Arkitektnytt

Anne Bertine Fagerheim jobber i Statens vegvesen region øst i Oslo. Den nye visepresidenten, Bård Magnus Fauske, har sitt daglige virke i Etat for plan- og geodata i Bergen kommune. De nye styremedlemmene Martine Henriette Wilberg og Eva Preede, arbeider henholdsvis hos Arkitektskap i Oslo og i Statens vegvesen region sør i Tønsberg. Kasserer Yngvar Hegrenes leder Sekretariatet for Levende Oslo i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. Den nye vararepresentanten, Ragni Lucie Helweg, arbeider hos Smedsvig landskap i Bergen. Ny studentrepresentant Kjersti Erlandsen Tofte er fjerdeårsstudent ved UMB. 

Nemder og komiteer
Etter NLAs årsmøte 2009 ser NLAs nemder og komiteer med ledere, medlemmer og varamedlemmer slik ut: I medlemskapsnemnda er Anne Bertine Fagerheim leder og Kari Huvestad og Lilly Mjelde medlemmer. Utdanningskomiteen består av Martine Henriette Wilberg og Michael Fuller-Gee. I konkurransenemnda er Lars Flugsrud leder, mens Jan A. Løvdal og Gyda Grendstad er medlemmer. Hanna Katinka Hofgaard er varamedlem. I komité for etikk og tvister er Marit Brandtsegg, Kjersti Vallevik Håbjørg og Rolf Brovold medlemmer. Varamedlem er Siri Benjaminsen. I Kontrollkomiteen er Torunn Hognestad og Birgitte Rodum medlemmer. Internasjonal delegat er Tore Edvard Bergaust. Valgnemda består av Åsta Midtbø, Ingrid Haukeland og Ola Bettum. Det er styremøte ni-ti ganger i året. I tillegg har styret en helg med styreseminar hvor årsmøtesakene forberedes.

Landskap og arkitekturpolitikk
– Hva er de viktigste målene for styret i året som kommer, president Anne Bertine Fagerheim?
– Det er så mye vi ønsker å gjøre, men de viktigste sakene dette året er for det første arkitekturpolitikken i Norge. Vi skal være med på å utforme denne og delta i arbeidet som pågår. Vi er blitt enig med landskapsarkitektforeningene i de nordiske landene om å stå sammen og forsøke å påvirke arkitekturpolitikken. Regjeringene i nesten alle de nordiske landene arbeider for tiden med arkitekturpolitiske programmer i én eller annen form. Alle de nordiske landene, unntatt Island, har ratifisert Den europeiske landskapskonvensjonen. Denne inneholder blant annet en artikkel om å integrere landskap i politikk innen distrikts- og byplanlegging, kultur, miljøvern, landbruk, økonomi, på det sosiale feltet og på andre felt som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap. Dette må avspeiles i de arkitekturpolitiske dokumentene.

Bok og bærekraft
Boka vi er i gang med om nyere norsk landskapsarkitektur, er et viktig prosjekt for oss. Den skal presentere det ypperste av norsk landskapsarkitektur. Målet er at boka gis ut våren 2010. Bærekraft, eller holdbar utvikling, er også noe vi er svært opptatt av. Målet er å utarbeide en veileder for bærekraftig landskapsarkitektur. Dette vil kreve mye ressurser, så vi får se om vi får det til i år. Vi ønsker en bedre synliggjøring av profesjonen, bidra til å skape flere faglige diskusjoner både internt i organisasjonen og ellers i samfunnet, og å få til et tettere samarbeid med faggrupper som står oss nær, spesielt arkitektene. Ellers skal vi, som hvert år, arrangere fagdag og høstkonferanse, studieturer og kurs – alt med faglig innhold. I virksomhetsplanen har vi definert seks temaer som vi ønsker å jobbe med. Dette er styrking av fagets profil, faglig utvikling, bærekraft, utdanning, internasjonalt arbeid og videreutvikling av organisasjonen.

– Hvordan foregår det praktiske samarbeidet med de andre komiteene og nemdene i NLA?
– Vi har kontakt når det er saker å ta opp. Sekretariatet videreformidler henvendelser til de aktuelle nemdene og komiteene.

– Hvordan ivaretas kontakten med lokallagene?
– Vi har formaliserte møter med representantene fra de ulike lokallagene to ganger i året, i forbindelse med årsmøtet og høstkonferansen. Ellers har vi kontakt ved behov. Hjemmesiden vår (www.landskapsarkitektur.no) fungerer også som et kontaktledd både internt og eksternt.

Landskapsarkitektur – mer aktuelt enn noensinne
– Hva er det mest givende ved å være president i NLA?
– Det er å være nær faget og å få kjempe for ting som er viktige for fagfeltet. Jeg synes i grunnen jeg får utrettet altfor lite, men jeg er kanskje litt for utålmodig. NLA er en liten organisasjon med store ambisjoner, men døgnet har også for oss bare 24 timer. Poenget er at det vi jobber med, er å skape gode omgivelser, og på den måten bidrar vi til at folk får det bedre. Dessverre er det ikke alle som forstår verdien av dette, og nettopp det er noe av hva jeg er opptatt av å kjempe for. Mye av det vi jobber med, genererer verdier som ikke kan måles direkte i kroner og øre, men i opplevelse og i kvalitet på miljøet. Jeg er ganske lei av å måtte begrunne og argumentere for betydningen av estetikk. Det burde være en selvfølge å stille høye krav til estetisk utforming i alle prosjekter som realiseres.

Jeg vil oppfordre alle landskapsarkitekter til å være aktive og å være med på å forme landskapsarkitektur som fagfelt. Landskap omgir oss på alle kanter, og faget har oppgaver knyttet til dette på alle nivåer. Og landskapsarkitektur er mer aktuelt enn noensinne!

Flere og flere mennesker i verden flytter til byene, og innen år 2050 vil 75 prosent av verdens befolkning bo i by! Samtidig som byenes befolkningstall øker, endres også byenes fysiske strukturer. Dette, sammen med de globale miljøutfordringene, gjør at vi i en fremtidsrettet arkitekturpolitikk må endre vår tilnærming til byutvikling og byplanlegging. Økologien og landskapet må få en helt annen betydning, der landskapet blir premissgiver og linsen byen må ses igjennom. Min påstand er at landskapsarkitekturen er det 21. århundrets fag!