Arkitektnytt

IAI står for International Alliance for Interoperability, en internasjonal organisasjon som arbeider for en mest mulig problemfri utveksling av digital informasjon i byggeprosessen. IAI arbeider for å skape en standard (IFC - Industry Foundation Classes), som vil gjøre informasjonsutveksling mulig mellom alle som er involvert i byggeprosessens faser og bygningens levetid på tvers av faggrenser, DAK-systemer eller -applikasjoner og landegrenser.

Utviklingen av IFC-standarden gjøres som en stor internasjonal dugnad, mellom programvareindustrien, byggenæringen og forskningsmiljøer. Alle deler av IAI drives som ‘not-for-profit’ organisasjoner, hvor IFC-standarden blir tilgjengelig som offentlig felleseie (public domain). Både NPA og RIF har funnet det riktig å være med på denne utviklingen gjennom medlemskap i den norske delen av IAI; IAI Forum Norge. Det siste halvåret har NPA og RIF i felleskap arrangert to informasjonsseminarer om dette, i Oslo i juni og i Stavanger i november 2003. Begge stedene ble seminarene godt besøkt med opptil førti tilhørere.

Ettersom en av våre egne, sivilarkitekt Kjell Ivar Bakkmoen, er leder for IAI Forum Norge har vi gått til han for å få en nærmere forklaring på hva dette betyr for arkitektstanden.

 

– For å ta et banalt eksempel, så betyr det at f.eks. en dør skal betegnes og beskrives likt i utveksling mellom alle programmer. I stedet for at den heter «dør» i et norsk program og «door» i et engelsk, heter den «IfcDoor». Det er også definert entydig hvilke egenskaper og dimensjoner en «IfcDoor» har. Døras egenskaper defineres av et egenskapssett for dørkarmen «IfcDoorLiningProperties» og et egenskapssett for dørbladet «IfcDoorPanelProperties». I tillegg er hovedfunksjonaliteten som skyvedør, foldedør og svingdør, med retninger, definert gjennom «IfcDoorStyle» hvor alle slike hovedgrupper er identifisert. I tillegg er det definert hvordan døra skal kunne se ut grafisk på skjerm og i utskrift. Tilsammen dekker dette både form, dimensjoner, materialer og en del funksjonsegenskaper for døra. All denne informasjon på det standardiserte formatet vil overleve når den overføres fra ett program til ett annet, uten at brukeren behøver å tenke på det.

– Nei, men en bygning er komplisert, så når alle bygningsdeler skal defineres så entydig at en datamaskin forstår det, blir det allikevel en krevende og ikke minst omfattende oppgave. Dessuten må man bli enige om hvilke egenskaper og dimensjoner som er viktige ved alle disse bygningsdelene, og det er ikke den minste delen av det hele.

 

 – Hovedpoenget er jo at alle skal kunne bygge på den informasjonen som er lagt inn tidligere. Ingenting skal behøve å legges inn igjen på nytt. Til slutt skal byggherren kunne få ut en komplett modell av bygningen som så kan benyttes til å styre drift og vedlikehold.

 

– Men får det noen praktisk betydning for arkitektene?

 

 – Arkitektene skal i prinsippet slippe å tenke på IAI og IFC. Det de opplever, er at programmer som tidligere var strekbasert nå blir objektbasert. Dvs. at de nå må tenke på bygningsdeler i stedet for streker når de setter seg ned ved DAK-verktøyet. De vil også merke at når de bruker et objekt, så vil dette vite hvilken tilleggsinformasjon som bør legges inn og spørre etter den, og ikke minst, forskjellige programmer vil spørre etter den samme informasjonen og den vil overleve når den overføres fra et program til et annet.. Når det er gjort vil det selvsagt gi helt nye muligheter for enkel illustrasjon og dokumentasjon av prosjektet.

 

Det bør få enda større betydning for de tekniske fagene som nå vil kunne legge inn sine installasjoner i en 3D-modell fra arkitekten og selv om det er et spesialprogram for f.eks. tegning av ventilasjonskanaler, vil det kjenne igjen en vegg og forstå at det skal tas hull i denne. For alle fagene samlet vil det til slutt gi helt nye muligheter for å se bygningsdelene og installasjonene i sammenheng.

 

– Når skjer dette, er dette som all annen slik standardisering som tar så lang tid at det aldri kommer fram til brukerne?

 

– Vel, den tiden har allerede gått. Selv om vel de færreste har hørt noe særlig om dette før nå, har dette arbeidet pågått helt siden 1995, og det har kommet flere versjoner som delvis har vært implementert i de ledende DAK-programmene. Det er imidlertid nå det siste året med versjonene 2x og 2x2 at standarden er kommet så langt at den har praktisk betydning. Derfor er IFC nærmere enn de fleste tror; brukere av både ArchiCad, Microstation, AutoCad og DDS kan allerede ha det på skrivebordet. Alle disse programmene har nå moduler for å skrive ut til, og lese fra IFC-format. Dvs. at DAK-modeller nå kan utveksles mellom disse programmene med all informasjon i behold. Utviklingen har riktignok gått så fort at disse modulene bare i varierende grad ligger inne i selve programpakken. Det kan derfor hende at man må henvende seg til sin DAK-leverandør for å få dem, eller få vite hvor de kan lastes ned fra Internett.

– Og dette er som alle andre datating, det fungerer nesten?

 

 – En god ting ved IAI er at funksjonaliteten tas alvorlig. Det er derfor etablert en sertifiseringsordning for at programmer skal kunne kalles IFC-kompatible. Ved sertifiseringen prøves utveksling og forskjellige funksjoner i praksis før programmene får sertifiseringsmerket.

 

– Er det noen grunn til at norske arkitekter skal delta i utviklingen av standarden?

 

– Det er viktig at nordmenn deltar for å sikre at det som er spesielt i Norge også blir ivaretatt. For øyeblikket er det norsk engasjement i utvikling av elektromodulene og utvidelse med en modul for trekonstruksjoner. Her er både Data Design System, Selvaag, Boligprodusentene og Byggforsk involvert. BE har også engasjert seg for å få utvidet standarden til å dekke de kartdataene som trengs for byggemeldinger, med tanke på å kunne få til en helektronisk søknad om rammetillatelse.

Men det viktigste for arkitektene i tiden framover blir å tegne objektbasert og bruke standarden når de sender data til andre aktører og melde fra når det er mangler. IFC er en levende standard som vil bli utviklet kontinuerlig framover.

 

– What’s in it for me – for arkitektene?

 

– Først og fremst vil de slippe å sitte og lure på hvordan en DAK-modell skal bygges opp. Dette ligger nå i programmene på en slik måte at de har trygghet for at de andre aktørene kan nyttiggjøre seg det de tegner. I neste omgang må vi regne med at uavhengige aktører som Byggforsk og Norsk Byggtjeneste tilbyr ferdige elementer, f.eks. burde løsninger fra Byggdetaljbladene kunne distribueres på IFC format slik at alle kan nyttegjøre seg dette. Standarden gjør at dette blir kommersielt interessant, de slipper å lage slike løsninger for mange forskjellige programmer. I neste omgang kommer sannsynligvis produsentene av byggevarer til å levere sine løsninger på det samme formatet i 3D og med riktig materialitet slik at vi kan få en billedtro 3D-presentasjon så snart elementene er tegnet.

 

Den neste store endringen blir friheten fra dwg-formatet. Pga. Autocads dominerende posisjon har jo mange store byggherrer stilt krav om at tegninger skal leveres på Autocad-format. Noen har endog krevet at det tegnes på Autocad. Kravet har riktignok vært formulert slik at det knapt nok har sagt noe om brukbarheten av de elektroniske tegningene som ble levert, men de kom formodentlig på Autocad. Nå vil byggherrene kunne stille et enkelt krav om at det skal etableres en 3D DAK-modell og at denne skal leveres på IFC-format. Da vil de prosjekterende få frihet til å velge programvare og byggherrene vil ha en reell dokumentasjon av hva de får levert, gjennom IFC-standarden.

 

 

– Det vil fortsatt være behov for prosedyrer i forbindelse med tegningsutveksling mellom aktørene, men den tunge beskrivelsen av hvordan tegningene skal være, burde kunne erstattes av et enkelt krav om IFC kompatibilitet. Så kanskje den blir helt borte og erstattes av en linje i prosjekteringskontrakten.

 

– Men timebruken, dette endrer vel arbeidsfordelingen mellom aktørene?

 

– Når standardiserte elementer blir lett tilgjengelig burde selve tegneprosessen bli stadig enklere. Det burde også kunne innebære en vesentlig støtte til og forenkling av valg av løsninger og materialer. På den andre siden vil det jo bli lagt mer informasjon inn i DAK-modellen, og som den første i verdikjeden er det sannsynligvis arkitekten som vil gjøre mye av det. Det er derfor vanskelig å si om dette vil føre til mer eller mindre arbeid for arkitektene. Det som er viktig for arkitektene, er å passe på at de blir byggherrens forvalter av den samlede DAK-modellen fra alle fagdisiplinene når det nå blir etablert en DAK-modell som virkelig vil kunne være av betydning for byggherrens drift og forvaltning. Den vil ganske sikkert bli inngangsporten til den videre utvikling av den aktuelle bygningen. Og så får de sørge for å ta betalt for den ekstra informasjonen som legges inn i denne modellen.

 

– Energiberegningsprogrammer finnes f.eks. allerede. Direkte linker mellom DAK-modell og kalkyler, beskrivelse og driftsinformasjon er andre områder som nok vil komme ganske fort. Når byggevareleverandørene leverer sine produkter på dette formatet med miljøinformasjon, vil det sikkert komme programmer som lager miljøregnskap.

 

I det hele tatt, når all informasjonen om en bygning kan forstås av alle, vil det sikkert komme helt nye ideer. Smale programmer som utvikles for spesielle behov vil også bli anvendelige over hele verden, så for alle programvareutviklerne åpner det seg også helt nye muligheter.

Et eksempel på ambisiøs bruk av standarden finner vi i Singapore, hvor bygningsmyndighetene har fått utviklet programvare for å sjekke at en søknad om byggetillatelse er i samsvar med byggeforskriftene. Denne er nå under utprøving, og vil bli tatt i bruk neste år. Da vil arkitektene kunne gå inn på bygningsmyndighetenes internettside og sende inn en IFC-fil med sitt prosjekt. Etter noen sekunder eller minutter vil de få den tilbake med røde merker der den ikke tilfredstiller kravene. Dette er nok enklere i et relativt regelorientert land som Singapore, men også i Norge ville vi hatt glede av et program som kunne være en støtte til å dokumentere at byggeforskriftene er oppfylt.

 

På den nye terminal 5 på Heathrow gjennomføres et forsøksprosjekt hvor de prosjekterendes DAK modeller går direkte inn i produksjonen av elementer mm. Dette er en type rasjonalisering som vi nok vil se mer av i tiden fremover og som kan føre til at arbeid flyttes fra produksjonsleddet til de prosjekterende. Dette forsøket gjøres riktignok med .dwg format, men det ville nå også kunne gjøres på tvers av DAK-plattformer med bruk av IFC.

 

 

– Den blir i hvert fall ikke mindre av at man slipper å tegne det som er tegnet før og at man slipper å etablere egne objektbiblioteker. Dette burde gi bedre tid til å forme de objektene som virkelig betyr noe i et prosjekt. Samtidig blir det vesentlig enklere å betrakte prosjektet i 3D på et hvilket som helst tidspunkt. Så totalt sett burde dette føre til bedre prosjekter og bedre kvalitet fra de prosjekterende. Forøvrig kunne vel mange av de formene vi ser på en del nye bygninger knapt nok vært prosjektert og slett ikke produsert uten at man hadde DAK-verktøy hvor det etableres en 3D-modell på forhånd.