Nyheter
Om markedsføring og yrkesetikk
Jan Carlsen skriver i Arkitektnytt 13/05 (under NPA-vignetten) om arkitekters markedsføring av egen virksomhet og hvilke føringer NALs etiske regler legger for dette. Han ser tydeligvis dette som et problematisk område og inviterer til debatt om temaet. Han spør konkret: «Har man (NAL) åpnet for å bedrive PR for egen praksis?» I Arkitektnytt 16/05 tar den nyetablerte NILeren Ørjan Djønne opp ballen og karakteriserer Carlsens holdninger som «utdaterte og baktunge».
4. november 2005
Da de to innleggene kan gi et noe uklart og forvirrende bilde av hva dagens etiske regler (ny revidert versjon fra 1.1.2005, se NALs nettsider) faktisk sier om markedsføring og hva dette innebærer, ser jeg behov for en liten kommentar.
Jeg er enig med Djønne i at Carlsen synes å legge til grunn en nokså «gammelmodig» holdning til spørsmålet. Grunnen er kanskje at han leser teksten i de etiske regler på en annen måte enn hva meningen er.
NALs etiske regler er i realiteten åpne og liberale i forhold til arkitekters markedsføring av egen virksomhet, også i form av betalt reklame eller andre «merkantile virkemidler», og har vært det i mange år, også forut for siste revisjon.
Men: Reglene aksepterer ikke enhver form for reklame. Som Carlsen korrekt siterer forutsetter regelverket at den informasjon som gis verken skal være usaklig, uriktig, villedende eller illojal. Dette sammenfaller godt med hva Markedsføringsloven krever. Så vidt NAL kan konstatere har ikke disse begrensninger vist seg å være problematiske å overholde. I alle fall har NALs komité for etikk og tvister ikke på svært mange år hatt til behandling noen sak som omhandler påstått overtramp på dette område.
Det er således intet i veien for at norske arkitekter/arkitektfirmaer, både små og store, gamle eller nyetablerte, følger Tadao Andos eksempel og rykker inn betalte annonser der de sier til markedet «– La arkitekt NN tegne ditt hus!».
Faktum er imidlertid at norske arkitekter er svært tilbakeholdne med å annonsere. Dette skyldes altså ikke de etiske regler slik de i dag fremstår, men er kanskje en levning fra de tider da «annonsering og akkvisisjon kun er tillatt etter regler fastsatt av NALs styre». Men det er lenge siden!
Ellers er jeg enig med Tarald Lundevall som i et utsagn i Carlsens artikkel sier at vår gamle kultur som er nedfelt i bestemmelsen «Arkitekter skal hevde seg i sitt yrke først og fremst ved kvaliteten av eget arbeid» (NALs etiske regler §5.1), er verdifull og verdt å holde fast ved. Det tror jeg er en utbredt oppfatning i arkitektmiljøet. Det er nok få som tror at tung markedsføring er veien til suksess som arkitekt, selv om dagens regelverk altså ikke er til hinder for dette.
Jeg er enig med Djønne i at Carlsen synes å legge til grunn en nokså «gammelmodig» holdning til spørsmålet. Grunnen er kanskje at han leser teksten i de etiske regler på en annen måte enn hva meningen er.
NALs etiske regler er i realiteten åpne og liberale i forhold til arkitekters markedsføring av egen virksomhet, også i form av betalt reklame eller andre «merkantile virkemidler», og har vært det i mange år, også forut for siste revisjon.
Men: Reglene aksepterer ikke enhver form for reklame. Som Carlsen korrekt siterer forutsetter regelverket at den informasjon som gis verken skal være usaklig, uriktig, villedende eller illojal. Dette sammenfaller godt med hva Markedsføringsloven krever. Så vidt NAL kan konstatere har ikke disse begrensninger vist seg å være problematiske å overholde. I alle fall har NALs komité for etikk og tvister ikke på svært mange år hatt til behandling noen sak som omhandler påstått overtramp på dette område.
Det er således intet i veien for at norske arkitekter/arkitektfirmaer, både små og store, gamle eller nyetablerte, følger Tadao Andos eksempel og rykker inn betalte annonser der de sier til markedet «– La arkitekt NN tegne ditt hus!».
Faktum er imidlertid at norske arkitekter er svært tilbakeholdne med å annonsere. Dette skyldes altså ikke de etiske regler slik de i dag fremstår, men er kanskje en levning fra de tider da «annonsering og akkvisisjon kun er tillatt etter regler fastsatt av NALs styre». Men det er lenge siden!
Ellers er jeg enig med Tarald Lundevall som i et utsagn i Carlsens artikkel sier at vår gamle kultur som er nedfelt i bestemmelsen «Arkitekter skal hevde seg i sitt yrke først og fremst ved kvaliteten av eget arbeid» (NALs etiske regler §5.1), er verdifull og verdt å holde fast ved. Det tror jeg er en utbredt oppfatning i arkitektmiljøet. Det er nok få som tror at tung markedsføring er veien til suksess som arkitekt, selv om dagens regelverk altså ikke er til hinder for dette.