Nye perspektiver på forstedene
I samarbeid med Husbanken presenterte AHO i oktober forelesningen From the inner city to the suburbs and bach again av sosiologiprofessor Mats Franzén fra Universitetet i Uppsala. Franzén satte spørsmålstegn ved forstedene som problemkategori. Foredraget ble holdt i forbindelse AHOs fokus på Groruddalen denne høsten.
Groruddalssatsingen
I ti år skal det hvert år brukes 100 millioner offentlige kroner i det som kalles Norgeshistoriens største byløft. Satsingen berører bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. 35 etater fra stat og kommune er involvert. Satsingen er delt opp i fire programområder:
– Miljøvennlig transport
– Alna, grønstruktur, idrett og kulturmiljø
– Bolig- og stedsutvikling
– Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering
– Dette er svært interessant i forbindelse med Groruddalsatsingen, sier Guro Voss Gabrielsen, stipendiat ved institutt for urbanisme på AHO.
Franzéns forelesning om historiens skiftende forestillinger om forstedene inngår i en bred satsing ved AHO denne høsten. Skolen ønsker å vise en mer omfattende og sammenfattende analyse av samspillet mellom Oslos bykjerne og Groruddalen. Gjennom tre gjesteforelesninger, to kurs i urbanisme og landskapsarkitektur, en rekke seminarer og en utstilling om Groruddalen ønsker skolen å samle trådene og diskutere hele dalen under ett.
– Ved å se på hele Groruddalen i en større sammenheng kan vi koordinere og vise kunnskap på tvers av satsingsområder og ulike etaters mandater, forklarer Voss Gabrielsen. Hun er samfunnsgeograf og skriver nå doktorgrad om blant annet Groruddalssatsingen.
Skiftende forestillinger
I sitt foredrag sa Mats Franzén at det i vår samtid er en tendens til å fokusere på livet i bykjernen som vellykket og kreativt, mens livet i forstedene ses på som ensformig og gjennomsiktig med sosiale problemer.
Franzén mente imidlertid at det er for enkelt å se på bykjerne og forsteder uanhengig av hverandre; det er en vekselvirkning mellom dem. Han viste hvordan forestillingene om forstedene og deres «motsats», bykjernen, har skiftet: Da drabantbyene vokste frem etter krigen, var det indre by man så på som en sone med sosiale problemer, fattigdom, kaos og avhengighet. Forstedene representerte et løfte om et anstendig liv, velferd og skikkelig livsførsel. De var svaret på bykjernens problemer.
Mot slutten av 60-tallet endres dette bildet og begreper som fremmedgjøring, isolasjon og sterile omgivelser blir etterhvert dominerende i beskrivelsen av forstaden. Vi har siden hatt en langsom re-evaluering av bykjernen, etter at billige boliger tiltrakk seg studenter, kunstere og mange andre. For Franzen handler re-evalueringen av forstedene om et skifte i verdier. Økende sosial mobilitet har gitt fokus på kreativitet og autonomi, på «et liv uten dødtid og nytelse uten grenser». Å skape sin egen identitet er kjernen i det kreative livet, og scenen er bykjernen med sin fleksibilitet og anonymitet. Det vi nå bedriver er en glorifisering av bykjernen og en stigmatisering av forstedene, ifølge Franzén.
Hvem sin re-evaluering?
– Det er interessant når noen spør hvem som «eier» en slik re-evaluering, sier Guro Voss Gabrielsen. – Til grunn for politiske satsinger som Groruddalssatsingen ligger en forestilling om at forstedene må «reddes», slik professor Franzén peker på.
Franzén peker på hvordan definisjonsmakten har flyttet seg fra den respektable arbeiderklassen i forstedene til det han kaller «den nye middelklassen», som typisk arbeider innenfor konsulenttjenester og kultur- og finanssektoren i indre by. Det ligger mye makt i det å definere andre. Det spørs om ikke «den nye middelklassens» definisjon av Groruddalen er for pessimistisk, sier Voss Gabrielsen.
Franzen har rett når han påpeker den gjensidige avhengighet som eksisterer mellom indre og ytre by.
– I kurset The Oslo Landscape har studentene ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) laget et samtidsatlas som viser strukturelle og programmatiske systemer; alt fra topografi og transportsystemer til handel og sosial infrastruktur. I urbanismekurset har de laget en katalog som viser urban design-teorier gjennom 60 år. Materialet viser at Groruddalen ikke må betraktes som et utviklingsområde i utkanten av Oslo, men som del av en bystruktur som ivaretar viktige funksjoner også for resten av byen, sier Voss Gabrielsen.
Neste gjesteforelesning i denne sammenhengen holdes på AHO 27. november av Crimson Architectural Historians.
