Nyheter
Om ringvirkninger, kultur og næring
Bladet du holder i hånden består av 52 sider og er historiens største Arkitektnytt. Det er et resultat av ringvirkninger. Norge og byggebransjen går godt, og arkitektkontorene etterspør arbeidskraft. Dermed får Arkitektnytt flere annonser og vi kan ta oss råd til å publisere mange sider med forhåpentligvis interessant stoff.
31. august 2007
Professor Torger Reve ved BI presenterer nå en undersøkelse som viser at om man inkluderer ringvirkningene av at det bygges, og tar med byggevarebransjen, står byggenæringen for en omsetning på 500 milliarder kroner og en verdiskaping på 150 milliarder. Bare oljenæringen er større.
Regjeringen la nylig fram sin handlingsplan for kultur og næring. Hensikten er å legge til rette for kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling for å gjøre Norge til «en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.»
Ikke småtterier.
Hvorfor er det da bare småtterier som blir tilgodesett arkitekturen, som er en så viktig del av Norges nest største næring?
Arkitektur nevnes i handlingsplanen i forbindelse med at Regjeringen gir 1,5 millioner ekstra kroner til Norsk Form, en institusjon som har til formål «å bedre utformingen av bebygde miljøer i Norge». Altså en mer estetisk og opplevelsesorientert tilnærming til faget.
Leserne av dette Arkitektnytt kan bla videre og bli med til Bilbao og biennalen i Rotterdam, og også stikke innom statsminister Gordon Brown, hvis første programerklæring dreide seg om satsing på bærekraftig byggeri. Både den kulturelle, opplevelsesorienterte siden av arkitekters virke, men også det næringsmessige omfanget i kroner og øre vil bli mer innlysende, hvis man ikke visste det fra før.
Bilbao og Guggenheim-museet trekkes ofte fram som et kroneksempel på hva arkitektur kan bety som ledd i en økonomisk snuoperasjon for en by. Men det er selvfølgelig ikke dette ene signalbygget som er grunnen. Viseborgermester Mendiguren redegjør for hvilken langvarig og omfattende planleggings- og byggeprosess som ligger bak Bilbaos nye ansikt.
Når man først skal gjøre arkitektur til en del av en nærings- og kultursatsing, hvorfor tar man seg ikke råd til å styrke for eksempel den arkitektfaglige kompetansen rundt omkring i kommune-Norge? Det må være fordi kultur- og næringspolitikerne ennå ikke ser hvilke ringvirkninger det kunne få, både kulturelt og økonomisk.
Man får drive opplysningsvirksomhet. I skrivende stund ser jeg at NAL-president Jannike Hovland i Dagens Næringsliv (15. august) gir uttrykk for noe av det samme. Slik når hun et større publikum, og kanskje rette vedkommende.
Vel, nå får det være nok. Jeg må rekke byggevarebutikken før den stenger. Trenger sandpapir og maling!
Regjeringen la nylig fram sin handlingsplan for kultur og næring. Hensikten er å legge til rette for kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling for å gjøre Norge til «en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.»
Ikke småtterier.
Hvorfor er det da bare småtterier som blir tilgodesett arkitekturen, som er en så viktig del av Norges nest største næring?
Arkitektur nevnes i handlingsplanen i forbindelse med at Regjeringen gir 1,5 millioner ekstra kroner til Norsk Form, en institusjon som har til formål «å bedre utformingen av bebygde miljøer i Norge». Altså en mer estetisk og opplevelsesorientert tilnærming til faget.
Leserne av dette Arkitektnytt kan bla videre og bli med til Bilbao og biennalen i Rotterdam, og også stikke innom statsminister Gordon Brown, hvis første programerklæring dreide seg om satsing på bærekraftig byggeri. Både den kulturelle, opplevelsesorienterte siden av arkitekters virke, men også det næringsmessige omfanget i kroner og øre vil bli mer innlysende, hvis man ikke visste det fra før.
Bilbao og Guggenheim-museet trekkes ofte fram som et kroneksempel på hva arkitektur kan bety som ledd i en økonomisk snuoperasjon for en by. Men det er selvfølgelig ikke dette ene signalbygget som er grunnen. Viseborgermester Mendiguren redegjør for hvilken langvarig og omfattende planleggings- og byggeprosess som ligger bak Bilbaos nye ansikt.
Når man først skal gjøre arkitektur til en del av en nærings- og kultursatsing, hvorfor tar man seg ikke råd til å styrke for eksempel den arkitektfaglige kompetansen rundt omkring i kommune-Norge? Det må være fordi kultur- og næringspolitikerne ennå ikke ser hvilke ringvirkninger det kunne få, både kulturelt og økonomisk.
Man får drive opplysningsvirksomhet. I skrivende stund ser jeg at NAL-president Jannike Hovland i Dagens Næringsliv (15. august) gir uttrykk for noe av det samme. Slik når hun et større publikum, og kanskje rette vedkommende.
Vel, nå får det være nok. Jeg må rekke byggevarebutikken før den stenger. Trenger sandpapir og maling!