Nyheter
Aaby ny leder i AFAG:
- Ønsker klargjørende grenseoppgang
- Vi er til for å tjene arbeidstakernes interesser og vil unngå å tråkke i de andre arkitektorganisasjonenes bed, sier arkitekt Bent Aaby.
7. juni 2010
Med denne presisering ønsker Aaby, som i november ble valgt til AFAGs nye leder,
å understreke behovet for å foreta en klargjørende grenseoppgang mellom Arkitektenes Fagforbund, NAL, NLA, NIL, aktuelle designorganisasjoner og Arkitektbedriftene.
- Vi har mange felles målsettinger og operasjonsfelt, men det er samtidig viktig å definere oppgavene til hver enkelt. For AFAGs del er det nødvendig å bli enda tydeligere og mer fokusert som arbeidstakerforbund.
Han konstaterer at alle yrkesgrupper må takle dagens klima- og energiutfordringer, og innse at denne virkeligheten påvirker våre fags rammebetingelser og får betydning for organisasjonenes virksomhet.
- I tillegg er det AFAGs ambisjon å bli enda dyktigere når det gjelder å mestre situasjonen på arbeidsmarkedet, bidra til at flere arkitekter bekler offentlige stillinger og sørge for gode tilbud om etter- og videreutdanning.
Bent Aaby, utdannet ved AHO i 1982, overtar lederrollen etter Dag Bastholm som har hatt vervet i tolv år. Etter å ha arbeidet ved ulike arkitektkontorer ble Aaby ansatt ved teknisk avdeling på Universitetet i Oslo i 1992, hvor han inngår i et team på åtte arkitekter.
Universitetet i Oslo omfatter 500 000 kvadratmeter bygningsmasse totalt og leier ytterligere 100 000 kvadratmeter. Bare på Blindern-campusen er det 30 000 studenter og ansatte - et samfunn på størrelse med byen Sandefjord.
- La meg tilføye at universitetsbygningene representerer noe av det beste innenfor hver epoke. Fra 1800-tallets anlegg i sentrum via nyklassisismen og funksjonalismen til samtidsbebyggelsen. Inn i denne planleggings- og arkitektursammenhengen er det vi nå utvikler det bærekraftige prosjektet «Grønt UiO».
Selv sitter Aaby i styret for Akademikerne-UiO, og mener at denne erfaring vil komme til nytte i AFAG-sammenheng.
Bent Aaby håper at toppen er nådd når det gjelder arbeidsledighetstall i arkitektbransjen, men er forberedt på skjerpet innsats på dette området i året vi nå er inne i.
- AFAG er også opptatt av å styrke arkitektenes fagkompetanse i en tid med økt spesialisering, slik den nye plan- og bygningsloven legger opp til.
Forbundslederen understreker at AFAG fortsatt vil arbeide for en felleseid og tverrfaglig drevet institusjon for etterutdanning. Han går gjerne i dialog med NAL og andre organisasjoner om en slik akademisk arena.
- Støtter AFAG tanken om et felles forum med NAL og Arkitektbedriftene, for å styrke dialogen mellom organisasjonene?
- Ja, det er jeg absolutt for, og det kan jeg si fordi jeg har et vedtak om dette fra AFAGs forrige landsmøte i ryggen. Vi kom ikke i land med Akademi-prosjektet riktignok - en sak som viser hvor vanskelig det kan være å komme til enighet i visse spørsmål.
Bent Aaby sier at hvis NAL, NLA, NIL og Arkitektbedriftene fortsatt er interessert i å drøfte mulighetene for å etablere en slik brobyggende plattform, er AFAG helt med på det tiltaket.
å understreke behovet for å foreta en klargjørende grenseoppgang mellom Arkitektenes Fagforbund, NAL, NLA, NIL, aktuelle designorganisasjoner og Arkitektbedriftene.
- Vi har mange felles målsettinger og operasjonsfelt, men det er samtidig viktig å definere oppgavene til hver enkelt. For AFAGs del er det nødvendig å bli enda tydeligere og mer fokusert som arbeidstakerforbund.
Han konstaterer at alle yrkesgrupper må takle dagens klima- og energiutfordringer, og innse at denne virkeligheten påvirker våre fags rammebetingelser og får betydning for organisasjonenes virksomhet.
- I tillegg er det AFAGs ambisjon å bli enda dyktigere når det gjelder å mestre situasjonen på arbeidsmarkedet, bidra til at flere arkitekter bekler offentlige stillinger og sørge for gode tilbud om etter- og videreutdanning.
Bent Aaby, utdannet ved AHO i 1982, overtar lederrollen etter Dag Bastholm som har hatt vervet i tolv år. Etter å ha arbeidet ved ulike arkitektkontorer ble Aaby ansatt ved teknisk avdeling på Universitetet i Oslo i 1992, hvor han inngår i et team på åtte arkitekter.
Universitetet i Oslo omfatter 500 000 kvadratmeter bygningsmasse totalt og leier ytterligere 100 000 kvadratmeter. Bare på Blindern-campusen er det 30 000 studenter og ansatte - et samfunn på størrelse med byen Sandefjord.
- La meg tilføye at universitetsbygningene representerer noe av det beste innenfor hver epoke. Fra 1800-tallets anlegg i sentrum via nyklassisismen og funksjonalismen til samtidsbebyggelsen. Inn i denne planleggings- og arkitektursammenhengen er det vi nå utvikler det bærekraftige prosjektet «Grønt UiO».
Selv sitter Aaby i styret for Akademikerne-UiO, og mener at denne erfaring vil komme til nytte i AFAG-sammenheng.
Bent Aaby håper at toppen er nådd når det gjelder arbeidsledighetstall i arkitektbransjen, men er forberedt på skjerpet innsats på dette området i året vi nå er inne i.
- AFAG er også opptatt av å styrke arkitektenes fagkompetanse i en tid med økt spesialisering, slik den nye plan- og bygningsloven legger opp til.
Forbundslederen understreker at AFAG fortsatt vil arbeide for en felleseid og tverrfaglig drevet institusjon for etterutdanning. Han går gjerne i dialog med NAL og andre organisasjoner om en slik akademisk arena.
- Støtter AFAG tanken om et felles forum med NAL og Arkitektbedriftene, for å styrke dialogen mellom organisasjonene?
- Ja, det er jeg absolutt for, og det kan jeg si fordi jeg har et vedtak om dette fra AFAGs forrige landsmøte i ryggen. Vi kom ikke i land med Akademi-prosjektet riktignok - en sak som viser hvor vanskelig det kan være å komme til enighet i visse spørsmål.
Bent Aaby sier at hvis NAL, NLA, NIL og Arkitektbedriftene fortsatt er interessert i å drøfte mulighetene for å etablere en slik brobyggende plattform, er AFAG helt med på det tiltaket.