Offensiv Palestina-bygging
Mens store deler av Gaza ble lagt i grus som følge av den israelske bombingen i januar i år, er det fortsatt omfattende palestinsk nybygging på Vestbredden. En del av byggearbeidene er knyttet til å ivareta den store eldre bygningsmassen inkludert noen av verdens eldste byer. Der er også spennende eksempler på moderne arkitektur, om enn i mindre målestokk. Ofte utvikles denne nye arkitekturen i møte med det gamle.
Vår kjentmann Dr. Nazmi Al-Ju’beh forklarer: – Mer enn halvparten av alle bygninger i Gaza og på Vestbredden har blitt bygd de siste ti-tolv årene. Folk kom tilbake til Palestina og de trengte boliger. Den nye staten trengte skoler, kontorer og offentlig bygg.
Dr. Nazmi leder Riwaq, en frivillig organisasjon (NGO) med mål å registrere, bevare og videreutvikle den rike palestinske bygningsarven.
– Planene for Vestbredden er at det fortsatt skal bygges mye. Vi snakker om ca. 100 nye skoler. Behovet for nye boliger er anslått til 70–80 000. I tillegg kommer 25 000 i Øst-Jerusalem, forklarer han.
– Både kapital og byggematerialer er lett tilgjengelige. Det er blitt færre kontroller også, som gjør det enklere å ferdes. Forklaringen er at de nå har full oversikt over oss hele tiden. Derfor trenger de heller ikke så mange check-points.
– På den andre siden føler mange større usikkerhet for framtida, og vi ser klare tendenser til nedganger i byggebransjen.
– Har dette sammenheng med den internasjonale finanskrisa?
– Den er ikke uten betydning, men det er først og fremst alle ødeleggelsene i Gaza som har skapt nervøsiteten. Og for Gaza er det ingen lyspunkter. Sement er luksus som ingen har råd til, og grensene er jo helt stengt for innførsel av nye byggematerialer, understreker Dr. Nazmi Al-Ju’beh.
Riwaq – en riksantikvar
Riwaq ble opprettet i 1991. Organisasjonen kan på mange måter betraktes som en slags frittstående riksantikvar. Hovedkvarteret er en idyllisk eldre villa i utkanten av Ramallah.
Det viktigste arbeidet har vært å registrere eldre bygninger. Våren 2008 betydde det at hele 50 320 hus på 420 ulike steder hadde blitt kartlagt. Alle bygninger blir omtalt med form, utseende på fasader og materialbruk. Plasseringen blir markert på kart, og de blir avfotografert eller oppmålt.
Det er snakk om et enormt arbeid, som er dokumentert også i store vakre trykksaker, som den entusiastiske direktøren viser fram:
– Men kanskje viktigst er at dette arbeidet bidrar til å skape kunnskap og respekt for vår nasjonale arv, forklarer han og tilføyer: – Det vil være feil å si at noe slikt prioriteres av okkupasjonsmyndighetene.
Musikkskole
Et av prosjektene hvor nytt møter gammelt, er musikkskolen Kamandjati i Ramallahs gamleby. Utgangspunktet er samling av gamle byhus med velv og murer som er satt sammen til en enhet. Større glasspartier og skråstilte porter og dører kledd med metallplater, er satt inn mellom de tradisjonelle steinmurene. Arkitekt er Riwaq-ansatte Klaldun Bshara.
I Norden er musikkskolen kanskje mest kjent gjennom fiolinisten Ramzi Abu Radwan – den unge steinkasteren som ble musiker. Skolen har også fått støtte av nordiske myndigheter og artistene Åge Aleksandersen og Michael Wiehe.
I Ramallah ligger også minneplassen for Yassir Arafat. Den har fått et moderne og sobert uttrykk. Hovedrommet er ca 5,5 x 5,5 meter og omtrent 6,0 meter høyt. Det har store lysflater på alle fire sidene og er kledd med den typiske lyse sandsteinen. Bygget kan gi assosiasjoner til Sverre Fehn. Arkitekten er Jafar Tuqan.
Oldtidsbyer
Vestbredden har en serie historiske byer: Jenin, Nablus, Ramallah, Jeriko, Jerusalem, Betlehem og Hebron for å nevne de mest kjente. Antagelig er det Jerusalem og Hebron som er best bevart. Begge har trange smau, overbygde gatepartier, åpne plasser og store religiøse bygninger.
Jerusalem har bymur, som de fleste av disse oldtidsbyene, vanligvis plassert på høyder eller sletter med vidt utsyn. Hebron derimot, ligger nede i en dal. En viktig del av forsvaret bygde på at fiender skulle gå seg vill i det nesten labyrintiske gatenettet.
Det er færre mennesker i Jerusalems gater sammenliknet med noen tiår tilbake. En del turister og troende på besøk er der alltid, pluss de mange som jobber i de ulike religiøse bygningene, i butikkene og alle serveringsstedene.
Fattige tar over
Innbyggermassen har også forandret seg. En del ivrige sionister har flyttet inn. Store deler av den palestinske middelklassen har flyttet ut. En viktig årsak er at de israelske myndigheter ved hjelp av bygningslover gjør det så si umulig å gjennomføre modernisering for denne delen av befolkningen. Inn har det, særlig siden den andre intifaden (høsten 2000), flyttet mange fattige, først og fremst palestinere. Hvor mange vet ingen, men en del tusen er det.
Direktøren for et stort palestinsk industri- og eiendomsselskap, som har kontorer i et ombygd ottomansk etasjehus like innenfor bymurens Damaskus-port, forteller at det bor opptil seks personer per rom i nabohuset. – Det er ikke bra, og en del burde heller få boliger i Jerusalems forsteder. Der er mange ledige leiligheter, særlig i de israelske områdene, sier han.
Men det synes ikke særlig realistisk. – Israels politikk er å fjerne så mange palestinere som mulig både fra den gamle og de nyere delene av Jerusalem. Alle med øynene åpne forstår det, forklarer Jeff Halper. Som leder av ICHAD, The Israeli Committee Against House Demolitions, en israelsk frivillig organisasjon engasjert i gjenoppbygging av palestinske hjem, har han god oversikt over «boligmarkedet».
Kamp om gamle-Hebron
Kampen om den gamle bykjernen har lenge kanskje vært mest dramastisk i Hebron, syd på Vestbredden. Her har en gruppe sionister i et par tiår forsøkt å fordrive palestinerne fra gamlebyen. Spydspissen er ca. 600 sivile, inkludert kvinner og barn, som driver en systematisk trakassering av ikke-jødiske innbyggere. Ca. 4000 israelske soldater beskytter dem, og inntil 180 utlendinger, inkludert politi (Temporary International Presence in Hebron, TIPH) har siden 1996 observert det hele.
En viktig del av den palestinske motstrategien i Hebron er derfor rehabilitering i gamlebyens kjerne. – Siden vi ble etablert i 1996, har vi satt i stand 700 boenheter, og dermed har vi økt den palestinske befolkningen her fra ca. 400 til 3000, forteller Khaled. F. Qawasmi. Han leder The Hebron Rehabilitation Committee, som driver arbeidet.
De som flytter inn, får boliger med moderne standard. De betaler ikke husleie eller innskudd. Disse utgiftene dekkes av de palestinske selvstyremyndighetene (Palestinian Authorities).
Det bygges altså fortsatt mye nytt i deler av Palestina, og gammelt rehabiliteres, samtidig som mye, ikke minst i Gaza, raseres. Hva er så framtida?
– Nei, det perspektivet klarer jeg ikke å gi, særlig med tanke på den regjeringen som Israel nå har, kombinert med vår egen splittelse og korrupte ledere, sier Dr. Nazmi Al-Ju’beh.
