Ønsker nyskapende bypark
Cathrine L. Løken er landskapsarkitekt MNLA og har vært ansatt i Friluftsetaten siden januar 2006. I disse dager er hun aktuell som prosjektleder for Bypark Nedre Foss i bydel Grünerløkka, der Friluftsetaten har invitert til åpen internasjonal plan- og designkonkurranse
Den nye parken blir den siste brikken i det sammenhengende parkbeltet Akerselva miljøpark, som strekker seg fra Maridalsvannet til Vaterland. Det er ikke hver dag det utlyses konkurranser for planlegging av norske byparker. – Det har vært svært god respons på konkurransen, sier prosjektlederen. Nedre Foss vil sammen med de tilgrensende grøntområdene Kuba og Grünerparken bli en av de største parkene i indre by.
Friluftsetaten i Oslo kommune er ansvarlig for forvaltning og drift av kommunal jord og skog, friluftsområder, parker og turveier, øyene og strandsonen. Etaten har fagansvar for bytrærne, biologisk mangfold, støy og klimautslipp samt myndighetsansvar innen friluftsliv, viltforvaltning, vassdrag, luftforurensning, forsøpling og miljøinformasjon. Cathrines kollegaer er foruten 13 andre landskapsarkitekter, flere naturforvaltere, skogforvaltere, parkforvaltere, én jurist, økonomer, informasjonskonsulenter og personalkonsulenter.
Hva er bra med Friluftsetaten som arbeidsplass?
- Jeg syns det store fagmiljøet med mange andre landskapsarkitekter i tillegg til andre relaterte faggrupper, er det beste med å jobbe i Friluftsetaten. De fleste av landskapsarkitektene jobber med investeringer i form av nyanlegg. I den sammenheng fungerer de som prosjektledere.
- Noen ganger kjøper vi inn konsulenttjenester til prosjekteringen, i andre tilfeller tegner vi selv, og vi leder byggeprosessen.
Cathrine jobbet et og et halvt år i Asplan Viak etter at hun gikk ut fra UMB.
- Det mest interessante ved å jobbe i det offentlige er å ha rollen som byggherre. Slik kan man legge premisser og påvirke ting på måter man ikke har anledning til som konsulent. På den negative siden kommer at prosessene knyttet til hvert enkelt prosjekt ofte, er svært lange og at det kan være en omfattende prosess å få ting gjennom i det politiske og byråkratiske systemet.
Hvordan forløper en «helt vanlig dag på jobben?
- Det varierer veldig og beror på hvilken fase prosjektene befinner seg i. Det er alt fra å være ute på byggeplass til prosjektering, møter, e-post- og brevskriving. En del tid går også med til det rent formelle i forbindelse med de kommunale investeringene som gjøres. Den siste tida har jeg jobbet mye med utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget til Nedre Foss. Vi følger opp prosjektene på ulike måter fra prosjektering til ferdig bygg.
Hva liker du best blant arbeidsoppgavene dine?
- Jeg liker best når ting skjer, når prosjektene begynner å ta form, og den siste fasen når ting er ved veis ende. Det jeg ikke liker så godt, er de innledende rundene når det kan ta uendelig lang tid å få gjennom ting.
Å tegne en park er kanskje blant de gjeveste oppgavene for landskapsarkitekter – hvilke forventninger har du til forslagene som kommer inn for Bypark Nedre Foss?
- Jeg håper at vi får inn forslag som er nyskapende og at stedet kan bli noe Oslo kan være stolt av, og ikke minst et sted som folk har lyst til å bruke. Hva som skal til for at folk skal ha lyst til å bruke stedet er det ingen som vet, men jeg håper at vi får inn noen spenstige forslag som kan invitere til aktiv bruk av parken.
Har du noen tanker om hvordan landskapsarkitektfaget vil utvikle seg i tida framover?
- Faget i seg selv er jo per definisjon veldig bærekraftig, og vi er nødt til å bevege oss over på en mer bærekraftig by - og samfunnsutvikling. På den måten tror jeg at mer planlegging på stedets og landskapets premisser når det gjelder vegetasjon, terreng og vann blir stadig viktigere. Slik tror jeg at vi som faggruppe også vil få stadig større betydning.
I forhold til miljøspørsmål må det være tilfredstillende å ha rollen som byggherre og dermed mulighet til å legge premisser for nye prosjekter, eller?
- Vi er jo i posisjon til å si hvordan vi vil ha det. I den sammenhengen har vi jo også et stort ansvar for å gjøre grep.
Cathrine L. Løken var styremedlem i Oslo og Akershus NLA i 2006 og 2007.
Hvilken betydning syns du NLA har for landskapsarkitektur som fag og for norske landskapsarkitekter?
- Jeg mener at NLA er viktig i betydningen av at vi trenger et samlingspunkt som ivaretar våre interesser som faggruppe. Det er jo ingen andre som tar den jobben, og vi trenger et kollegialt fellesskap. Jeg syns det er viktig å delta på fagdager og få faglige oppdateringer på den måten. Tidvis kunne man kanskje ønske seg mer av NLA, men vi som landskapsarkitekter er jo så få, og dermed er jo også NLA en liten organisasjon sammenlignet med for eksempel NAL.
Hvordan kan vi som faggruppe påvirke slik at Oslo og andre norske byer blir bedre byer å bo i?
- Jeg tror at vi landskapsarkitekter må bli flinkere til å fortelle hva vi kan bidra med. Det er horribelt å se hvordan uterommene stadig neglisjeres i nye boligprosjekter. Da må vi vise hva vi kan bidra med, og ikke bare klage over at vi ikke blir hørt. I boligområdene fra 1920-tallet, som for eksempel Torshov, ble det satt av nok plass til grøntområder. Det gjør sitt til at disse områdene fremdeles kan karakteriseres som de beste boligområdene i Oslo. I tillegg er det viktig å ta godt vare på det vi har av parker og grønne områder i byen. De må ikke bygges ned men forvaltes riktig. Det er ingen tvil om at gode, grønne områder og uterom gir bedre livskvalitet.
Cathrine L. Løken har en spennende og viktig oppgave foran seg med å komplettere det sammenhengende parkbeltet fra marka til fjorden. Vinneren av prosjektkonkurransen om Bypark Nedre Foss skal kåres like før jul. Går alt etter planen blir det første spadetaket for den nye byparken tatt i 2010.
