Arkitektnytt

Biennalen består i år av tre spesifikke utstillinger, med hovedutstilling i Arsenale-området og en samling av de respektive deltakerlandenes paviljonger i Biennaleparken og rundt i Venezia by, til sammen over 50 presentasjoner.

Åtti prosent i byer
Hovedtemaet, «Byer, arkitektur og samfunn», er sterkest initiert av kurator Richard Burdett i hovedtemautstillingen, som strekker seg gjennom det tre hundre meter lange Corderiet i Arsenale.

Hovedutstillingen tar for seg seksten verdensbyer, kalt mega-polis, og betrakter dem kvantitativt fra en samfunnsviters og statistikers standpunkt, beskriver dem i størrelse og tall, med sterke bilder som vi som arkitekter lett kan lese og fatte. Flyfoto og satellittbilder benyttes parallelt med diagrammer og sammenlikninger mellom demografiske tendenser, infrastruktur, forurensning, morfologi, økonomi og sosiale strukturer. Hensikten med denne utstillingen er å fokusere på og stimulere til en debatt omkring konsekvensene av en eksplosiv befolkningsvekst og urbanisering verden over.

– Ti prosent av verdens befolkning bodde i byer for hundre år siden. I dag bor femti prosent av oss i byer, og om tyve år vil åtti prosent være byborgere. Dette er en utfordring til alle samfunnsengasjerte mennesker, påpeker Burdett.

Ulike typer storbyer er vist, fra Sao Paulo til Berlin. Det vises også noen eksempler på hvorledes de forskjellige byene takler utfordringen den urbane situasjonen gir, enten det er bekjempelse av ungdomskriminalitet i Bogota eller løsninger for å redusere bilbruk i London.

Arkitekturens utfordringer
Burdett maner til politisk engasjement når han avslutter med fem hovedpunkter som han mener må til for at byer skal kunne fungere som gode samfunn:

1) Arkitektur og medvirkning, dvs. etablering av offentlig tilgjengelige bygninger, som en viktig faktor for å inkludere alle byborgere i sine samfunn.

2) Gode transportløsninger er et tegn på sosial rettferdighet for alle.

3) Byer må være modeller for god bærekraftig utvikling på alle nivåer i infrastrukturen.

4) Offentlige uterom skal være arena for toleranse og gi byborgerne tilgang til alle lag av byens kompleksitet.

5) Godt styrte byer gir gode byer, uavhengig av størrelse, beliggenhet eller økonomisk potensial. Uten et bystyresett som anerkjenner at kvaliteten av de fysiske omgivelsene er en forutsetning for sosial likhet, vil byer ikke lykkes i å kunne nyte godt av potensialet i den kulturelle utvekslingen og økonomiske utviklingen i byen. Utvikling av demokratiske, rettferdige, bærekraftige og tolerante byer vil finne sted ved å inkludere planleggere og designere i prosessen.

Med dette utfordrer Richard Burdett og hans team hele biennaledeltakelsen til debatt. Hovedutstillingen formidler sitt budskap sylskarpt og stiller forventninger til hvordan deltakerlandene responderer på og drøfter årets tema.

Trettsomt fra Norden
De fleste deltakerlandene har tatt temaet seriøst. Det er derfor mye lesestoff og mange plansjer i liten målestokk å sette seg inn i. Utstillingsarkitekturen blir med ett en viktig del av årets biennale; de paviljongene som ikke klarer å formidle sitt budskap på en direkte og enkel måte, faller derfor raskt igjennom og blir trettsommelige. Dessverre hører den nordiske paviljongen inn under denne gruppen. Samarbeidet Oulo–Kiruna–Tromsø forsøker å vise tre nordlige byer i sårbare, arktiske omgivelser og hvordan de skal kunne svare på urbaniseringsproblematikk fra sitt ståsted. Velkjent for oss, men eksotisk for andre. Utstillingen er formidlet med mange små bilder kamuflert under en reflekterende beskyttelsesplast, hvor lysspillet fra Fehnpaviljongens tak får boltre seg. Utstillingen når oss overhodet ikke, noe den burde ha fortjent å gjøre.

Vellykket fra Danmark/Kina
Danmark klarer å formidle, med sterke hjelpemidler og enkel, nesten reklameaktig grafikk, sitt tema, som ligger langt fra hjemlandets kultur. I et samarbeid med universitetsmiljøer i Kina har danske arkitekter utarbeidet utstillingen «co-evolution». Som et tverrkulturelt samarbeid er utstillingen utvilsomt vellykket. Hvordan kan Kina, hvor den økonomiske veksten vil medføre alvorlige globale miljøkonsekvenser, fortsatt øke levestandarden for sine innbyggere uten å ødelegge de ressursene som er verdifulle, ikke bare lokalt, men også globalt? Flere eksempler på bærekraftige byer er illustrert, med overbevisende kraft og innlevelse.

USA tar for seg et konkret eksempel mange kjenner: Hvordan bygges samfunnet opp etter en naturkatastrofe, i dette tilfellet orkanen «Katrina», med etterfølgende oversvømmelser? En mer tilpasset byplan og bygningsteknologi vil kunne være rustet for slike hendelser. Dette er vist med vinnerutkastene fra en boligkonkurranse om gjenoppbyggingen av området samt en større drøfting av planprinsippene.

I Tysklands paviljong blir vi tatt med til kjernen av landets største byer, hvor sporene av fortiden møter fremtidens visjoner. Utstillingen forsøker å formidle utfordringen med å transformere eksisterende bygninger og urbane situasjoner til ny, bærekraftig gjenbruk. Det hele er vist med store bokstaver i form av en faktisk bygningsinstallasjon, hvor vi får anledning til å oppleve paviljongen på en ny og annerledes måte, via en stillaslignende trapp gjennom det store utstillingsrommet, ut og opp på taket – og ned igjen.

Mens Frankrikes bidrag vekker oppsikt med sin «MetaciteMetavilla», hvor alle som kommer inn i paviljongen er deltakere i et slags realitetsprosjekt, hvor det kan spises, soves, arbeides og utveksles meninger, er Venezuela på den motsatte siden av skalaen med rendyrkede fotografier av slumområder rundt storbyen og en enkel tekst som definerer problemet, utfordringen og drømmene om en bedre verden, begge like tiltalende.

Andre land lar prosjektene kommentere den globale urbaniseringen, slik som Ungarns bidrag. Den ligner mer en kunstsinstallasjon; alle produktene, særlig leketøy, som bringes tvers over jordkloden og selges av mennesker som har fart like langt, hvordan påvirker dette de urbane samfunnene i form av økt konsum og tilgjengelighet? Leketøybiler og lysende bamser er satt sammen i en overveldende installasjon som en kommentar til møtet mellom Europa og Asia.

Russland har valgt å vise arbeidene til arkitekten og kunstneren Alexander Brodsky, både med arkitektur og kunst-installasjoner. Dette kan virke noe på siden i forhold til biennalens hovedtema, langt fra det vi forventer, men utstillingen pirrer tilskuerens intellekt med sine underlige, samfunnskritiske arkitekturobjekter og er dermed et aktuelt bidrag i debatten så vel som en deilig pause fra kartografiens verden.

Canadas utstilling er en underlig gimmick, men alvorlig nok som en kommentar. Paviljongen er pakket inn i en stor fleecejakke, som kjent laget av resirkulerte plastflasker. Det hele fullendes ved at tilskueren selv må sette seg på en tråsykkel og produsere strøm for filmvisning av byplanprosjektet. Et forsøk på å skape en bærekraftig utstilling og muligens en kommentar til fremtidige biennaler: Er arkitekturbiennalen snart moden for økologi i arkitekturen som hovedtema, etter et så kraftig fokus på global urbanisering?

Italia har i år åpnet en ny paviljong i Arsenale og gir dermed plass til en rekke utstillere i den gamle paviljongen i Biennaleparken. Begge er verdt et besøk. Italia har svart på oppgaven ved å konstruere den perfekte byen «Vema», satt sammen av flere arkitektteam i et storslagent spill. Det hele minner, med skrekkblandet fryd, om 60-tallets mange utopier. Det meste er tenkt i stor skala, og det er vanskelig å se om individet vil bli ivaretatt i denne byen.

I Biennaleparken gir Italia-paviljongen rom for et utvalg prestisjetunge utdanningsinstitusjoner i samarbeid med verdenskjente arkitekter, som har gitt sin kommentar til temaet i form av ulike presentasjoner. Det er også satt av god plass til en fotoutstilling med kraftige motiver, direkte i sin formidlingsform.

Krever deltakelse
Når en utstilling krever aktiv deltakelse fra tilskueren, vil vedkommende kunne gå derfra med en klar konklusjon: overbevist eller ikke. Utstillingen vil derfor kunne nå og interessere langt flere enn de byggende arkitekter, planleggere og designere.

Det er på tide at de sistnevnte fagfolkene deltar sterkere i den politiske debatten som preger byutvikling verden rundt. Årets biennale understreker dette og viser en rekke gode eksempler som er gjennomførbare. Likevel, dersom Burdetts fem nøkkelpunkter skal ha muligheter for å utvikles gjennom samfunns- og byplanlegging, må også politikere være villig til å ta tak i urbaniseringens komplekse utfordringer.