Arkitektnytt

Det er bare drøye to år siden Norsk design- og arkitektursenter ble dannet av Norsk Designråd og Norsk Form, og samtidig flyttet fra Kulturdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Patrick Tepfers ble ansatt som ny direktør, men måtte gi seg etter sterk turbulens allerede etter ett år. Også avgangen til programsjef Karianne Bjellås Gilje vakte oppmerksomhet. Hun ropte varsko om institusjonens nedprioritering av publikumsrettede aktiviteter. Skulle ikke lenger DOGA være et samlingspunkt for utstilling og debatt om by- og stedsutvikling, arkitektur, design?
 

Denne turbulensen er det ikke mye å spore av nå, der vi sitter i sommersolen, i det vakre teglsteinshuset i Hausmanns gate 16, med nyansatt direktør Trude Gomnæs Ugelstad. Hun forteller om hvor naturlig det er at institusjonen ligger akkurat her, i Kulturaksen, langs Akerselven. Til tross for at lokalene er utfordrende, både som kontorer og for utstillinger, så ønsker de å bli værende. Plasseringen er viktig, for huset skal fortsatt være et sted der det er naturlig at folk møtes, mener hun. Men hvilke folk som nå skal møtes, er det ikke helt enkelt å få tak i.
 

– Du sier at rollen som møteplass blir en av kjerneoppgavene for DOGA under din ledelse. Betyr det at det primært er arkitekter og designere som skal møtes, eller blir det mer som Litteraturhuset, et sted for det brede lag av arkitekturinteresserte?

– For det første snakker vi her om «møter» i bred forstand. DOGA skal være et sted for utøvere og virksomheter. Vi skal få parter til å møtes, slik at vi kan bidra til innovasjon og utvikling i alle deler av samfunnet, ved hjelp av design og arkitektur.

Ugelstad forteller at den utvidete møtevirksomheten ikke bare skal foregår på DOGA, men også landet rundt og i utlandet.

– Vi i DOGA besitter en unik kombinasjon av nettverk og fagkompetanse. Det ønsker vi at både arkitekter, designere, næringsliv og offentlig sektor skal nyte godt av. I tillegg skal vi være eksepsjonelt gode i å kommunisere fagkompetanse.
 

– Skal nå kommunikasjonen skje for lukkede dører?

– Noen møter må være for partene som skal samarbeide. Andre møter skal være åpne.
Vi kommer til å fasilitere alt fra arbeidsmøter til åpne informasjonsmøter.

Ugelstad tenker seg om et øyeblikk før hun fortsetter:

–  Selvfølgelig kan disse møtene inkludere både arrangementer og utstillinger. Men målet for vår virksomhet er at den skal bidra til fremtidsorientert kompetanseheving. Det blir en stor oppgave å finne ut hvordan vi best kan benytte dette huset.

Skal «koble kompetanse»

Det er det vanskelig å ikke gi Ugelstad rett i. Og ikke bare på grunn av den direkte foranledningen med Tepfers tidlige avgang. Under all viraken i kjølvannet av fusjonen, ny ledelse og indre uro, lå også et dypere spørsmål: Hvor var Norsk Form egentlig på vei før de ble underlagt Næringsdepartementet? Hadde institusjonen Norsk Form, som ble innstiftet av Peter Butenschøn og Åse Kleveland for snart 25 år siden, egentlig noen fremtid i det hele tatt?
 

Dette er bakteppet for Arkitektnytts samtale med Uglestad. Og selv om hun er fersk på DOGA, besitter Ugelstad en bred erfaring fra relevante institusjoner. Gjennom lederstillinger i Norske Kunsthåndverkere og Norwegian Crafts har hun jobbet opp mot departementene og kjenner godt til mulighetene for å øve innflytelse på politiske miljøer.
 

Tre måneder inn i hennes ansettelse som DOGA-direktør spør vi derfor hvilken kurs hun har staket ut for DOGA.
 

– Svaret er altså at det nye DOGA blir en slags møteplass for folk med beslutnings-
myndighet?

– Vi er ikke helt i havn med å definere det nye DOGA. DOGA skal være en møteplass hvor design og arkitektur kommer i kontakt med mange deler av samfunnet. Men DOGA skal også bidra til å utvikle fagområdene og næringene. Det vi rent faktisk har gjort frem til nå, er å rigge til en struktur i organisasjonen der fagfeltet arkitektur står på lik linje med design. Det er grunnleggende.

Ugelstad forteller at DOGA ikke skal stille seg i sentrum av bransjen, men bli et senter som aktiviserer bransjen.
 

 – Vi skal være et senter med mye fagkompetanse. Det å være kompetent innebærer ikke nødvendigvis at vi alltid sitter på all kompetansen selv, men at vi evner å koble sammen riktig kompetanse for å løse de utfordringene vi står overfor.

Rådgiver og lobbyist

– Kan du gi et helt konkret eksempel på hva dere skal gjøre?

– Vi skal være gode rådgivere i forkant av beslutningene. Et eksempel er at vi har en industrimelding på trappene, der myndighetene ser på hvordan vi skal omstille industrien til det som gjerne kalles «industri 4.0». DOGA skal bidra med innhold til industrimeldingen på et tidlig tidspunkt, forklarer Ugelstad.

– Ved å involvere bransjen, setter vi både design og arkitektur på den politiske agendaen, samtidig som vi sørger for bedre rammevilkår for bransjen, og at departementet får aktuell og relevant informasjon fra feltet.
 

  – Hva med grenseovergangene mot NAL? DOGAs nye fagdirektør for arkitektur, Tor Inge Hjemdal, arbeidet tidligere i Norske arkitekters landsforbund. Tar han med seg sin gamle stillingsbeskrivelse til DOGA?

– NAL og DOGA har forskjellige roller og oppgaver. Vi er en stiftelse med tilskudd fra næringsdepartementet, og skal sørge for utvikling og innovasjon i samfunnet ved hjelp av design og arkitektur. NAL er en meget viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Vår nye fagdirektør vet jo nettopp hvordan vi kan samarbeide med NAL. I det politiske arbeidet kan vi trekke på hverandre, forteller Ugelstad. 
   

Ikke lenger en vaktbikkje

– Vil du og DOGA ha en stemme i den offentlige samfunnsdebatten?

– Ja, jeg mener vi skal ha det! Men kanskje ikke en sånn «Butenschønsk vaktbikkje»-rolle. Og det har vel noe med samtiden å gjøre. Vi skal være synlige. Framfor alt handler det om å vise lederskap i den omstillingen Norge skal gjennom: Fra oljenasjon, til en nasjon som står på mange bærekraftige bein. Et svært viktig element i omstillingen er hvordan vi utvikler byene fremover. Her har DOGA en stor oppgave.
 

– Enn konsulentaktiviteten, fortsetter den?

– Konsulentrollen, som primært ble praktisert av Norsk Designråd, er historie. DOGA skal jobbe annerledes. Vi må sørge for at våre prosjekter kan bidra til systemisk endring – ikke kun hjelpe enkeltbedrifter. Våre arbeidsmetoder springer gjerne ut fra pilotprosjekter, prosjekter som danner grunnlag for nettverk, workshops, utstillinger og konferanser.  
 

– Så hva er Nye DOGAs drømmeprosjekt?

– Et drømmeprosjekt kunne være «Den nye byen!». Vi brenner for god byutvikling. Vi arbeider nå med flere pilotprosjekter hvor byen er vår innovasjonsplattform. Prosjektene spenner fra innbyggerinvolvering til levende bysentra. Vi planlegger akkurat nå en stor utstilling høsten 2017, Reprogramming the City, hvor vi skal jobbe med nettopp reprogrammering av norske byer. Dette er en satsing som inkluderer alt fra kompetanseheving i pilotprosjekter til kunnskapsspredning og politisk rådgivning. 

– Alle er formidlere

– Kan man si at kommunikasjonen blir det aller viktigste i det nye DOGA?

– Det produseres faglig innhold på DOGA, men kommunikasjon er en av nøkkeloppgavene. Det vi skal kommunisere, er en kombinasjon av egen og andres kunnskap – og ikke minst resultatene av de prosessene vi fasiliterer. Alle i DOGA er jo egentlig formidlere.
 

– Og for å oppsummere, dere bedriver primært kommunikasjon mot en helt bestemt målgruppe?

– Det blir jo ingen tradisjonell publikumsformidling. Selvsagt skal en utstilling være tilgjengelig for publikum. Slik sett vil ikke publikum oppleve en endring. Vi skal kommunisere og bevisstgjøre våre omgivelser om fagenes innhold og relevans. Og det er ikke bare lett. Ta Oslo arkitekturtriennale. Det er tematisk en veldig smal utstilling. Formålet og ønsket er at den skal kunne være bredt tilgjengelig, sier Ugelstad.

Verden er annerledes

– Men et generelt publikum er ikke vår hovedmålgruppe nå, det er det ikke. Ikke på samme måte som det var for Norsk Form. Verden er annerledes i dag enn for 25 år siden. Utrolig mange flere har interesse for
og kan mer om arkitektur og design. Det gir oss muligheten til å drive publikumsrettede aktiviteter, som også vil være aktuelle for bransjen, på en annen måte enn tidligere. 
 

– Men det er fortsatt etablerte utøvere, beslutningstakere, bedriftsledere og myndighetspersoner som er hovedmålgruppen for den delen av aktiviteten som ikke er åpen for publikum.  

DOGA skal bli en møteplass for etablerte utøvere, beslutningstakere, bedriftsledere og myndighetspersoner. Foto: Ingebjørg Semb

3 om nye DOGA

Karianne Bjellås Gilje var programsjef i Norsk Form fra 2011, og i samme stilling for det fusjonerte DogA fra 2014 til sommeren 2015.

Jeg ønsket at senteret skulle fortsette den positive utviklingen, med faglig sterke og allment tilgjengelige utstillinger, debatter og aktiviteter. Vi hadde opplevd en formidabel publikumsvekst, både av utøvere og bransjen, og et bredt, allment publikum. Jeg tror nå som før at DogA bør henvende seg både til bransjen og til allment interesserte borgere, og bruke senteret aktivt gjennom utstillinger, arrangementer og annen aktivitet for å løfte fagfeltene.
 

Byutvikling, arkitektur og design bør jo ha borgerens og brukerens beste i sentrum, og da er det et
merkelig signal om et nasjonalt senter for design og arkitektur gjør seg selv irrelevant ved å være utydelig på innhold og målgrupper. DogA kan for eksempel hente inspirasjon i Dansk arkitektursenters strategi, med et bredt borgerrettet spor og et spisset profesjonsspor, med nettopp bredt anlagte utstillinger som en kjerneaktivitet. I oppdraget sitt uklart.

Ole Gustavsen er rektor ved AHO.
 

Vi er først og fremst svært glade for at Trude Gomnæs Ugelstad er tilsatt som ny DogA-leder, og at de ser ut til å ha fått på plass en god og sterk organisasjon rundt henne.  At hun er søkende i forhold til hva DogA skal være og for hvem, tar jeg som et positivt tegn, og jeg er sikker på at dette vil falle på plass når hun og de får litt mer tid på seg. 
 

At det nå er en bedre balanse mellom arkitektur og design, tror jeg er både samlende og riktig i forhold til hvilken posisjon hun og hennes stab ønsker og evner å ta fremover. DogA har en stolt historie å ta vare på og som må forvaltes klokt – samtidig er det viktig å møte nye utfordringer og behov som etablerte utøvere, beslutningstagere, bedriftsledere og myndighetspersoner har.  AHO ønsker DogA lykke til og ønsker å samarbeide og støtte der vi kan.

Andreas Vaa Bermann er avdelingsdirektør, avdeling for områdeutvikling, i plan- og bygningsetaten og tidligere Norsk Form-direktør.

Bak sammenslåingen til DOGA lå erkjennelsen at for å møte framtiden best mulig, kunne et nytt DOGA bli en sterkere og tydeligere institusjon i formidlingen av design og arkitektur i et samfunnsmessig perspektiv. Overfor næringsliv, politisk, overfor beslutningstakere og offentlig forvaltning og overfor befolkningen.

DOGAs formålsparagraf sier at de skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet ellers. Da er formidling og påvirkning viktig, i mange kanaler og på flere måter enn primært å være en fasilitator og et talerør for andre. 
 

DOGA lanserte en strategi for et år siden, men jeg kan enda ikke se at den har fått en nødvendig konkretisering. Etter to år mangler fortsatt tydelig visjon, strategi og handling. Jeg ble positivt overrasket da Trude Glomnæs Ugelstad tiltrådte som ny direktør, og følger entusiastisk med på den videre utviklingen, og ser spent frem til å se den endelige strategien når den er på plass.