Nye vinduer og gamle fasaders estetikk
Når gamle, historiske vinduer skiftes ut, er det et mål at de stilkopieres. Med andre ord at de nye viderefører det opprinnelige uttrykket, slik at de blir mest mulig identiske med originalene. Dessverre er eksemplene mange på at viktige detaljer går tapt etter at nye ble satt inn.
Noe ble annerledes - stilfulle fasader mistet ett eller annet. Så lenge ramme- og glassinndelingen oppfylles og evt. sprosser er på plass, synes mange å forledes til å tro at alle viktige hensyn er oppfylt. Men etter at en utskiftning har funnet sted, kan imidlertid folk flest – ikke bare fagfolk – merke at noe med de nye vinduene er annerledes. En del detaljer mangler. Menneskets visuelle kapasitet og evne, for eksempel til å se forskjell på en- og toeggede tvillinger, er unik. På få sekunder registreres ulikheter. Men akkurat hva – hvilke små finesser - som gikk tapt ved en utskiftning, det er imidlertid vanskelig å konkretisere.
Husmorvinduets inntog
Funksjonalismen slo ikke bare gjennom i forhold til boligenes arkitektur, men også på vinduenes tekniske løsninger og utforming. På 60-tallet kom ny teknologi med to glass i én ramme. Det som ble kalt isolerglass, utmanøvrerte de gamle med et glass i hver sin ramme. Dermed ble bruk og vedlikehold forenklet. I stedet for hengsler fikk ulike vippeordninger se dagens lys. Nettopp slike funksjonelt gode løsninger slo gjennom og var i en periode helt overordnet, mens estetikk nærmest ble foraktet og oversett. Ingeniøren rådde grunnen, temmet elver og la bekker i rør. Noen tiår senere blir han imidlertid nærmest detronisert. Flere av grepene som den gang ble tatt, er senere reversert.
Gamle versus nye vinduer
Selv om mange gamle vinduer ikke har sprosser som for eksempel de fleste såkalte T-post eller krysspostvinduer, kan ulikhetene mellom nye og gamle likevel bli anselige. Ved å ribbe vinduet for den tredje dimensjon, forflates uttrykket. I praksis kan det gjelde såkalte dryppneser, det vil si utstikk på bunnkarm og losholt, men også hengsler og hjørnejern eller overfals på ramme, som skjuler spalteåpning mot midtpost eller karm. Ut fra et moderne, funksjonelt ståsted trengte man ikke slikt lenger. Men ikke bare dybdeuttrykket vil da gå tapt. Også pene skyggevirkninger, liv i vinduet, blir borte. At også det motsatte skjer ved et annet avvik, er neppe heller påtenkt. Nemlig at en markert, mørk stripe oppstår når bredde på spalteåpning mellom bunnkarm og ramme mer enn fordobles (et teknisk krav). Et ytterligere lite pent, men typisk kjennetegn på det som kan kalles standardvinduer, dreier seg for øvrig om kraftigere dimensjoner på rammer og karmer. Proporsjonene mellom vinduets ytre overflater – tre og glass – forrykkes og en ubalanse oppstår. Med glassinnfestingslister av tre eller aluminium som er vanlig på slike vinduer, forsterkes denne effekten ytterligere.
Hvordan sikre stilkopiering?
For å få bevare det tidsriktige og unngå at fasaden skjemmes, har flere vindusleverandører endt opp med koblet konstruksjon. Med enkeltglass i ytre ramme kan dette festes med kitt, ikke tre- eller aluminiumslist. Tilsvarende kan sprosse gjøres gjennomgående – ikke utenpåliggende - og samtidig slank, dvs. 20 og ikke 50 millimeter. At også andre utvendige detaljer, som de ovennevnte, ivaretas, er dog ingen selvfølge. Men godt spesifisert anbudsbeskrivelse sammen med kyndig og habil produsent, vil imidlertid kunne sikre tilfredsstillende resultat.
Koblet, det vil si dobbel konstruksjon, vil mange i dag ikke ha – så vel private som offentlige eiere. Den vanskelig tilgangen til og med i alt fire glassoverflater pr. ramme, gjør den krevende å vaske og holde ren. Derimot vil enkel konstruksjon, kun med to-lags isolerglass, gjøre det praktiske arbeidet lettere. Til nå har det vist seg at de fleste varianter av dagens husmorvindu sjelden oppfyller kravet til stilkopiering. Med sin Isokitt-løsning synes imidlertid Grindland, en produsent med lang fartstid på antikvariske bygg, å kunne forene brukerens behov med antikvariske krav. Deres nye konstruksjon gjør det mulig, som navnet sier, å bruke moderne kitt, det vil si gjennomfarget polymérmasse, for innfesting av glass. Også ovennevnte, ytre garnityr er på plass, men sprossen lages dog ikke som gjennomgående.
Kompromiss mellom estetikk, detaljer og forskrifter
En rekke eldre murbygninger kjennetegnes av flott ornamentikk - trekninger med mange fine detaljer og profiler. Sjelden har disse noen praktisk eller fysisk funksjon. Dekor er lagd for å forfine byggets fasade - skape liv og stimuli for vår visuelle oppmerksomhet. Når Isokitt-vinduet ikke har gjennomgående sprosse, utløses noe tilsvarende som ved pussdekor som kun har estetisk funksjon. Hvis sprossen skal være gjennomgående ved to-lags isolerglass, må den i tilfelle lages kraftig - nærmere 50 millimeter bred. Dermed endres vinduets karakter betydelig noe som bør unngås. I stedet brukes pålimt, innkittet sprosse med kittfals utvendig som en ytre del. Mellom glassene, på ytterglassets innside, festes i tillegg en indre del - en profilert sprosse i halv tykkelse. Dermed ivaretas, for det første, det visuelle uttrykket både i forhold til dimensjoner og profiler. For det andre - når sprossen ikke er gjennomgående - unngås kuldebro, altså unødig varmetap, slik at krav til u-verdi oppfylles.
Konklusjon
Vedlikeholdsetterslepet i Norge er nylig fastslått til å være svært høyt – på mange titalls milliarder. Det gjelder ikke minst antikvariske bygninger. Ikke bare omtalte estetiske, men også material- og konstruksjonstekniske utfordringer står i kø. Mange av så vel opprinnelige gamle vinduer i verneverdige bygg som utskiftede, venter på at noe må skje. Gjennom de siste 40 år har uttallige fine, eldre bygg fått montert nye vinduer, men de fleste med elendige stilkopier. Når disse, også kalt andre generasjon, skal skiftes, vil forbedringer kunne finne sted. Det arkitektoniske fasadeuttrykket kan gjenvinnes og estetikken hentes tilbake. Begge omtalte konstruksjoner – koblet og Isokitt – fyller alle viktige krav. Ved at Isokitt også tilfredsstiller det praktiske, kan det kanskje bli en representant for såkalt tredje generasjons vinduer. Om gjenværende, gamle originalvinduer bør rehabiliteres, evt. få varevinduer i stedet for å bli skiftet ut, vil bero på hvordan ulike hensyn vektlegges. Bortsett fra juss handler det om autentiske, praktiske, økonomiske, miljømessige og følelsesmessige hensyn.
