Arkitektnytt

Trygve Sundt hadde lagt opp turen i nært samarbeid med APAP (Den portugisiske landskapsarkitektforeningen). Vi møtte alle steder engasjerte land-skapsarkitekter som stolt viste frem hvordan og hva de arbeidet med.

Eget fag
Torsdagen var viet by- og landskapsplanlegging i Portugal. Vi startet med å besøke APAP sine kontorer. Landskapsarkitektenes rolle i offentlig og kommunalt arbeid er anerkjent som viktig. Det imponerte oss at vårt fag er representert på alle plannivåer, til og med på ministernivå. Det utdannes landskapsarkitekter ved fem ulike universiteter, men utdannelsen er i utgangpunktet lik. APAP er også sterkt opptatt av å skille klart mellom land-skapsarkitektur og arkitektur som to vesenlig forskjellige fag.

Vi besøkte så TOPIARIS, et mindre, privat landskapsarkitektkontor. Her ble vi introdusert til et arbeidsområde som strakk seg fra fastlandsportugal via Azorene til Madeira og Cap Verde. Dette er steder med svært forskjellige klimakvaliteter og krever god kontroll på plantebruken! Prosjektene varierte fra små, private hager, restaurering av historiske parker og til overordnet arealplanlegging.

Oppgradering av parkene
Senere på dagen besøkte vi PROAP, et stort, privat landskapsarkitektkontor. Kontoret arbeider med større parkprosjekter og har bl.a. vunnet konkurransen om Forlanini Park i Milano i Italia, en bypark-transformasjon på hele 3 500 000 m²!

Fredagen besøkte vi parkadmini-strasjonen i Lisboa. De har 25 landskapsarkitekter i sin stab, og prosjekterer det meste av rehabilitering og nye parker og byrom selv. Vi fikk et muntert innblikk i hvordan det er å arbeide i det offentlige. Selv om ting tar tid når et stort byråkrati skal enes, var det allikevel stolthet over hva parkadministrasjonen har fått til de siste 20 årene. Oppgraderingen av parkene har vært en viktig brikke i å løfte Lisboa opp som moderne hovedstad. Tradisjonelle gatesteinsmønstre i sort og hvitt pryder igjen byens hovedgater.

Stork i mastene
Lørdag reiste vi til byen Setubal og administrasjonen for Sado Naturreservat. Vi skulle se på landskap og samspillet mellom utbygging og bevaring. Naturreservatet er på hele 34 km², og er i første rekke et våtmarksområde i Tejo, elven som renner sør for Lisboa. Våtmarkene er viktige rasteområder for alle slags trekkfugler mellom Europa og Afrika, men har også store bestander av fugl som hekker hele året. Vi fikk utdelt kikkerter og hadde god tid til å studere bl.a. blekrosa flamingoer. Et så stort naturreservat helt innpå Lisboa byr på mange og vanskelige problemstillinger. Men vi fikk se flere eksempler på pragmatisk samarbeid. En kjempestor trasé for høyspentledninger «marsjerte» gjennom naturreservatet. Mastene var oppsatt før fredningen. Nå var mange av høyspentmastene tilrettelagt for storkereder. Enkelte master hadde 15 reder!
Søndag så vi på Expo 98 og Parque das Nacões. Her har PROAP tegnet en ny, stor park langs Tejo, øst for Expoområdet. Parken, som er på 900 000 m², -er anlagt på ustabile masser langs elvebredden, men det er blitt varierte uterom og plass for ulike aktiviteter. Området er blitt en viktig grønn kontrast til den urbane opparbeidelsen på Expo-området.

Hotellet vi bodde på, var rett ved siden av Gulbekian museum og gode handlemuligheter. Mange av restaurantene i byen ble utprøvd, både tradisjonelle restauranter med Fado og Hard Rock Café med en litt annen type musikk til maten! 25 glade landskapsarkitekter kan ikke ta feil, Lisboa har noe for enhver smak og alle nyanser av faget vårt.