Nyheter
Nytt miljøvennlig isolasjonsmateriale
Ultimat heter en ny, miljøvennlig isolasjonstype, som fremstilles i matter tilsvarende stein- og glassullmatter, og med stort sett samme isolasjonsverdi og pris. Den kommer på markedet i løpet av vinteren.
30. januar 2007
Mange har lenge vært interessert i alternative isolasjonsmaterialer. Cellulosefiber og Perlitt samt produkter basert på lin, hamp, resirkulert skumglass, ull og halm kan nevnes. De fleste av disse har små markedsandeler, og noen har begrensede bruksområder.
Miljøfordeler
Ultimat er spennende ikke minst fordi det er framstilt av et avfallsprodukt. Det kastes årlig i Norge hele 20 000 tonn tekstiler og tøy. Resirkulert til isolasjonsmatter kan dette gi meget store mengder isolasjon. På denne måten blir avfall omvandlet til ny ressurs - noe som oppfyller en av økologiens grunnprinsipper.
Materialet krever mye mindre energi enn f.eks. Glava til fremstillingen. Dette er en annen vesentlig miljøfordel. Ultimat er mykt å håndtere og lett å arbeide med, om enn noe vanskeligere å skjære enn matter av typen Glava og Rockwool. Det er Veidekke som står for produksjonen. Mattene består for det aller meste av ull og bomull, de syntetiske tekstilene sorteres ut på forhånd.
Få produkter tilfredsstiller alle miljømål. Godkjente brannhemmende midler er tilsatt Ultimat-mattene i små mengder. De inneholder også små rester av syntetiske tekstiler, i hovedsak polypropylen, som under produksjonsprosessen smelter og blir til selve limstoffet i Ultimat. Men her er livssyklusvurderinger viktig. Ved forbrenning gir ikke denne plasttypen forurensing. I den grad disse plastrestene allerede fremligger i omløp, er det dessuten heller positivt om de «lagres» videre i isolasjonsmatter heller enn å komme på avveie i naturen.
Å la gamle tekstiler havne på dynga, som i dag, medfører at de ved forråtnelse avgir metan tilsvarende klimautslippet til hele 100 000 biler. Dette viser den meget store miljø-gevinsten ved gjenbruk. Alternativet med å forbrenne tekstilene for energiutvinning er som kjent ikke god ressursutnyttelse, det heller.
Store konsekvenser
Arkitekter må være seg sitt ansvar bevisst. Materialvalg har store energimessige og miljømessige konsekvenser. Mange av de ca. 50 000 stoffene i dagens bygg har enten kjent helserisiko eller er lite testet. Isolasjon har vært et vanskelig tema. GAIA arkitekter, spesielt Bjørn Berge, har arbeidet med temaet miljøvennlig materialbruk i 25 år, og Berge har høstet internasjonal anerkjennelse, bl.a. for den engelske utgaven av hans bok The Ecology of Building Materials.
Norge ligger noe etter. I en del andre land, som Storbritannia, Tyskland og Nederland, er gjenbruksprodukter som ligner litt på Ultimat, allerede på markedet. Vi har vært i kontakt med produsenter, forskere og designere om disse. De slår spesielt godt an hos bygningsarbeidere, som liker isolasjonsmaterialer som ikke klør eller krever maske.
Plastbasert isolasjon som polystyren og polyuretan er energikrevende, i tillegg til å stamme fra olje/gass. Noen kan være miljøfarlige, ikke minst under brannutvikling. Kjente isolasjonstyper av mineralfibre (stein- og glassull) har til tider også vært omstridte. Disse produktene inneholder også tilsetningsstoffer. Ikke få opplever fysisk ubehag ved å jobbe med mineralfibre. Det må sies at også disse produktene er blitt bedre, med mindre syntetisk lim og mindre energibruk. Hvordan skal arkitekter og forbrukere forholde seg? Prinsippet i miljøpolitikk er «føre var», selv om det ofte er vanskelig å gi noe endelig svar.
Det er bra med nye valgmuligheter. Ultimat er en spennende nykommer og bør hilses velkommen av flere grunner. Den virker meget interessant både teknisk, prismessig, og spesielt ut fra et energi- og miljøperspektiv.
Miljøfordeler
Ultimat er spennende ikke minst fordi det er framstilt av et avfallsprodukt. Det kastes årlig i Norge hele 20 000 tonn tekstiler og tøy. Resirkulert til isolasjonsmatter kan dette gi meget store mengder isolasjon. På denne måten blir avfall omvandlet til ny ressurs - noe som oppfyller en av økologiens grunnprinsipper.
Materialet krever mye mindre energi enn f.eks. Glava til fremstillingen. Dette er en annen vesentlig miljøfordel. Ultimat er mykt å håndtere og lett å arbeide med, om enn noe vanskeligere å skjære enn matter av typen Glava og Rockwool. Det er Veidekke som står for produksjonen. Mattene består for det aller meste av ull og bomull, de syntetiske tekstilene sorteres ut på forhånd.
Få produkter tilfredsstiller alle miljømål. Godkjente brannhemmende midler er tilsatt Ultimat-mattene i små mengder. De inneholder også små rester av syntetiske tekstiler, i hovedsak polypropylen, som under produksjonsprosessen smelter og blir til selve limstoffet i Ultimat. Men her er livssyklusvurderinger viktig. Ved forbrenning gir ikke denne plasttypen forurensing. I den grad disse plastrestene allerede fremligger i omløp, er det dessuten heller positivt om de «lagres» videre i isolasjonsmatter heller enn å komme på avveie i naturen.
Å la gamle tekstiler havne på dynga, som i dag, medfører at de ved forråtnelse avgir metan tilsvarende klimautslippet til hele 100 000 biler. Dette viser den meget store miljø-gevinsten ved gjenbruk. Alternativet med å forbrenne tekstilene for energiutvinning er som kjent ikke god ressursutnyttelse, det heller.
Store konsekvenser
Arkitekter må være seg sitt ansvar bevisst. Materialvalg har store energimessige og miljømessige konsekvenser. Mange av de ca. 50 000 stoffene i dagens bygg har enten kjent helserisiko eller er lite testet. Isolasjon har vært et vanskelig tema. GAIA arkitekter, spesielt Bjørn Berge, har arbeidet med temaet miljøvennlig materialbruk i 25 år, og Berge har høstet internasjonal anerkjennelse, bl.a. for den engelske utgaven av hans bok The Ecology of Building Materials.
Norge ligger noe etter. I en del andre land, som Storbritannia, Tyskland og Nederland, er gjenbruksprodukter som ligner litt på Ultimat, allerede på markedet. Vi har vært i kontakt med produsenter, forskere og designere om disse. De slår spesielt godt an hos bygningsarbeidere, som liker isolasjonsmaterialer som ikke klør eller krever maske.
Plastbasert isolasjon som polystyren og polyuretan er energikrevende, i tillegg til å stamme fra olje/gass. Noen kan være miljøfarlige, ikke minst under brannutvikling. Kjente isolasjonstyper av mineralfibre (stein- og glassull) har til tider også vært omstridte. Disse produktene inneholder også tilsetningsstoffer. Ikke få opplever fysisk ubehag ved å jobbe med mineralfibre. Det må sies at også disse produktene er blitt bedre, med mindre syntetisk lim og mindre energibruk. Hvordan skal arkitekter og forbrukere forholde seg? Prinsippet i miljøpolitikk er «føre var», selv om det ofte er vanskelig å gi noe endelig svar.
Det er bra med nye valgmuligheter. Ultimat er en spennende nykommer og bør hilses velkommen av flere grunner. Den virker meget interessant både teknisk, prismessig, og spesielt ut fra et energi- og miljøperspektiv.