Nyheter

OAF nærmer seg hundre

Det er riktignok et par år til den store dagen, 30. oktober 2006, men la oss likevel gjøre et kort tilbakeblikk for å få et bilde av hva slags jubileum vi har å se fram til.


Selebert portrettgalleri fra Kristiania Arkitektforening, tegnet av Bredo Berntsen til en medlemsfest i 1910. Fra venstre: Holger Sinding-Larsen, Bredo Berntsen, Harald Olsen, Harald Aars, T. K. Jelstrup og Henning Kloumann.
Vil du være med og arrangere Oslo Arkitektforenings 100-årsjubileum?

Landets største arkitektforening nærmer seg de hundre! 30. oktober 2006 fyller OAF 100 år. En verdig alder som skal markeres slik seg hør og bør. Samtidig er jubileet en unik mulighet til å styrke OAFs stilling som en sterk og fremtidsrettet arkitektforening.

Da OAFs styre kun sitter i ett år av gangen, har styret besluttet å danne en egen «100-årskomité».
Komiteen vil være en frivillig komité, bestående av 4-6 engasjerte personer, som vil være ansvarlige for utforming, planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av dette spennende arrangementet.

Komiteen arbeider på lik linje med de andre frivillige komiteer OAF allerede har.
Da NALs Arkitekturtriennale og OAFs 100-årsjubileum faller på samme tid, legges det opp til et samarbeid om enkelte av arrangementene.

Dette er en unik mulighet til å være med å utforme OAFs ansikt utad og få jobbe på et utfordrende prosjekt med spennende mennesker! Vi oppmuntrer til dugnadsånd i kjent OAF-tradisjon. Medlemmer oppfordres til å melde sin interesse! Sterkt engasjement vektlegges.

Dersom du synes dette virker spennende, sender du din mail til oaf@arkitektur.no innen mandag 20. september.
Forspillet til Oslo Arkitektforenings etablering fant sted på 1890-tallet da en gruppe misfornøyde arkitekter brøt ut av Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (fra 1874) og dannet Yngre Arkitektforening, for deretter – tirsdag 30. oktober 1906 – å stifte Kristiania Arkitektforening i Frimurerlogen, det året Henrik Ibsen døde og kong Haakon ble kronet i Trondheims domkirke. Blant stifterne var Chr. Lange, O. Sverre og Jørgen Berner. Henrik Bull ble valgt til formann, med Carl Berner som viseformann, og medlemstallet økte fra 60 i 1906 til 84 i 1916 og 127 i 1926, ti år senere hadde foreningen 180 medlemmer.

De tilgjengelige fagtidsskriftene den gang var Teknisk Ukeblad og Arkitektur og Dekorativ Kunst, i 1919 kom som kjent Byggekunst. Arkitektutdanningen her i landet fant sted på de tekniske skolene og ved Kunst- og håndverkskolen inntil NTHs innvielse i 1910, året før Norske Arkitekters Landsforbund ble opprettet. Slik var opptakten til det hele. 25-årsjubileet i 1931 – da OAF deltok i nedleggelsen av grunnstenen til Oslo Rådhus – ble markert med «Uken for bedre bygge-skikk» og slagordet «Bruk arkitekt», senere forklart av Bernt Heiberg i en tale på 50-årsdagen med at foreningens 150 medlemmer «så med sure øyne på de mange fuskere som gikk dem i næringen».

OAFs første femti år er skildret i Byggekunst 5/6-1956 i en serie levendegjørende artikler. Georg Eliassen skrev om «Arkitektene finner hjem» (1906-1916), Ole Øvergård tok for seg «Ut av romantikken» (1916-1926), Herman Munthe-Kaas omtalte «Fra nyklassisisme til funksjonalisme» (1926-1936), Jacob Christie Kielland beskrev «Boligsak og krigsår» (1936-1946) og til slutt kan vi lese John Enghs «Etterkrigstid» (1946-1956).

Også 75-årsdagen i 1981 ble feiret, og det finnes mye stoff om denne begivenhet i Byggekunst og Arkitektnytt. Blant annet ble det arrangert en jubileumsutstilling kalt «75 levende hus», viet én utvalgt Oslo-bygning for hvert år, og dessuten avholdt en jubileumskonkurranse der arkitekter og arkitektstudenter skulle samle inn og registrere inntrykk og opplevelser – på godt og vondt – forbundet med hovedstadens arkitektur og deretter «bringe disse fram for offentligheten til videre diskusjon». I Byggekunst 6-1981 skrev Erik Rolfsen om byplan og bolig i hovedstaden, og Christian Norberg-Schulz´ artikkel het «Oslo-arkitekturen».

De neste 25 år, fram mot høsten 2006, fortjener selvsagt også sin kavalkade, for siden 1981 har det skjedd mye betydningsfullt i foreningens og arkitektstandens liv og i hovedstadsarkitekturen. Sekelets mange hendelser roper på sin historiker. Til dette arbeid kreves tiden som gjenstår før 100-årsdagen står på programmet til OAF.