riving vil på kort sikt ha negativ miljøeffekt, i og med at materialbruken fordobles. (Det er ukjent hva som skjer med den vrakete kryssfinéren, men den skal vel neppe resirkuleres. I så fall har Meyer et forklaringsproblem.) På lang sikt kan vi alle håpe på at bransjens aktører, med trussel om riving og dobbeltarbeid, lar seg skremme fra å begå tilsvarende feil i framtiden. En solid pengebot ville fort ha gjort samme nytten, og dessuten er det ikke nok å bli redd. Skal en gjøre bedre valg, er det først og fremst økt kunnskap som teller.
I samarbeid med Regnskogfondet har NABU, NIL og NLA siden i høst arbeidet med en informasjonsbrosjyre om tropisk trevirke, som er rettet mot de tre arkitektgruppene. Å øke kompetansen i det beskrivende ledd, enten vi nå snakker om bygninger, interiører, møbler eller uterom, er et konstruktivt bidrag i arbeidet for å redusere trusselen om ulovlig og miljø-ødeleggende uttak av regnskogsvirke. Brosjyren har fått finansiell støtte fra både myndigheter og næringsliv, som Miljøverndepartementet, Statsbygg, Telenor og Byggmakker. En light-versjon av publikasjonen skal ut til Byggmakkers utsalg.
Fjerning av finéren startet 28. april, riktignok ikke før de sedvanlige forsøk på fordeling av skyld var gjennomført (men siden dette er en totalentreprise, kan totalentreprenør vanskelig fri seg for ansvar), og dermed skulle Tullinløkka være etablert som regnskogfri sone. La oss håpe episoden blir konstruktiv, ikke bare opprivende.
Dette avfødte en rekke reaksjoner, ikke minst fra moderniseringsminister Morten A. Meyer, som i fjor – etter at tusen kvadratmeter regnskogparkett var lagt i nybygg ved Universitetet i Tromsø – hadde lovet at den slags ikke skulle gjentas. Ministeren, og hans forlengede arm Statsbygg, forlangte med henvisning til kontrakt at totalentreprenør Roald Johansen AS fjernet finéren og erstattet den med bærekraftige materialer.
Det er viktig at norske myndigheter inntar en klar holdning til bruk av miljøfiendtlige byggematerialer, og det er høyst betimelig med en reaksjon i kjølvannet av materialvalget på Tullinløkka. Spørsmålet er om kravet om riving er en bærekraftig løsning. Norske arkitekters landsforbund, ved president Gudmund Stokke, tok til orde for at riving – og gjenoppbygging – er et ressursødende og ikke spesielt miljørettet tiltak.
– Vi er sterkt imot bruk av truet regnskog, men mener pengene det koster å rive ned igjen, i stedet burde gått til Regnskogfondet, sa Stokke til nrk.no. Kanskje kunne midlene sågar ha vært øremerket en informasjons- og holdningskampanje rettet mot byggebransjen.
Det er ikke vanskelig å sympatisere med standpunktet; å rette opp en feil med å begå en ny bringer ikke nødvendigvis balanse i regnskapet, tvert imot. Riving vil på kort sikt ha negativ miljøeffekt, i og med at materialbruken fordobles. (Det er ukjent hva som skjer med den vrakete kryssfinéren, men den skal vel neppe resirkuleres. I så fall har Meyer et forklaringsproblem.) På lang sikt kan vi alle håpe på at bransjens aktører, med trussel om riving og dobbeltarbeid, lar seg skremme fra å begå tilsvarende feil i framtiden. En solid pengebot ville fort ha gjort samme nytten, og dessuten er det ikke nok å bli redd. Skal en gjøre bedre valg, er det først og fremst økt kunnskap som teller.
I samarbeid med Regnskogfondet har NABU, NIL og NLA siden i høst arbeidet med en informasjonsbrosjyre om tropisk trevirke, som er rettet mot de tre arkitektgruppene. Å øke kompetansen i det beskrivende ledd, enten vi nå snakker om bygninger, interiører, møbler eller uterom, er et konstruktivt bidrag i arbeidet for å redusere trusselen om ulovlig og miljø-ødeleggende uttak av regnskogsvirke. Brosjyren har fått finansiell støtte fra både myndigheter og næringsliv, som Miljøverndepartementet, Statsbygg, Telenor og Byggmakker. En light-versjon av publikasjonen skal ut til Byggmakkers utsalg.
Fjerning av finéren startet 28. april, riktignok ikke før de sedvanlige forsøk på fordeling av skyld var gjennomført (men siden dette er en totalentreprise, kan totalentreprenør vanskelig fri seg for ansvar), og dermed skulle Tullinløkka være etablert som regnskogfri sone. La oss håpe episoden blir konstruktiv, ikke bare opprivende.