Arkitektnytt

– Vi i Arkitektbedriftene i Norge samarbeider allerede med NAL og AFAG på flere områder, det er unødvendig å bruke mer tid og krefter på denne drømmen. Tanken om en gjenforening er steindød.

– Hvor foregår dette samarbeidet?
– For eksempel deltar vi i virksomhetene til Akademiet, blant annet gjennom utvikling av profesjonskursene og dertil hørende budsjettgaranti, samt vår felles konkurransekomité. Og vi møter jevnlig NAL-direktøren og landsstyrets president. Videre har vi et godt forhold til AFAG. Det nedlagte Arkitektrådet var en prateklubb, der ingenting ble gjort, så vi trenger ikke en ny formalisert sådan, sier Harald Eriksen.

I et møte med næringsminister Odd Eriksen i midten av januar ga Harald Eriksen – som leder av BAE-rådet (Bygge-, anleggs- og eiendomsrådet) – en presentasjon av «BAE-næringen, markedssituasjonen og aktuelle utfordringer». Blant omlag 43 000 bedrifter innenfor feltet bygg-anlegg-eiendom, med 330 000 sysselsatte og en omsetning på cirka 11 prosent av BNP, befinner landets arkitektkontorer seg.

BAE-rådet er et uformelt samarbeidsorgan som tar for seg saker som næringens rammebetingelser, statsbudsjettet, lover og forskrifter, forskning og utvikling osv. Dessuten arbeider rådet med rekruttering og utdanning, markedsutvikling – blant annet på bygg- og anleggsmarkedet – samt miljø- og energieffektivitet. Koordinering av offentlig byggeaktivitet er et viktig anliggende, og en sentral utfordring – påpekte Harald Eriksen for næringsministeren – en synliggjøring av myndighetenes satsing på næringen ved å igangsette en perspektivanalyse. – Her er rekruttering til næringen kanskje vår aller største utfordring de nærmeste år, mener han.

En modernisert organisasjon
Foreningen Arkitektbedriftene i Norge har nok med å ivareta arkitektkontorenes interesser som næringer, understreker Eriksen, mens NAL tar seg av faget, og denne arbeidsdeling er kommet for å bli.

– Derfor er det et uttrykk for en anakronistisk gammelmannstenkning når avtroppende NAL-president Gudmund Stokke ser for seg at NAL skal satse på å «dekke alle sektorer av arkitektens virke slik at det kun er behov for én arkitektorganisasjon» slik han skrev i Arkitektnytt, hevder Eriksen.

– Stokke har ikke forstått dynamikken i organisasjonsutviklingen. Man må tilpasse seg samfunnets og yrkets endrede realiteter, og modernisere organisasjonene, følgelig er det maktpåliggende at arkitektstanden har en sterk eierorganisasjon.

Harald Eriksen oppfatter det som en forutsetning at arkitektkontorenes eiere er medlemmer av NAL, han ønsker et livskraftig landsforbund og har stor tro på den unisone synergieffekten mellom Arkitektbedriftene, NAL og AFAG. Nå er AFAGs rolle som arbeidstakernes interesseorganisasjon for lengst klart definert, med gode tariffavtaler, og ifølge Eriksen er det i dag få eller ingen konflikter på de kontorer som er tilsluttet Arkitektbedriftene.

– Med andre ord er det NALs oppgave å generere god byggeskikk, konstaterer Eriksen, mens vi forvalter den gode bedriftsskikken. Vi tenker altså som Ole Brumm og sier ja takk, begge deler.

– I tillegg til å være et redskap for arkitektkontorene vil dere drive en aktiv påvirkning overfor myndigheter, politikere og ulike aktører i byggebransjen.
– Nettopp, det var blant annet derfor vi gikk fra å være ANS til å bli en forening. Et ANS er ingen god konstruksjon for å utføre påvirkningsarbeid, noe vi ser som en vesentlig oppgave for Arkitektbedriftene. Men overgangen til forening skyldes også at vi ville skille ut forsikringsvirksomheten, og dessuten er inngåelsen av tariffavtaler nå blitt en frivillig ordning, mens dette tidligere var obligatorisk. Kort sagt tilpasser vi oss den nye situasjonen, og endrer organisasjonen med medlemskontorenes ve og vel som drivkraft.

– Navnet Norges Praktiserende Arkitekter var kanskje ikke så lett forståelig, og for øvrig er det vel mange andre arkitekter som praktiserer faget enn NPA-medlemmene?
– Ja, det var vanskelig å kommunisere med det gamle navnet, nå er det tydeligere hvem vi er og hva vi står for. Vi er en arbeidsgiverforening, vi yter service overfor kontorene – utvikler verktøy som effektiviserer og kvalitetssikrer bedriftene – og vi driver med påvirkning utad, dette er våre hovedformål. At vi flyttet til Essendrops gate på Majorstua, hvor store deler av byggebransjen holder til, ser vi som en fordel. Miljøet her er inspirerende og gjør oss sterkere som bedriftsorganisasjon.

Harald Eriksen vil trekke fram Byggekostnadsprogrammet som et viktig prosjekt i samspillet mellom myndigheter og næring, der det bevilges 16 millioner kroner per år i fem år framover til forskning og utvikling i boligbyggingen samt et tilsvarende beløp fra næringens side, til sammen et kjempeløft på 160 millioner kroner. Videre har Arkitektbedriftene hatt en betydelig rolle i Bygningslovutvalget med å forberede landets nye plan- og bygningslov. Og Arkitektbedriftene har lokalforeninger i de største byer og tettsteder som også arbeider med å påvirke de regionale myndighetene.

Rom for arkitektarbeidet
– La meg også nevne vårt faglige fundament, med to erfarne sivilarkitekter og en erfaren sivilingeniør samt en siviløkonom, som kan støtte medlemmene innen kontordrift, lovverk, utdanning og beslektet virksomhet. Dette i tillegg til servicetilbudet, som består av ulike verktøy for arkitektkontorene. Her er bedriftenes kontraktbetingelser avgjørende, vi vil blant annet arbeide for økning av honorarene og fortelle oppdragsgiverne hvorfor dette er nødvendig i et samfunn som trenger arkitektenes kompetanse og må verdsette deres ansvarsfulle arbeid. Vi må synliggjøre tiden det tar å prosjektere, og dokumentere arbeidets kompleksitet og omfang. Arkitekten skal være byggherrens allierte, ikke bare som hustegner, men også som aktiv rådgiver – den eneste med totalt overblikk i byggesaken – og fungere på en rekke områder, sier Eriksen.

– Vi er tilbake ved Ole Brumm-logikken.
– Kontordrift og arkitektarbeid er to sider av samme sak. Arkitektbedriftenes visjon er Rom for arkitektur, og den innebærer at vi ønsker å bidra til at arkitektene får en praktisk arena for sitt arbeid med utviklingen av god arkitektur, og gis anledning til å være kunstner, dette er en målsetting som ligger i fronten av alt Arkitektbedriftene holder på med. I dag består foreningen av om lag 440 bedrifter med 480 kontorer, og vi tror at medlemstallet vil øke i årene framover.

– Et ønske til slutt?
– Jeg mener at Arkitektakademiet bør bli arkitektorganisasjonenes felleseie, kommer det kontant fra administrerende direktør Harald Eriksen.

– Akademiet bør være et faglig forum for hele bransjen hvor ikke bare NAL, men også AFAG og Arkitektbedriftene, inngår som eiere. Dette vil styrke Akademiet og tjene både arkitekturens og profesjonens sak. Vi i Arkitektbedriftene gjør vårt i Akademiet i dag, men vi kan love å bidra enda mer hvis vi blir en aktiv eier og får delta på lik linje med NAL. Akademiet skal jo ikke bare styrke arbeidet ved tegnebordet, det skal også avle bedre arkitektkontorer i bedriftsmessig forstand.