Omorganisering gir nye muligheter
Det planlegges omorganisering av NALs akademi i 2009. Dette kan få betydning for fremtidens kurstilbud også for landskapsarkitektene.
RETTELSE
Det er ikke riktig at Akademiet skal skilles ut som egen virksomhet 1.1.2009. Styret har bedt om at det skal tas en runde med skolene, slik som forutsatt i opprinnelig framdrift. Dette medfører at saken utsettes til over årskiftet.
Saken skal legges fram for representantskapet ved neste RS-møte, tidligst i mars/april 2009.
Hittil har Norske arkitekters landsforbund ved sitt landstyre stått som eier av Det norske arkitektakademi. Et Akademiråd bestående av to representanter fra NAL, to fra Arkitektbedriftene og en fra AFAG, har lagt opp kursplaner i samråd med Akademiets ansatte studieleder. Akademiet har vært ansvarlig for å arrangere kurs, etterutdanningstilbud, seminarer og studieturer i NALs regi.
Med omorganiseringen er tanken at Akademiet skal skilles ut som egen virksomhet, og i henhold til planlagt fremdrift, skjer dette fra 1.1.2009. Den mest aktuelle formen er vurdert som etableringen av et aksjeselskap. Hensikten med en omorganisering av Akademiet vil være å styrke etterutdanningen med deltakelse av alle arkitektorganisasjonene og samtidig redusere økonomisk risiko for partene. Både NIL og NLA er blitt spurt om å være medeiere i det nye selskapet. Man tenker seg at en slik felles satsing gir større bredde i etterutdanningstilbudet, større tyngde og gjennomslagskraft både i markedet og overfor offentlige myndigheter og finansielle støttespillere.
Akademiets fremtidige aktivitet skal etter planene omfatte studieturer, kurs og etterutdanning både innen profesjonene arkitektur, landskapsarkitektur, interiørarkitektur og møbeldesign. Kursvirksomheten skal ikke være formelt kompetansegivende på den måten at det oppnås vekttall. Fortrinnsvis skal heller ikke arrangementene være i konkurranse med, eller overlappende i forhold til etterutdanningstilbudene som gis ved Universitetet for miljø og biovitenskap, NTNU og Arkitekthøgskolen i Oslo.
Fortsatt egne NLA-arrangementer
En NLA-deltagelse i Akademiet skal ikke innebære at NLAs fagkonferanser, fagdag og høstkonferanse, i fremtiden omfattes av Akademiets aktivitet.
Disse arrangementene er i dag viktige inntektskilder for foreningen. Inntektene består både av økonomisk støtte fra sponsorer gjennom markedsføring av relevante produkter, og av deltakeravgifter. NLAs arrangementsveileder fra 2006/07 har bidratt til at lokalavdelingene etter hvert fungerer som relativt profesjonelle arrangører.
Prisen på medeierskap vil bli et betydelig beløp for NLA. Det vil kreve et budsjettvedtak på årsmøtet i 2009 for å omdisponere foreningens egenkapital. Aksjekapitalen vil så forbli bundet i Arkitektakademiet som en grunnfinansiering. Medeierskapet kan medføre en risiko for tapte inntekter i form av overskudd fra foreningens egne kurs, men vil også bli en måte å øke foreningens kapasitet.
– Trolig vil vi frigjøre kapasitet hos daglig leder når det gjelder økonomi, minst tilsvarende bortfall av inntekter, sier kasserer i NLA, Bård Magnus Fauske.
Større fag krever større kurstilbud
En deltagelse i Det norske arkitektakademi vil gi et større samlet tilbud av kurs til NLAs medlemmer. Dette vil gjelde både spesifikke kurs for landskapsarkitekter, men også ved at flerfaglige kurs i regi av Akademiet i større grad enn tidligere vil omfatte temaer innen landskapsarkitektur.
NLA får dessuten en plass i Akademirådet, og vil på den måten delta i arbeidet med å lage langsiktige kursplaner. I den sammenhengen kan en tenke seg en økt synliggjøring og tydeliggjøring av landskapsarkitektur som fag. Kommende utfordringer knyttet til miljø og bærekraft gjør det nødvendig å sikre landskapsarkitekters muligheter for skolering på mange felt.
Fagets bredde øker stadig, og slik øker behovet for en sterk institusjon til å ivareta fagets mange kompetanseområder. Styret i NLA ser at temaene innen faget allerede er større enn foreningen per i dag makter å håndtere.
Interessen for landskapsfaglige temaer er økende også blant andre yrkesgrupper enn landskapsarkitekter, samtidig som landskapsarkitekter oftere jobber med temaer som tidligere var arkitektenes domene.
Dette taler sterkt for et samarbeid med de andre profesjonene om etterutdanning og kompetanseheving. Studieturer og kurs i NLA-regi har hatt varierende oppslutning de siste årene, men fagdagen og høstkonferansen er stadig mer populære. Går NLA inn for å dele ansvaret for sitt kurstilbud med de andre profesjonene, blir det viktig å jobbe for at den spesifikke kompetanse som ligger i landskapsarkitektfaget gjennom dette samarbeidet forsterkes og ikke vannes ut. Saken forberedes til NLAs årsmøte våren 2009.