Arkitektnytt

Regnskapsavdelingens tidligere leder, Trond Inge Mathisen, var regnskapssjef. Den nye leder, Thorstein Dramdal, er økonomisjef. Endringen i tittel og ansvar skyldes direktørskiftet i NAL. Hans-Henrik Halvorsen kunne som siviløkonom selv ta hånd om økonomien. Den nye direktør, Liv Kari Skudal Hansteen, er ikke siviløkonom, men sivilarkitekt, og trenger derfor faglig støtte i økonomistyringen.

Ikke konkurs, altså alt vel?
Økonomien merkes ikke så lenge den er i orden. Hans-Henrik Halvorsen sørget for å holde skuta trygt på rett kjøl, og var ellers for beskjeden til å gjøre større ut av sine disposisjoner. Kanskje er det også slik at økonomien er like allestedsnærværende i bedriftens liv som den er usynlig i den daglige virksomhet, så lenge inntjening ikke er bedriftens raison d'être. Økonomistyringen merkes først når bedriften går konkurs. Da blir økonomien besynderlig viktig med ett.

NALs økonomiavdeling står for en av de minst synlige virksomheter i Arkitektenes Hus, men det tas viktige tak der oppe i andre etasje til høyre.

Trond Inge Mathisen overtok som regnskapssjef etter Janne Holst i oktober 1998, og gjennomførte flere systemendringer i løpet sine drøyt sju år som leder, sammen med medarbeiderne Ellen Nordli og Hanne Christensen Eckholm, som til sammen har nedlagt en arbeidsinnsats i NAL som svarer til et helt livsverk, 44 år for å være regnskapsmessig nøyaktig.

Mathisen innførte reskonto-føringer for best mulig oversikt over hvem som sender og hvem som mottar beløp, og sørget for overgang fra et dos-basert til et windoms-basert økonomisystem, også det for bedre oversikt. Medlemssystemet ble lagt om, og medlemmene fikk mulighet til å velge avtalegiro for kontingentinnbetalinger. Regnskapsføringen for Norges Praktiserende Arkitekter (nå Arkitektbedriftene i Norge) ble avviklet omtrent da Mathisen kom til huset, mens regnskapene for Arkitekturmuseet ble ført fram til 2003. Virkefeltet som helhet er blitt utvidet ved at NAL nå betjener Norske landskapsarkitekters forening, Arkitektenes fagforbund, Oslo Arkitektforening og Europan i Norge.

NALs egen regnskapsføring ble mer samlet i Mathisens tid, etter oppsplittingen som kom med konsernmodellen, opprettet i 1988. Stadig står likevel NALs tidsskriftavdeling med eget organisasjonsnummer, og blir regnskapsmessig rapportert uavhengig av det øvrige NAL. Den historiske årsaken til dette ligger i tilpassingen til et nå forlatt moms-system.

Bevegelse framover
NALs nytilsatte økonomisjef er sivil-økonom fra Handelsakademiet og master of management fra BI – en treårig tilleggsutdanning. Han har arbeidet som økonom i Felleskjøpet og Reuter og de siste ti år i Bankenes Betalingssentral (BBS), hvor hans oppgave var økonomi og salg og leveranse av betalingstjenester til banker, for eksempel betaling med kort. Dessuten er han familiemann og liker jazz.

Dramdal tiltrådte 1. mars og har allerede oppdaget at det gjøres en masse forskjellig i NAL, endatil av «en masse hyggelige mennesker». Og han ser nye utfordringer. Han ønsker å være med og legge til rette for en utvikling av landsforbundet, blant annet gjennom strategiarbeidet «NAL 2011». Han er opptatt av hvordan hele staben i NAL kan jobbe sammen med henblikk på medlemmenes behov, hvor organisasjonen framstår som summen av alles innsats.

– Enhver organisasjon bør utvikle seg, sier han. – Det kan skje tilfeldig, men det bør skje etter en bevisst plan gjennom diskusjoner og drøftelser.

Som økonomiansvarlig får han et særlig ansvar for å gi administrasjon og styre beslutningsgrunnlag for å treffe vedtak. Hans oppgave er ikke å titte i bakspeilet og sjekke gamle regnskap, men å delta aktivt i styring og ledelse av et forbund i fornyelse og bevegelse framover. Hans interesse ligger i det man kan gjøre noe med.

Betaler bare tredjeparten
Dramdal bekrefter at kongeriket skal samles. Også tidsskriftavdelingen blir snart en del av NAL – regnskapsmessig. Det får ingen praktiske konsekvenser for annet enn regnskapsføringen, som blir noe forenklet.

Dramdal anbefaler for øvrig medlemmene å bruke avtalegiro. Det er den mest effektive måten å betale på, men ordningen er hittil i liten grad blitt tatt i bruk. Bare ca. 220 av over tre tusen NAL-medlemmer har benyttet seg av tilbudet.

– Vi håper å kunne tilby e-faktura også, om ikke så altfor lenge, sier han.
NAL har en årlig omsetning på rundt 30 millioner kroner, hvor medlemskontingentene og abonnementene på tidsskriftene innbringer rundt 10 millioner, tidsskriftannonsene bringer ytterligere rundt sju millioner, og kursvirksomhet, prosjektmidler, salg av tjenester og annet skaffer resten.

Medlemskontingentene og tidsskrift-abonnementene står altså for bare rundt tredjeparten av arkitektforbundets inntekter. Den foregående direktør likte å gjøre et poeng ut av dette, at hvis medlemmene syntes kontingenten virket høy, så burde de vite at for hver krone de spyttet inn i NALs virksomhet, fikk de tre kroner tilbake!

Oppslutningen om Akademiets kurs varierer, og i årsregnskapene kan dette slå ut i pluss/minus en halv million, en betraktelig usikkerhetsfaktor.

– Satt veldig på spissen kan man si at i gode tider har ikke arkitektene tid til å gå på kurs, og i dårlige tider har de ikke råd, kommenterer Dramdal.

Som økonomisjef skal han passe på at oppsatte budsjetter følges og NAL når sine mål. Det krever selvfølgelig en tett oppfølging mot avdelingene og avdelingslederne.