Arkitektnytt

I Statsbyggs egen fargepalett lanseres denne høsten statens byggherre sin nye grunnstein-serie. Med gjennomsiktige partier og Statsbygg-logoen inngravert i en 3D-printet boks, er grunnsteinen blitt kraftig modernisert.

– Til nå har grunnsteinene våre vært preget av en annen tid. De har vært bokser i stål eller messing, som ble sveiset igjen og gravert dagen før nedleggelse. Nå har vi fått noe som er mye lettere og så enkel at vi kan ha den i håndvesken på vei til seremonien, forklarer Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, til Arkitektnytt.

– I tillegg er det jo litt kult at den er 3D-printet, skyter hun inn.

Fra tre til 3D

Det er Tank Design, i samarbeid med industridesigner Hilmar Nypan Claes, som har utført arbeidet med den nye grunnsteinen. Tank fikk oppdraget fordi de allerede har en rammeavtale om en rekke designoppdrag for Statsbygg.

Den nye steinen er sammensatt av to kvadratiske moduler på 11x11x11 centimeter i størrelse. I arbeidet med prosjektet var det blant annet viktig at den var enkel å frakte, holdbar i minst 100 år, ikke dyr å produsere og at den samtidig ikke minst skulle være «unik og vakker». Den skulle også ha plass til et sammenrullet a4-ark.

– Den første prototypen lagde vi i tre, men den så mer ut som en fuglekasse. Vi var også innom stål og aluminium, men det ble for energikrevende og dyrt. Da vi stå å så på en 3D-printet modell, tenkte vi: «Kanskje dette er grunnsteinen vår!», forteller Ina Brantenberg, partner i Tank Design.

Urgammel tradisjon

Men hvorfor grunnstein i det hele tatt? Grunnsteinens kulturhistorie er mangslungen og helt fra Mesopotamia, det gamle Egypt og Romerriket brukte man slike steiner til å velsigne bygg og byggeprosjekter. Korn, vin, kjøtt og olje ble ofte ofret i forbindelse med nedleggelse av grunnsteinen.

I boken «The Golden Bough: A Study in Comparative Religion» fra 1890, beskriver den skotske antropologen James George Frazer at man også i blant annet det moderne Hellas ofret lam og høns i forbindelse med grunnsteinseremonier. Dyreblodet fløt utover steinen mens den døde dyrekroppen ble begravet sammen med steinen.

– Vi trenger ritualer

Det er langt mellom dyreofring til de håndveske-tilpassete utgavene fra Statsbygg, men Brantenberg hos Tank Design, innrømmer at det har vært spennende å dykke ned i historien under arbeidet.

– Det har vært veldig interessant å oppdage. Det ser ut som mennesker til alle tider har brukt denne måten å velsigne byggene på. Det har handlet om religion og overtro og et ønske om å velsigne byggeprosessen. I USA ble det formalisert med store seremonier, og frimurerne har blant annet holdt i mye av dette med grunnsteinene. I Norge har det hele vært mer lavmælt.

– Har du gjort deg noen tanker om hvorfor vi likevel holder oss med grunnsteiner?

– Det er jo både rart og interessant på samme tid – og absolutt en anakronisme. Men samtidig vet vi jo at vi trenger ritualer, bare tenk på dronningen av Storbritannia og andre rare ting vi holder oss med. Så selv om vi ikke trenger gudenes velsignelse for bygget lenger, handler det nok om å stoppe opp og tenke over tiden vi lever i på byggetidspunktet, sier Brantenberg.

Larve i formalin

Tidligere var det vanlig å legge ned plantegninger, mynter, pengesedler og en utgave av dagens avis i grunnsteinene. Nå er det, ifølge Aschim hos Statsbygg, mest informasjon i en minnepinne som legges i boksen. I tillegg er det små objekter som forteller noe om dem som skal bruke bygget.

– Da vi nylig la ned grunnstein for Brannfagskolen var det for eksempel emblemer fra uniformene og en liten lego-brannmann i grunnsteinen. Det skal være litt koselig og vise stor symbolikk på samme tid.

I andre tilfeller har Statbygg lagt ned alt fra håndjern og luemerker fra politiet til samiske smykker. Da nytt Veterinærinstitutt ble påbegynt på Ås, var det blant annet formalinfiksert larve av hjerteorm som fikk en litt annerledes begravelse.

Spor av ånd

– Grunnsteiner har røtter tilbake til oldtidssivilisasjoner og har handlet om alt fra gudenes velsignelse til behovet for storslåtte seremonier. Hvorfor grunnsteiner i Norge i 2022 Aschim?

– Det er en blanding av tradisjon og et ønske om å bygge kultur rundt det bygget som skal oppføres. Det er en kjempeprosess å bygge våre komplekse bygg, da er det fint å markere det på en seremoniell og konkret måte. Også er det jo litt gøy at noen kan finne disse tidskapslene om 150 år. Mulig de ikke får til å bruke minnepinnene, men det vet vi jo ikke.

– Er det noe av det åndelige tilbake i grunnsteinsnedleggelsen?

– Det er noen spor. Om det er helt åndelig vet jeg ikke, men det er absolutt en hilsen til byggeprosjektet og et ønske om at det skal loses trygt i land, avslutter hun.