Ny giv for nordisk samarbeid
Det har i lengre tid vært AFAGs ansvar å arrangere en samling for de nordiske søsterorganisasjonene. En del forsøk er gjort for å få til et treff med faglig og sosialt innhold.
Men den store aktiviteten rundt organisasjonsprosessene i Danmark og Sverige har ikke gjort et nordisk treff mulig. En «nordlending» kan jo tro at det var muligheten til å oppleve Henningsvær, Lofoten og midnattssol som var det utløsende. I alle fall var tiden moden for det første møtet mellom ledelsen i de tre skandinaviske foreningene på nærmere seks år, og det fant sted i Lofoten 3.-6. juni i år. Til samlingen var også finnene og den nystartede islandske søsterorganisasjonen invitert. Dessverre uteble begge to.
Mye av tiden ved en slik samling går nødvendigvis med til å fortelle om egen situasjon. Dette er ikke unyttig. Størrelsen på våre organisasjoner er svært forskjellige, og vi har derfor hatt vidt forskjellige utgangspunkt for utvikling av medlemstilbud. Og ikke minst er tariffavtalesituasjonen svært ulik i de ulike landene.
Fornyet samarbeid
Etter dannelsen av fagforeningen Arkitektforbundet i Danmark, og etter fullføringen av konsolideringen av arkitektorganisasjonene i Sverige, kommer det nordiske samarbeidet mellom arkitektenes fagforeninger i gang igjen.
På møtet deltok Sveriges Arkitekter med sin forbundsleder Staffan Carenholm og sin forhandlingsleder, Christer Fritzell. Fra Danmark deltok Arkitektforbundets formand, Mette Carstad, nestlederen Hans Christian Kirketerp-Møller og direktør Ulrik Linvald. Fra AFAG deltok leder Dag Bast- holm, nestleder Geir Sør-Reime og generalsekretær Jostein Fyhn.
Kabelvåg og Henningsvær
Møtet startet i Svolvær. Fra Svolvær dro vi med buss først til Kabelvåg og så på det nye torget der. Nordland fylkeskommune og fylkets kommuner har i samarbeid arbeidet for å forbedre det fysiske miljøet og de estetiske kvalitetene i fylkets byer og tettsteder. Fornyelsen av Kabelvåg torg fikk Nordnorsk Arkitekturpris i 2000. Arkitekt for torget var Arkitektgruppen Cubus AS i Bergen, med Axel Nitter Sømme som ansvarlig for arkitektur og design. Thor Erdahl hadde ansvaret for den kunstneriske utsmykningen av torget. Prosjektet gir torget tilbake sin sentrale plass i byen og reflekterer aktiviteter som har vært sentrale. Fra Kabelvåg reiste vi vestover til Henningsvær Bryggehotell, som var vår base under møtet.
Nye organisasjoner, nye utfordringer
Selve møtet startet med en gjennomgang av organisasjonsutviklingen i de tre landene. I Sverige er alle arkitektprofesjons- og planleggerorganisasjonene samlet i én organisasjon, Sveriges Arkitekter. I Danmark har de gått motsatt vei, idet det danske arkitektforbundet fra nyttår ble splittet og fagforeningsdelen nå heter Arkitektforbundet.
Mens man i Danmark var nødt til å skape større avstand til DAL for å kunne rekruttere studenter og nye utdanningsgrupper som arbeider med arkitektur og fysisk form, fant man det hensiktsmessig i Sverige å lage én organisasjon for alle arkitektene. Dette er to forskjellige veier, men målet er det samme: Organisasjonene må tilpasse seg en ny tid med nye utfordringer for å ha påvirkningskraft i samfunnet. Her i Norge har AFAGs landsmøter uttalt seg positivt til et bredere samarbeid mellom organisasjonene innen arkitektur, design og planlegging.
Arbeidsmarked og lønn
Når tre fagforeninger møtes, er det klart at samtalen må dreie seg om utvikling i arbeidsmarkedet, lønnsbetingelser og pensjoner. I Danmark har de i mange år slitt med en meget høy arbeidløshet også blant arkitekter. Mange danske arkitektstudenter vet at de med stor sannsynlighet utdanner seg til arbeidsløshet, med mindre de tenker alternativt og bredt. Dette har resultert i at danske arkitekter finnes i langt flere «utradisjonelle» ansettelser enn i Norge og Sverige, hvor de fleste arbeider på private arkitektkontorer. Med tidvis stor arbeidsløshet også her i Norge bør det være noe å lære av danskene. For AFAG vil dette være et opplagt tema i våre arbeidssøkerkurs for studentene. Men vi vil også trenge hjelp av lærerstedene, som unisont formidler klare idealer for hva en arkitekt er.
Videre gikk vi gjennom de ulike systemene for lønnsforhandlinger og lønnsfastsettelse og så på mulighetene for eventuelt samarbeid om prosjekter innen dette feltet. Det norske tariffavtalesystemet er nå tilnærmet likt det svenske, bortsett fra på statlig sektor, hvor en god del av lønnsfastsettelsen foregår i sentrale forhandlinger. I Danmark, derimot, er lønnsfastsettelsen langt mer sentralt dirigert innen alle avtaleområdene. Erfaringene vi har gjort oss i de tre nordiske landene med hensyn på lønnsutvikling sett i forhold til forhandlingssystem, gir nyttig kunnskap.
I det hele tatt synes det å være store muligheter for prosjektsamarbeid mellom de tre organisasjonene. Dette gjelder ikke minst feltet serviceutvikling. Her har de tre organisasjonene utviklet noe ulike tilbud, men det er store muligheter for å lære av hverandre her og utvikle felles tilbud.
Beskrivelsen av arbeids- og oppdragsmarkedet i Sverige stemmer godt overens med det inntrykket vi har av de norske forholdene:
«Det vi nu upplever är en långt utdragen lågkonjunktur där det kommersiella byggandet gått i stå samtidigt som bostadsbyggandet inte lyfter till de nivåer som de flesta anser behövliga. Signalerna om en något bättre allmänkonjunktur blir förvisso fler och fler, men det tar sannolikt en viss tid innan framtidsoptimismen åter slår rot och vi åter får se tyngre investeringsbeslut fattas.
Inom arkitektbranschen pressar dock företagen varandra i en allt snabbare driven nedåtgående prisspiral. Särskilt i offentliga upphandlingar får vi dagligen bevis på att arkitekt-tjänster handlas upp till absurt låga priser. Det handlar inte ens längre om självkostnadstäckning, utan det är uppenbart att företag i dag offererar priser som ger förluster. När marknaden översvämmas av dumpade priser hotas hela branschen och dess kompetens.»
Faglig utvikling
I Danmark har de i lengre tid hatt etterutdanningkurs i profesjonalisering. Dette har de nå også startet med i Sverige. Bakgrunn for disse kursene er at de nyutdannede kommer ut i en arbeidssituasjon hvor deres egne oppfatninger ikke stemmer overens med de krav de møter. Etter et par år har de opparbeidet nok erfaringer til å gjøre de nødvendige kursjusteringer og kan gjøre reflekterte vurderinger om egen utvikling I disse profesjonaliseringskursene finnes det også et trinn 2 og trinn 3. Trinn 2 er lagt opp for spesialisering, og trinn 3 tar for seg ansvar og drift av eget kontor.
Utvikling av nordisk samarbeid
Det er åpenbart at det nordiske samarbeidet er nyttig, og det har en framtid. En klar konklusjon på årets møte er at frentidsretningen må gå i to retninger. På den ene siden må vi arbeide for å få med både Island og Finland. Island har foreløpig meget små ressurser, og Finland har meget høy fokus på det arkitektfaglige – for det nordiske samarbeid to vidt forskjellig utfordringer. På den annen side viste årets samling at det finnes flere områder hvor vi kan ha felles prosjekter som våre medlemmer vil dra nytte av.
Fisk og fiskekonkurranse
Foruten selve møtet mellom de nordiske fagforeningene, som fant sted på hotellet i Henningsvær, ble det også tid til mer uformelle kontakter.
Andre kveld var vi ut på fisketur innover Lofoten. På vei mot Trollfjorden klarte vi og fiske en del torsk, hyse og sei. Det ble raskt en slags konkurranse mellom deltakerne om å dra den største fisken. Vinneren ble vår generalsekretær, Jostein, som dro opp ei svær brosme.
Innerst i Trollfjorden la vi oss til og hadde middag med fiskesuppe. På vei tilbake ble også seien vi hadde fisket, kokt og servert med smør og flatbrød som nattmat.
Fiskevær og midnattsol
Etter formiddagsmøte neste dag, dro vi vestover i Lofoten med buss. Første stopp da var Lofotr, vikingmuseet på Borg. Her hadde vi først en omvisning, før vi spiste lunsj der.
Resten av dagen stod stort sett i fiskeværenes tegn. Første stopp var Nusfjord, som i dag drives som et hotellkompleks. Mange oppfatter Nusfjord som selve Lofoten. Her er det bevart rundt 30 rorbuer, gamle brygger og hus. I sin glanstid rundt 1900 var det over 100 rorbuer på stedet.
Fra Nusfjord dro vi til et annet kjent fiskevær, Reine, som er administrasjonssenter i Moskenes kommune. Fra Reine er det ikke så langt til Å, Lofotens vest-punkt (om vi ikke regner med de yttre øyene Værøy og Røst). Å er også et flott fiskevær med mange bevarte hus og rorbuer. Fra Å dro vi nordøstover igjen og besøkte først glasshytta og keramikkverkstedet i den lille grenda Vikten.
Etter en god og tradisjonell Lofotmiddag i fiskeværet Ballstad, dro vi igjen nordpå, til Eggum, der vi, på tross av mange skyer, kunne beskue midnattsola kl.1 om natta.
Samarbeidet fortsetter
Alt i alt ga fisketuren og bussturen gjennom Lofoten ypperlig anledning til tettere dialog mellom de tre nordiske fagforeningene, og det er ingen tvil om at samarbeidet vil bli styrket og utvidet i tida som kommer. Det er allerede berammet et nytt nordisk styremøte i Danmark til neste år. Her vil en forsøke å konkretisere tanker og ideer som kom fram under styremøtet i Lofoten.
