Arkitektnytt

Veilederen inneholder råd  både om prosessen som er forutsetningen for bygnings-, interiør- og inventarmessig gode løsninger, og formidler kunnskap om de ulike brukergruppenes behov, med andre ord en «brukerforståelse» som kan være et godt utgangspunkt for lokalisering, planlegging og prosjektering.

Alle prognoser tilsier at etter hvert som de eldre i Norge blir flere og flere, vil de hjelpende hendene bli færre og færre. En slik utvikling stiller stadig større krav til fysiske miljøer for brukergrupper med spesielle, men også høyst ulike behov.
 
Husbanken minner oss endog om at alt ikke bare handler om fysisk og menneskelig omsorg, men også om brukernes muligheter til å kunne delta i livet i nærmiljøet – samtidig som de føler seg trygge.
Derfor får følgende sitat, hentet fra et foredrag av den svenskfinske sosiologiprofessoren emerita Rita Liljeström, innlede heftet:

Den første delen av heftet tar for seg rammebetingelser og offentlige aktørers rolle, så følger kapitler om henholdsvis planprosess, lokalisering, trivsels- og helseaspekter, behov og tilpasning for ulike brukergrupper med delbeskrivelser av realiserte prosjekter for noen av disse gruppene, grunnlag for dimensjonering og til slutt en kort litteraturliste.

«Vi lever inte for att bo. Vi bor för att leva. Det viktiga med hur vi bor, är hur det låter oss leva, hur det påverkar raden av vardagar som lagrar sig til våra liv.»

Profesjonsgruppene bør spesifiseres
Jeg forutsetter at når «arkitekt» er oppgitt som fagperson i planprosessen, så har man også interiørarkitekt og landskapsarkitekt i tankene. I avsnittet «Tverrfaglig prosjektgruppe» burde i det minste arkitekter stått i flertall. Jeg er sikker på at det er nedlagt mye arbeid av interiørarkitekter i de gode eksemplene som er nevnt i den tredje delen med tittelen «Boligbehov og eksempler». Interiørarkitekten har ofte en viktig rolle som koordinator eller bindeledd mellom beboerne og de ulike faggruppene på f.eks. sykehjem eller i omsorgsboliger.

Mer evaluering
I avsnittet om evaluering nevnes at det er gjort lite systematisk vurdering av det som er bygd av omsorgsboliger i Norge. Her vil jeg oppfordre interiørarkitektene sammen med NIL til å samle referanser fra prosjekter som fungerer godt i det praktiske liv for alle, brukere så vel som ansatte og pårørende. Det kan skje parallelt med den forskningsbaserte evaluering man ønsker å få til når det gjelder helse, miljø og livskvalitet. NIL og Norsk Form bør være med på å utarbeide spørreskjemaet som Husbanken anbefaler at man bruker til evalueringen i kommunene. La meg i denne sammenhengen også minne om det pilotarbeidet som Norsk Form har satt i gang sammen med 12 kommuner innenfor programmet Helse og omgivelser.

Renhold lønner seg
Når det gjelder driftsøkonomiske konsekvenser, er vedlikehold og renhold viktige momenter. Det viser seg at kostnaden for renhold av et gulv i løpet av et år kan være like høy som kostnaden for gulvet da det ble lagt. Og la oss ikke glemme at den trivsel som et godt, harmonisk fysisk miljø gir, kan stimulere til mer effektiv daglig drift. Dette bør komme med i evalueringen, selv om det er vanskelig å måle effekten av slike kvaliteter.

Analysehjelp
Innholdet i avsnittet om lokalisering og organisering av boenheter er en god hjelp i analysearbeidet både når det gjelder type bolig og egnet organisasjon. Men også her savner jeg en henvisning til det arbeidet som utføres i det tverretatlige kommunenettverket med å utvikle gode modeller for omsorgsboliger i en samfunnsmessig kontekst og med  byplanmessige hensyn. Dette arbeides det med  i bl.a. Tromsø.
Omgivelser og helse er et stort og viktig tema hvor man kunne tatt med mange flere referanser og kildehenvisninger. Her er det mye å hente fra mange fagområder og fra prosjekter både i Norge og andre land.

Veiledningen kunne også i større grad tatt for seg de yngre som trenger assistanse. Fremdeles plasseres mange unge med funksjonshemninger på sykehjem, til tross for politisk enighet i minst 30 år om at dette ikke skal skje.

I «Boligbehov og eksempler» vises fine, inspirerende eksempler og nye tanker om hvordan omsorg kan organiseres. Men også her savner jeg henvisninger til og omtaler av interiør- og landskapsarkitekter, som har satt mange av disse tankene ut i livet i samarbeid med ulike brukergrupper.

Det er også et minus at en del bilder i publikasjonen mangler opplysninger om hvor de er tatt, og fotografens navn.