Nye Utøya
– Det tok tid å skjønne at man måtte ta vare på minnene, at det var sentralt for øyas videre liv, sier arkitekt Erlend Blakstad Haffner.
Nybyggene på Utøya er nå ferdigstilt. Hegnhuset, et minne- og læringssenter, sto klart til
5-årsmarkeringen 22. juli, mens Torget ble ferdigstilt til fjorårets sommerleir. Her ligger det nye konferansesenteret, med kantine, peisestue og konferansesaler.
Hegnhuset innkapsler deler av det gamle Kafébygget, der Anders Behring Breivik drepte 13 AUF-ere, mens 18 overlevde ved å gjemme seg på toalettene. AUF ville først rive Kafébygget, men møtte motstand fra overlevende og pårørende. Nybyggets ytre skall består av 495 «søyler», identisk med antall overlevende, mens selve Hegnhuset har 69 bærende søyler i limtre. I læringssenteret skal særlig ungdomsskoleelever lære om demokrati, ytringsfrihet og toleranse.
Flere faser
Erlend Blakstad Haffner er ansvarlig arkitekt. I 2011, under de første samtalene med AUF, var han del av Fantastic Norway, og både Håkon Matre Aasarød og Kathrine Næss arbeidet på Utøya-prosjektet i konseptfasen.
– Hva var den største utfordringen ved å arbeide med Utøya?
– Prosjektet har vært gjennom flere kapitler. Den første utfordringen var å tenke seg en fremtid på Utøya, og tilnærme seg stedet med mer enn hendelsene 22. juli i bakhodet. Dette var i Fantastic Norway-tiden, der vi gjorde grundige analyser og forarbeid.
Neste fase handlet om å fasilitere det som var definert og bestilt, fremtidens leirsted.
– Forslagene vi laget, fikk en del kritikk i 2012. Det er mulig vi gikk for fort frem, at man ikke hadde tatt alle hensyn, så vi måtte gå opp prosjektet på nytt, la det ligge i bero, la tiden jobbe.
Gikk i stå
I en periode tenkte Blakstad Haffner at prosjektet ikke ville bli noe av. Det var først da man begynte å jobbe med Hegnhuset, der man bevarte deler av Kaféhuset, at det løsnet.
– Det tok tid å skjønne at man måtte ta vare på minnene, at det var sentralt for øyas videre liv. Å viske ut alt det onde, er ingen god strategi. Det var veldig forløsende da vi klarte å inkludere ivaretakelse av minnene. Dette muliggjorde at hele prosjektet kunne bli realisert.
– Hvordan har mottakelsen vært?
– Den beste tilbakemeldingen jeg fikk, var under åpningen av Hegnhuset ved 5-årsmarkeringen 22. juli. Da kom en av foreldrene mot meg, en stor kar. Jeg var litt usikker på hva han ville, men så ga han meg en stor bamseklem. Det er det mest rørende for meg personlig.
– Mitt inntrykk er at AUF synes det fungerer veldig bra. Jeg snakket også med Jonas Gahr Støre, da han var her under sommerleiren. Han sa han følte seg oppløftet da han skulle dra derfra. Det er en god tilbakemelding å få, opplevelsen av at vi har lagt til noe som gjør det lettere å være her, og se en lys framtid på øya.
