Nyhavna til debatt
Hva slags bydel som til slutt ankrer opp i Nyhavna er foreløpig ganske uklart.Et forslag til kommunedelplan er alt som foreløpig er laget. Debatten derimot, la en kveld til kai i Studio Beta i Prinsens gate.
Fra papirutgaven Arkitektnytt 09/10 2015
Nyhavna inneholder et utbyggingsområde på 292 dekar og ligger i Trondheim havn. Her er det åpenbare utbyggingsmuligheter. Området er for eksempel dobbelt så stort som det nylig avsluttede utbyggings-
området Nedre Elvehavn. Kommunedelplanen beskriver prosess, opplegg for medvirkning, utredningstema og alternative scenarioer for fremtidig utvikling.
Området eies i hovedsak av Trondheim Havn, og kommunedelplanen er utarbeidet i samarbeid mellom Trondheim Havn og kommunen. Den var ute på høring for et snaut år siden og ligger nå til politisk behandling i bygningsrådet og bystyret.
Utbyggingen vil ta tid. Nyhavna fungerer i dag som en tradisjonell havn og mye industri har sitt virke der i dag. Bedriftene i området bidrar til en verdiskaping på rundt fem milliarder kroner i året. Havna sysselsetter om lag 1800 mennesker. Flere av bedriftene har langvarige festekontrakter, den lengstlevende utløper først i 2079.
Det er kveld i Trondheim. Det lille lokalet på gateplan i Prinsens gate, NTNU-arkitekt-
studentenes hjemmesnekra knutepunkt for studier, arbeid og annet fellesskap, er gjort om til debattarena. Her sitter alle de inviterte i et eneste stort debattpanel: studenter, unge nyetablerte arkitekter og undervisningspersonell fra NTNU, byråkrater fra plan- og bygningsetaten, forhenværende sådanne
og etablerte, drevne arkitekter.
Den lengste debatten denne kvelden handler om Nyhavna, og innledes av NTNU-professor Olav Kristoffersen. Han prøver å tyde skriften på veggen i møte med den framtidige utbyggingen og transformasjonen av Nyhavna, som fikk sin kommunedelplan i 2011.
Ifølge planen skal Nyhavna bli en bydel med arbeidsplasser, handel, kulturtilbud og boliger. Korte reiseavstander og lave miljøkostnader skal forsterke områdets kvaliteter, heter det. Tettheten er satt til cirka 200 prosent, omtrent som på Nedre Elvehavn, og høyden er satt fra fem til syv etasjer, med noen tietasjes høyhus. 2500 boliger og 10 000 arbeidsplasser regner man med å få ut av området.
Lær av Brattøra
Olav Kristoffersen tar utgangspunkt i Brattøra når han nærmer seg Nyhavna-problematikken:
– Jeg synes personlig at det er en del svakheter i det som har blitt realisert på Brattøra. Så hva kan vi gjøre for å unngå at Nyhavna blir som Brattøra, og hva er årsaken til at Brattøra ble som den ble?
Den første som tar ballen er Jan Bojer Vindheim fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) og leder av byutviklingskomiteen i foregående valgperiode. Han mener Brattøra led under et for vaklevorent planregime. Utbyggere kom med storslåtte prosjekter og klarte å sjarmere beslutningstakerne.
– De kom med prosjekter som viste seg å være så fantastisk flotte at de bare måtte bygges, selv om de var i strid med gjeldende arealplan.
Han minner om trikkesløyfa som var planlagt foran Pir-badet, men måtte vike for Stordalen som ville bygge hotell.
– Da skjøv byutviklingssjef og byutviklingsdirektør arealplanen til side med bygningsrådets godkjenning. Og så fikk vi et tomilliarders hotell, slår Vindheim fast.
Men hva så med Nyhavna, gjentar Kristoffersen, og får til svar at det må gis spillerom, men ikke for mye spillerom.
– Vi må ha en overordnet plan, og være fleksible, men når noe grovt bryter med den overordnete planen, må selv direktører og bygningsråd skjønne at de bør si nei, foreslår Vindheim.
Overordna plan er oppskrytt
Arkitekt på Byplankontoret, Øyvind Dalen Sørbøl, mener overordnete planer kan vise seg å være oppskrytt.
– Lignende prosjekter andre steder i verden har vist at det ikke går an å planlegge seg fram til gode resultater. Ofte er det prosjektene som strider mot planene, som gjør prosjektet vellykket. Så det er ikke noe enkelt svar på dette, sier Sørbøl.
Førsteamanuensis Steffen Wellinger ved Fakultet for arkitektur og billedkunst på NTNU, setter heller ikke all sin lit til planverktøyene.
– I Nyhavna handler det ikke bare om byggehøyde og utnyttelsesgrader. Det trengs store, strategiske diskusjoner, og de kan man ikke bare håndtere med arealplaner. Det kan være både riktig og feil å avvike fra en plan, det viktigste er at vi ikke mister mulighetene til å diskutere ordentlig.
Han får tilslutning fra arkitektstudent ved NTNU Kristin Solhaug Næss. Hun mener det bør handle om å involvere framtidige brukere og aktører og tenke helhetlig.
– Man må utarbeide en intensjon og et mål. Og da handler det om å finne ut av hva alle typer aktører vil, det er ikke bare arkitektene som skal komme med sin visjon, det handler om å involvere de som har eller skal ha sitt virke i bydelen. Mislykkes man i å forstå hverandre på tvers med utgangspunkt i en reguleringsplan, blir det vanskelig å jobbe
videre.
Kommunens lederrolle
Forhenværende byplanarkitekt, nå arkitekt i Overvik Utvikling, Sissel Arctander, mener de store transformasjonsprosjektene i Trondheim som har vært vellykket de siste årene, har ett fellestrekk. Utbygger har vært interessert i å skape en god helhet. Det gjaldt for Nedre elvehavn og det gjaldt for St. Olavs Hospital.
– Man må ha en utbygger som tenker helhetlig og kan ta et tap på en tomt for så å ta det igjen på en annen. På Brattøra jobbet man kanskje ikke godt nok med utbyggerne for å utarbeide en økonomisk plan. Reguleringsplanen kan være fin nok, men hvis utbyggerne kan komme og si at den ikke henger sammen økonomisk, kan alt klappe sammen, sier Arctander.
Hennes anbefaling til kommunen hun før var ansatt i, er å ta en sterk lederrolle overfor utbyggerne. Ikke bare planfaglig, men økonomisk.
– Kommunen har hatt for svak styring. For glemmer man økonomien, kan utbyggerne fort komme og true og si at nei, vi får ikke dette til å gå rundt. Og da føler kommunen seg forpliktet til å gi etter og komme dem i møte, selv når det strider mot planene og visjonen.
Byplanarkitekt Sørbøl mener man er nødt til å se til Nedre Elvehavn.
– Det er et av de mest vellykka eksemplene på helhetlig byplan. Der var kommunen medeier, og man inviterte til en felles arkitektkonkurranse. Det endte opp som ett helhetlig prosjekt. Kommunen bør spille en mye mer aktiv rolle enn den har gjort før, slik at kommune og utbygger sammen kan utlyse konkurranse og legge føringer på den måten. Ikke sitte og vente på et forslag og deretter stille detaljerte krav som kanskje er vanskelig for utbygger å følge, sier han.
Ny visjon
Men er det ikke allerede en klar visjon for Nyhavna? Har vi ikke hørt snakk om at dette virkelig skulle bli en annerledes havnefrontutvikling, ikke et nytt Bjørvika eller et nytt Aker brygge? spør Arkitektnytt.
Det blir litt stille rundt bordet. Så ler folk. Litt unnskyldende, kanskje?
Student Næss prøver å være konstruktiv og komme oss i møte:
– Man kan i alle fall ikke fortsette i all evighet å gjøre ting slik de har blitt gjort før. Gamle havneindustriområder bygges ut på samme måte over hele verden. Industribygninger står tomme en stund, så kommer ny småindustri inn sammen med en fargerik gjeng med kunstnere og kulturarbeidere, så blir tomtene mer verdt og så kommer de rike utbyggerne og gentrifiserer eller bygger luksus-
boligområder. Det er standardhistorien. Det går an å gjøre noe helt annet enn det, håper hun.
Hun vil ikke ha et nytt Solsiden, hun vil inn og diskutere helt andre ting.
– Det dreier seg om å formidle en strategi, og klarer man ikke det, har man hoppet over noe viktig på veien, man har misforstått hverandre. Vi må inn med nye typer verktøy.
Vi er arkitekter og har evnen til å visualisere konsepter. Den kompetansen kan vi bruke på veldig mange måter.
Studenten er åpen og har ikke noe fasitsvar.
John Sanden i det rimelig nyetablerte kontoret Sanden og Hodnekvam, forteller om Europan, som nylig arrangerte møte om tomten på nettopp Nyhavna, som var en del av årets runde.
– Der gikk mye av diskusjonen på om man i det hele tatt skal bygge noe der. Diskusjonene om hvor tett man skal bygge, i hvilke høyder og med hvilke byrom er interessante nok, men hva med dette grønne skiftet folk snakker så mye om. Er det egentlig noen som vet hvordan det skal se ut? Kanskje ikke, men det innebærer i alle fall ikke å fylle alle åpne rom i norske byer med middelmådige boligblokker fra en veldig tidsbegrenset periode. Det er kanskje mer nærliggende å tenke seg at man bygger ut grønn industri for å sikre seg noen sentrumsnære, grønne arbeidsplasser? spør arkitekt Sanden.
Frem i tid
Det går mot slutten av kvelden, og byplanarkitekt Sørbøl ønsker å understreke at det er viktig å vite at et ferdig Nyhavna ligger langt fram i tid. Nedre Elvehavn ble påbegynt på 1980-tallet og først i år ble siste bygget ferdig, poengterer han.
– Vi snakker et stykke fram i tid her. Nå er det levende industri der nede, kaffedunsten driver inn over byen fra Kjeldsberg daglig. Byplankontoret må begynne å legge noen rammer eller noen tanker. Som selvfølgelig vil blir endra etter hvert, skulle jeg tro, sier Sørbøl.
MDG-politiker Vindheim er veldig enig:
– Noen overordnete ting er vi enige om, som at en del av næringen skal få lov til å fortsette der lenge slik at man får en utvikling over tid. Vi må ha en gradvis utvikling som gjør at man får et levende og variert miljø i stedet for en masterplan som tres ned over havna, sier han.
Steffen Wellinger: – Når dere kommer tilbake om to år, håper jeg vi har en riktig
og god intensjon om hvordan vi forvalter sjøfronten i Trondheim. Boliger er kortsiktig økonomi, dem tjener man på i cirka fem år, og så er det slutt. Skal visjonen handle om hva vi skal holde på med i framtiden, må vi tenke næring og næringsutvikling. Har vi bygget en haug med kule leiligheter langs havnefronten, er inntjeningen kortsiktig. Vi vil ha en dynamisk utvikling for en dynamisk by, og har kanskje ikke helt de riktige planverktøyene, men vi må løfte denne diskusjonen ut av dette rommet her.
Intet nytt Nedre Elvehavn
Kommunalråd Geir Waage må dessverre nøye seg med å være med i debatten fra sitt hvitmalte kontor på Rådhuset dagen etter. Om ikke Nyhavna er en brennheit potet på Waages tallerken, er den i det minste lunken, og han stikker gjerne gaffelen i den.
For Waage er optimist. I motsetning til panelet på Studio Beta, mener han at Nedre Elvehavn ikke er noe godt forbilde. Faktisk er han glad det ikke er fare for å ende opp med et nytt Nedre Elvehavn i Nyhavna.
– Bortsett fra å være et vellykket nytt byområde, er det veldig dyrt å bo i, understreker han nemlig.
– Skal man bo der, må man kunne bla opp minst fem millioner kroner. I Nyhavna er det viktig å få til en variasjon. Både når det gjelder forholdet mellom næring og bolig, og forholdet mellom boligtyper og boligstørrelser. Det er viktig å ikke få en ensidig beboersammensetning.
Det er kraftsalven fra kommunalråd Waage. Han minner om at det i sin tid var tanker om å få til den samme variasjonen i Nedre elvehavn, men at man dessverre ikke lyktes. Det man fikk, var en barnehage. Det var det.
Men Waage er ikke naiv. De som fester tomter på Nyhavna i dag, må kjøpes ut og tilbys erstatningstomter. Det kommer til å øke prisene på Nyhavna. Rundt 300 dekar sentrumsnær indrefilet skal likevel bli et likandes strøk. I Trondheim skal ikke havnefront være ensbetydende med halvhøye
klynger av signalbyggsaktige luksusboliger.
– Forklar oss hvordan dere skal klare å gjøre det annerledes i Nyhavna?
– Trondheim Havn eier nesten alt. Det er et interkommunalt selskap hvor nabokommunene også er med på eiersiden. Når kommunen sitter som hovedgrunneier på den måten, har man andre muligheter. Det er lettere enn å kun sitte som reguleringsmyndighet. Å stille krav til seg selv er lettere enn å stille dem til rent
kommersielle aktører. Det er enklere å få realisert visjoner og intensjoner når man selv har regien, sier Waage.
Det er et stort trøkk og et tydelig forventningspress når det kommer til Nyhavna. På den ene siden sitter utbyggerne med dollartegn i øynene og XL-arket klart.
På den andre siden sitter kommunen og tenker helhetlig planlegging og krav til variasjon.
Men Waage holder fast på at dette blir annerledes.
– Vi må ha is i magen og stille tydelige krav. Mye vil måtte skje på kommersielle premisser fordi det handler om å finansiere ny lokalisering til de som har langsiktige festeavtaler på området.
For stort for kun boligprogram
Som en slags oppsummering av hele debatten, både den på Studio Beta og Waages visjoner, kommer førsteamanuensis Markus Schwai ved NTNU inn fra sidelinja og mener man må ta seg tid.
– Nedre Elvehavn har levert det som ble lovet, det er både fagfolk, innbyggere og politikere enige om. Men det har tatt 30 år. Nyhavna må ta enda lengre tid. Hvis vi ikke deler opp i etapper, og bare kopierer Nedre Elvehavn, da planlegger vi en katastrofe.
Dette kan ikke løses med caffè latte og kultur i første etasje og dyre boliger over.
Nyhavna kan ikke bli bare boliger, det er for stort til det, mener Schwai.
– I Berlin lager Siemens avansert utstyr midt i byen, skiper det ut gjennom elva. Hvorfor kan ikke havnevirksomheten bli der den er? La havn være havn og flytt heller på virksomheter som ikke trenger sjøkontakt, sier Schwai.
Han mener man bør vente med transformasjon av Nyhavna til man ser hvordan Brattøra blir. Hovedpoenget hans er at man må nærme seg Nyhavna fra flere kanter, Lilleby-utviklingen i øst, Solsiden i sør og Brattøra i vest.
