Arkitektnytt

Arkitekturmagasinet A10 vier i siste nummer norsk arkitektur tolv fulle sider. Hege Maria Eriksson og Andreas Vaa Bermann fra Norsk Form fikk oppdraget som gjesteredaktører og guider til dagens arkitektur-Norge.

 

Med danseplass har de boltret seg og invitert bidragsyterne Mari Hvattum, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Joakim Skajaa, partner i EriksenSkajaa arkitekter, og Øystein Rø, partner i Transborder Studio. De gir ulike blikk på landets arkitekturproduksjonen.

 

Bryter med klisjeen

Hvattum mener unge norske arkitekter alt for ensidig presenteres gjennom deres forhold til landskapet. Men den situasjonen er mer kompleks mener hun. I 2009 bet hun seg merke i Atelier Oslos utstilling i Galleri ROM, hvor pressefotoet ikke viste annet en et mosekledd gulv og en stikkontakt:

 

«The image is delightful, and captures the paradoxes of new Norwegian architecture.» skriver hun. 

 

Bildet beskriver en ny generasjon som kjennetegnes ved at de har to tanker i hodet samtidig; både landskapet og det morderne liv. Hvattum mener det er skapt en myte av Norge som en lomme for stedsspesifikk og autentisk arkitektur, i en ellers økende generisk verden. Men enkelte klarer å sprenge formen, mener hun.

 

Som eksempel trekker hun fram Ghilardi+Hellsten, Schjelderup Trondahl arkitekter, Pushak, Mantey Kula, Rever & Drage og Atelier Oslo. Disse klarer med en merkelig miks av pragmatisme, realisme og humor å unnslippe klisjeen om skandinavisk design, ifølge professoren.

 

Mer spennende i utkanten

Fra gata rapporterer Skajaa under overskriften «Word on the street». Han etterspør en mer kritisk arkitekturpraksis etter år med oljeøkonomi og boligboom. Både faget og samfunnet kan med fordel utfordres, mener han.

 

Det er dessuten i ytterkantene av arkitekturen at det er mest spannede, ifølge Skajaa som selv bidrar til å utfordre hvor faget stopper med bladet Pollen, utgitt av EriksenSkajaa arkitekter.

 

Arktisk industri – det neste oljeeventyret

Rø fra Transborder Studio, setter i sitt bidrag lys på planmuligheter og -utfordringer i framtidens nordområder. Han ser forbi oljeeventyret og videre til framtidig økning av arktisk idustri.

Ideen om Arktis som uberørt natur med isfjell og isbjørner stemmer ikke nødvendigvis med dagens situasjon. I dag er arktis også en industriell frontlinje for olje, gass, gruvedrift og logistikk, skriver han.

 

Norge og Russland er to nøkkelaktører i regionen. Og den 196 kilometer lange grensen mellom landene har blitt et testområde for grensekryssing, forteller han. Han peker på at grensekryssing på områdene industri, utdanning, kultur og infrastruktur kan bidra til å realisere områdets potensial.

 

Man har allerede på plass en ordning med grensepass for lokale beboere, innenfor 30 kilometer på hver side av grensen. Det muliggjør flyt av arbeidskraft, varer, utdanning og så videre. 

 

Historien om grensebyene langs den norsk-russiske grensa, viser at nasjonal og internasjonal politikk henger direkte sammen med lokale byutviklingsstrategier, ifølge Rø, som selv har deltatt på ulike prosjekter som utforsket alternative utviklingsstrategier for nordområdene.