Operagård til inspirasjon
– Landbruket er under omstilling, og stadig flere produksjonsbedrifter begynner å bevege seg over i reiselivsnæringen, sier Siri Eggesvik fra Norsk Form, som er fagansvarlig for den nye nettsiden gardsutvikleren.no
Siden skal blant annet vise hvordan bygdeturismebedrifter kan nyttiggjøre seg kompetansen til arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Operagården Åmot utenfor Førde skal brukes som eksempel.
Ambisjonen med prosjektet er på sikt å heve inntrykket av Norge som attraktivt reisemål.
Gardsutvikleren.no eies og ledes av Hanen, bransje- og markedsføringsorganisasjonen for bygdeturisme og gardsmat, som har fått støtte til prosjektet fra Innovasjon Norge.
Eggesvik i Norsk Form forklarer at man gjennom den nye nettsiden ønsker å gi bedriftene som viser frem Norge, et verktøy til å skape sammenheng mellom produkt og visuell helhet.
– Dette er et voksende marked også for designere og arkitekter, sier Eggesvik. – Det handler om å ivareta historien og skape ny næring i tråd med den. Parkering midt på tunet eller vakuumpakkede kjøttkaker kan for eksempel forringe opplevelsen ved en ellers nydelig tur til en gård som driver med laksefiske.
Fire gårder er plukket ut som pilotprosjekter som har fått hjelp med utvikling av idé, produkt og kommunikasjon gjennom rådgivning og workshops i Norsk Forms regi. Disse gårdene, og etter hvert andre, skal presenteres på nettsiden til inspirasjon. I tillegg kommer siden til å inneholde konkrete råd og vise hvordan man kan benytte ekstern fagkompetanse til utvikling av utendørsarealer, restaurering, skilting, ombygginger eller utvikling av formidlingsstrategi i for eksempel grafisk profil og nettsider.
Eksempel på innovasjon
Den lille gården Åmot i Bygstad utenfor Førde skal nå brukes som eksempel på hvordan man med en god idé og hjelp fra fagfolk kan blåse nytt liv i et bruk som ellers kunne forfalt. Billettene til Kiri Te Kanawas låvekonsert med fireretters gårdsmiddag ble revet vekk, og evenementet ble dekket av både riksaviser og Dagsrevyen.
Arkitektnytt treffer fylkesagronom Steinar Sørli på tunet på Åmot Gard. Han vokste opp i Bergen og arvet for noen år siden gården etter en gammel tante. Nå har han sammen med sin partner, sivilarkitekt Yngve Leknes Brakstad fra Link Signatur, transformert det tidligere småbruket til en «operagård», hvor de to vil formidle den urbane kulturarven i landlige omgivelser.
Tror på synergieffekter
Sørli og Brakstad har lagt vekt på samarbeid med nabogårdene, og sier at de aldri ville kunne gjennomføre sine kulturarrangementer på egenhånd. Programmet for Te Kanawa-konserten viser hva de mener; der står det oppgitt hvilke gårder som har stilt sengeplasser til disposisjon, hvilke gårder som har levert kjøttet til middagen og lefsetullene publikum fikk på tunet, og så videre.
– Vi vil gjennom eksempelet Åmot Gard også vise hvordan samarbeid kan gi merverdi for lokalmiljøet, sier Eggesvik fra Norsk Form. – Det å drive med bygdeturisme er ganske annerledes enn matproduksjon, hvor produktet blir hentet i porten. For en bygdeturismebedrift gir samarbeid med andre lokale krefter større fleksibilitet og nye muligheter.
Tverrfaglig mellom arkitekter
På Åmot har både landskapsarkitekt, interiørdesigner og sivilarkitekt vært involvert. Utendørsarealene er bearbeidet for å transformere Åmot Gard til besøkssted, blant annet ved at det er laget et diskret parkeringsareal utenfor tunet. Hagen er satt tilbake til fordums prakt som prydhage. Planleggingen har vært gjort i samarbeid med landskapsarkitekt Olav Tveitnes i Opticonsult og senere med Riss Landskap.
Arkitekt Yngve Brakstad har selv prosjektert ombyggingen av låven, hvor han har villet ta hensyn til det autentiske samtidig som interiøret tydelig viser sin nye funksjon som konsertscene. Da Brakstad og Sørli skulle ta fatt på interiøret i det gamle våningshuset, måtte de imidlertid ha hjelp for å kvitte seg med hemninger.
– Det er lett å gå seg fast når man skal drive bevaring og samtidig modernisere for en ny type bruk, sier Yngve Brakstad. – Våningshuset bar på tusen historier, og vi hadde ikke budsjett til noe fullstendig restaureringsprosjekt. Det ville heller ikke passet til husets nye funksjon som overnattingssted og selskapslokale. Interiørdesigner Gunvor Røkholt la frem gjennomarbeidede paletter med forslag til hvordan vi kunne bruke de gamle fargene vi fant og kombinere med både eksisterende møblement og nye farger og stoffer. Hun fikk oss for eksempel til å kaste ut de gamle blondegardinene og male gulvene røde i to sammenhengende stuer, forteller arkitekten.
Den besøkende stjernesopranen var tydelig begeistret. Mellom to numre under konserten avbrøt Kiri Te Kanawa seg selv og utbrøt:
– Jeg må bare si at det er så vakkert her! Interiørarkitekten har vært modig i arbeidet med våningshuset – jeg hadde aldri turt å gjøre slike grep selv. Samtidig ser det ut som det har vært slik bestandig, sa Te Kanawa.
– Dette er et eksempel på en transformasjon der eksisterende verdier er satt i høysetet, kvitterer amanuensis Kolbjørn Nesje Nybø ved institutt for form, teori og historie ved AHO. Han er tidligere fylkeskonservator i Sogn og Fjordane. – Man skal holde tunga rett i munnen for å beholde et steds sjel under transformasjon og bevaringsarbeid. Det krever kompetanse og fordypning. Det at de har brukt den eksisterende låven til operascene i stedet for å rive og bygge nytt, er dessuten mer miljøvennlig, avslutter Nesje Nybø.
Nettstedet gardsutvikleren.no skal lanseres høsten 2009.
