Arkitektnytt

Han hørte til «krisekurset» for arkitekter som etter andre verdenskrig ble opprettet ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo. Denne gruppen studenter var av de første som fikk sin utdanning ved det som senere kom til å bli AHO. Odd Østbye deltok på 1950-tallet – blant annet sammen med sin nære venn Sverre Fehn – i PAGON, en løs organisasjon av unge arkitekter som markerte motstand mot det de oppfattet som statsautorisert arkitektur, boligbygging og byplanlegging av lav kvalitet. Mange av disse unge arkitektene kom til å prege norsk arkitektur.

Odd Østbye gikk sine læreår hos byarkitekten i Oslo og arbeidet i nesten ti år på arkitektkontoret til Ole Øvergaard med offentlige sykehus- og boligprosjekter. Han ble i begynnelsen av sitt virke først og fremst kjent gjennom kirkeprosjekter, ofte bygd etter arkitektkonkurranser, og var en pionér i utviklingen av etterkrigstidas eksperimentelle og plastiske kirkearkitektur. Eksempler er Kirkelandet kirke i Kristiansund, Åssiden kirke i Drammen og Snarøya kirke, de to siste tegnet sammen med Harald Hille. Odd Østbye etablerte senere, sammen med unge medarbeidere, kontoret Østbye, Kleven og Almås (fra 1984 ØKAW). Dette var et ledende og framtidsorientert firma. Arbeider som Grorud Brannstasjon (Houens fonds diplom 1975) og Patologisk laboratorium på Ullevål sykehus er utmerkete eksempler som viser konseptuell klarhet, høy funksjonell gjennomarbeidingsgrad og teknisk/materialmessig raffinement.

Odd Østbye var som arkitekt utradisjonell og åpen for det nye. Lik mange arkitekter i sin generasjon var naturen og alt levende hans viktigste inspirasjonskilde. En retrospektiv utstilling i 2003 på Galleri Rom i Oslo viste bredden i hans arbeider, fra modeller og tegninger til akvareller, fotografier og lyd- og lyseksperimenter. Utstillingen hadde tittelen «Fri mann», en dekkende karakteristikk av Odd Østbye, både sett i forhold til profesjoner og profesjonsgrenser og sett i forhold til hans posisjon innenfor arkitektfaget. Han var søkende og nysgjerrig, hadde mange venner og var respektert innenfor sin store fagkrets. Odd var aktiv til det siste. Han holdt forelesninger, deltok i seminarer, og tok på seg begrensede arkitektoppdrag.

Odd Østbye ble tilsatt som professor ved AHO i 1988 og hadde tidligere også vært instituttstyrer ved NTH i Trondheim etter Arne Korsmo. Østbye ble en respektert professor og rektor ved AHO som holdt fokus på det han oppfattet som arkitekturfagets kjerneområder. Hans renommé som en dyktig arkitekt ga han stor troverdighet.  Ved AHO husker vi han som en dyktig lærer og en usedvanlig omsorgsfull person både i forhold til studenter og kolleger. Vi vil savne hans optimisme og intense pågangsmot.