Arkitektnytt

Men mange kontorer vegrer seg for å ta inn studenter fordi de ikke vil bruke de nødvendige ressurser for å følge opp studentene.

– Dette misforhold har NPA i tre år gjort noe for å bøte på, forteller fagsjef i NPA, Halvor Westgaard.
En praksisordning for arkitektstudenter ble vedtatt av Norges Praktiserende Arkitekter ANS i mai 2001. Siden den gang har 30 kontorer gitt 38 studenter nyttig opplæring under ordningen (innen utgangen av 2004), og stadig nye kontorer inngår praksisavtaler med studenter.

Det er bare Fakultetet for arkitektur og billedkunst ved NTNU som har obligatoriske krav om praksis, med minimum 12 ukers virksomhet i felten i løpet av studietiden. Av dette kan inntil fem ukers praksis være på et arkitektkontor. BAS og AHO har hittil ikke innført et tilsvarende tiltak.
«God og relevant praksis er av stor betydning som bakgrunn for både selve studiet, og for studentenes virke som sivilarkitekter,» heter det i NPA-håndboken. «En tilrettelagt praksisordning skal danne fundament for et faglig og godt opplegg som bidrar til at nyutdannede arkitekter er bedre kvalifisert og raskere kan bidra til verdiskapende produksjon på kontoret.» Hensikten er å øke helhetsforståelse og skjønne sammenhenger i byggeprosessene samt prosjektenes mål og rammer.

Ordningen baserer seg på et inkluderende samspill mellom lærestedene og næringslivet, blant annet for å gjøre det lettere å finne kontorer som kan tilby faglig interessante og relevante arbeidsoppgaver for lengre eller kortere perioder. En forutsetning er at kontorene viser en «dugnadsånd», slik at byrdene fordeles når det gjelder økonomi og tidsforbruk. Når noen studenter syns det er vanskelig å få praksisplass fordi enkelte kontorer opplever det som ressurskrevende å ansette en student, er dette et problem som NPA har funnet en løsning på gjennom praksisordningen. Man krevde inn 300 kroner per ansatt årlig. Dette ga et startfond på om lag 570 000 kroner.

Et kollektivt ansvar
Ordningen er åpen for alle NPA-bedrifter under den forutsetning at kontorene betaler inn bidraget i forbindelse med en årlig fakturert deltakeravgift eller abonnement.

For studentenes vedkommende må to kriterier oppfylles, heter det i håndboken: «1. Studenten må være opptatt ved en av de tre norske arkitektskolene, eller ved tilsvarende anerkjent utenlandsk studiested, og være inne i et kontinuerlig studieforløp. 2. Det må være rimelig grunn til å anta at studenten vil søke jobb ved et norsk arkitektkontor etter fullført studium.»

Det er NPA som administrerer praksisordningen, med aktuelle skjemaer på NPAs hjemmesider, og den er søkbar for interesserte studenter med informasjon om kontorenes beliggenhet og de fagområder bedriften arbeider med. Studentene søker selv til den enkelte bedrift – via e-post – som avgjør om og eventuelt når det passer å ta inn en student.

«Regelmessig innkreves det fra bedriftene et lite beløp per ansatt for å dekke kostnadene med refusjonsordningen,» står det i NPA-håndboken. «Beløpet forvaltes i et eget fond.»

Bedriftene melder ledig praksisplass, varighet og mulige arbeidsoppgaver inn til NPA på eget skjema, og utpeker en person med ansvar for tilrettelegging og veiledning for studenten(e), og skriftlige avtaler skal inngås.

Videre forlanges det dokumenterende attester og ulike gjennomføringskriterier, og dessuten gjelder ikke minstelønnskravet for dem som mangler praksis i studietiden. «Skal en praksis gi utbytte som forutsatt,» resonnerer NPA, «krever det en viss innsats fra bedriften. De som ikke selv har praksisplass vil på sikt nyte godt av andre kontorers innsats. Det er en slik kollektiv tankegang som ligger under refusjonsordningen.»

Gi tilbakemeldinger til NPA
NPA-håndboken definerer videre hvordan en praksisavtale skal settes opp, beskriver ordningens tilrettelegging og vilkår for studentens arbeidsoppgaver pluss de ulike tilleggskunnskaper og den «øvelse i bruk av relevante metoder og verktøy som støtte for de oppgavene som skal løses» slik at studenten blir sikret et faglig utbytte av sin praksistid.

Hver student skal ha arbeidet med tre av følgende seks temaer: utredning, plan og regulering, programmering, prosjektering, prosjektadministrasjon samt byggemelding og offentlige prosesser. Hvert av disse emnene blir nærmere definert i håndboken.

Det sier seg selv at det tar tid å utvikle og forbedre en slik praksisordning, ny som den er, både fra NPAs og de involverte deltakernes side. Alle involverte parter – særlig kontorene og skolene og studenter som har gjennomført sin praksisperiode – må derfor aktivt gi tilbakemeldinger til NPA, blant annet kan det være gunstig å anvende NPA-siden i Arkitektnytt for dette formål.

NPA mener at arkitektstudentene skal ha lønn for arbeidet. Som student kan hvem som helst jobbe i en dagligvarebutikk og få 80–90 kroner timen. Det bør likevel være et markant skille mellom det man får som student og det en ferdig utdannet arkitekt mottar i lønn. Studentene skal derfor kanskje ikke ha over 120–140 kroner timen. Men det er veldig ulikt hva den enkelte student kan, så NPA anbefaler arbeidsgiveren å vurdere disse yttergrensene, og tilby det som kan være adekvat lønn ut fra studieår og studentens eventuelle tidligere praksis.

Halvor Westgaard håper at også AHO og BAS – og et økende antall arkitektkontorer – vil registrere seg som støttespillere i dette faglige pionerprosjektet.